Kommunale og politiske prosesser for idretts- og nærmiljøanlegg

Kommuner må i løpet av det første året etter valgperioden utarbeide en kommunal planstrategi. Den kommunale planstrategien er et overordnet styringsdokument for kommunen som bestemmer om den kommunale planen skal revideres eller ikke, eventuelt hvilke deler av den som skal jobbes med [3]. Kommuneplanen inneholder en samfunnsdel og en arealdel. Disse delplanene kan igjen være bygd opp av flere delplaner fordelt på henholdsvis tematikk eller geografiske områder [3].

Kommuneplanens samfunnsdel

Kommuneplanens samfunnsdel er det overordnede styringsdokumentet i kommunen og definerer kommunens mål og strategi for utviklingen de nærmeste årene. Planen skal inneholde alternative strategier for samfunnsutvikling og gi grunnlaget for arealprioriteringer som detaljeres i arealdelen av kommuneplanen. Kommuneplanens samfunnsdel kan ha delplaner for ulike virksomhetsområder [3].

Kommuneplanens samfunnsdel skal ha en handlingsdel som viser hvordan planen skal følges opp. Handlingsdelen skal ha et fireårig perspektiv og revideres årlig. Handlingsplanen skal si noe om det økonomiske handlingsrommet og prioriteringene kommunen ønsker å gjøre i et kortsiktig perspektiv for å nå målene i samfunnsdelen.
Kommuneplanens samfunnsdel er overordnet og omfavner alle de ulike sektorene i kommunens arbeid uten å gå spesifikt inn på målsetning og konkretisering i hver sektor. Regjeringen anbefaler kommuner å lage egne temaplaner for ulike sektorer, blant annet idrett og friluftsliv [4]. Mange kommuner har derfor en egen temaplan for idrett og friluftsliv.

Plan for idrett og friluftsliv

Hvis den aktuelle kommunen har en plan for idrett og friluftsliv, vil dette være det overordnede strategiske dokumentet som er relevant for utbyggere av idretts- og nærmiljøanlegg. En slik tematisk plan utarbeides i henhold til det samme regelverket som kommuneplanens samfunnsdel og legger vekt på mange av de samme punktene, bare mer konkretisert. Planen for idrett- og friluftsliv er det viktigste strategiske dokumentet for anleggsprosjekter. For å få politisk støtte til prosjektet bør man kunne knytte sitt prosjekt opp mot målene og føringene i denne planen.

Kommunedelplanene vil også ha en handlingsdel. Handlingsdelen av en delplan for idrett- og friluftsliv vil gjerne gå spesifikt på hvilke idretts- og nærmiljøanlegg som skal prioriteres det kommende året. Å få inn anleggsprosjektet sitt i handlingsdelen av denne planen er viktig for å få administrativ og økonomisk støtte. For å kunne søke om tilskudd fra spillemidlene, er det for de fleste anleggstyper et krav om at anlegget skal være en del av en kommunal plan [5]. I noen kommuner betyr det at anlegget skal være nevnt i handlingsdelen av plan for idrett og friluftsliv.

Kommuneplanens arealdel

Kommuneplanens arealdel viderefører strategien for utvikling skissert i samfunnsdelen og legger overordnede føringer på hvilke arealbehov som må oppfylles for å realisere målene i samfunnsdelen. Arealdelen inneholder en planbeskrivelse med bestemmelser for bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser for hele kommunens areal. Planbeskrivelsen skal skisseres i et plankart som viser arealformålet til de ulike områdene. Arealformålene er juridisk bindene og legger sterke føringer for hva som kan bygges ut i kommunen. 
Arealplanen er viktig for utbyggere av idrettsanlegg siden den legger føringer for hva som kan bygges ut hvor. Tomt er en av de store utfordringene til idrettsanlegg, og det å kjenne til kommunens arealplan er et viktig første steg i arbeidet for å sikre tomt til anlegget. Kommunen kan utarbeide egne planer for delområdene i en by. Hvis dette er tilfellet bør det sees på anleggbrukernes geografiske tilknytning i byen, slik at man tilrettelegger mest mulig for brukernes behov i anlegget.

En reguleringsplan er en detaljert arealplan med bestemmelser og beskrivelser for bruk av arealet til det spesifikke planområdet. Reguleringsplaner vedtas av kommunestyret og er bindene for fremtidig arealbruk [6]. Alle områder i Norge har en gjeldende reguleringsplan, og omregulering av gjeldende planer kan utarbeides etter godkjenning av den kommunale planmyndigheten.

Byggesøknader som er i tråd med gjeldene reguleringsplaner skal godkjennes. For de som ønsker å bygge idretts- eller nærmiljøanlegg er en vedtatt reguleringsplan det viktigste steget for å anskaffe tomt til anlegget.

Reguleringsplaner kan enten være detaljerte eller overordnede. Detaljreguleringer inneholder gjennomføringsplaner for bygg- og anlegg, flerbruk eller vern og konkretiserer kommuneplanens arealdel eller en områderegulering. Detaljregulering må utarbeides av fagpersoner, men kan fremmes av hvem som helst for kommunen. 

Områdereguleringer viser arealdisponering og sammenhenger mellom bruken over et større område og er mer strategisk utarbeidet enn detaljreguleringer. Kommunen utarbeider områdereguleringer, men planarbeidet kan gjøres sammen med private aktører [6]. Figur 1 viser sammenhengen mellom de ulike kommunale planene som er beskrevet.

Alle idrettslag skal være tilsluttet et idrettsråd. Idrettsråd skal styrke de lokale rammevilkårene og arbeide politisk for idretten opp mot kommunale myndigheter. Idrettsrådet skal gjøre dette gjennom å dokumentere og synliggjøre idrettens omfang lokalt samt prioritere idrettslagenes behov [7]. 

Idrettsrådet bør være idrettslagets viktigste politiske samarbeidspartner i anleggsprosjekter. Idrettsrådet skal ha et tett samarbeid med kommunen og bør kjenne godt til de politiske prosessene et anleggsprosjekt må gjennom, samt hvordan det bør legges frem for å få mest mulig støtte [7]. Hvordan det fungerer i praksis varierer rundt om i landet, og teksten under tar utgangspunkt i at idrettsrådet fungerer som beskrevet i NIFs lov.

Som ansvarlig for idretten lokalt kjenner idrettsrådet til anleggene i nærområdet. Dette kan være nyttig for å vise idrettslag at et nytt anlegg ikke nødvendigvis er eneste måten å løse behovet på, men at leie eller sambruk også kan gi den ønskede effekten. Tidlig involvering av idrettsråd kan dermed spare idrettslag for ekstra arbeid og investeringer som kan løses på bedre måter.

Idrettsrådet er et organ av og for idretten. Møter og bruk av idrettsrådet innebærer ingen utgift for idrettslaget. Kompetansen og veiledningen fra idrettsrådet er gratis og bør brukes for alt den er verdt.

Idretts- eller nærmiljøanlegg er bygg- og anleggsprosjekt som må følge det kommunale plansystemet i henhold til plan- og bygningsloven. I tillegg må prosjektene som er avhengige av spillemidler eller støtte fra kommunen i forbindelse med tomt eller midler også ha en god dialog med avdelingen i kommunen som arbeider med idrett (idrettsavdelingen), og ofte også idrettsrådet det er sluttet til.

Anlegg i kommunale planer

For å få tildelt spillemidler kreves det som regel at anlegget skal være nevnt i en kommunal plan. For å få til dette er en innmelding av behovet for et anlegg til idrettsavdelingen essensielt. Den kommunale enheten har gjerne mer oversikt over de kommunale planene. Et tidlig samarbeid med idrettsavdelingen vil derfor være nyttig for å få hjelp til det kommunale arbeidet som kommer senere i prosjektet.

Planen for idrett og friluftsliv utarbeides av idrettsavdelingen før den behandles politisk i kommunen. I mange kommuner vil idrettsrådets prioriteringsliste ligge til grunn for kommunens forslag til prioritering. Avhengig av idrettsrådets rolle i den enkelte kommune, vil rådet også normalt komme med kommentar til innstillingen som sendes med til den politiske behandlingen. Der det gjelder er det derfor viktig å samarbeide med idrettsrådet, for å styrke prosjektets posisjon i kommunen og sikre flertall for planarbeidet.

Idrettens prioriteringsliste

Idrettsrådet skal prioritere anleggsbehovene til idrettslag før politisk behandling. Dette gjøres gjennom idrettsrådets prioriteringsliste, som normalt revideres årlig [8]. Høy prioritering på denne listen bedrer muligheten for politisk støtte til anlegget betraktelig. For å prioriteres må behovet for anlegget forankres i idrettslaget og relevante særforbund/særkretser for anlegget. 
Føringene for idrettens prioriteringsliste bestemmes normalt på idrettsrådets årsmøte. Føringene er gjerne overordnede, og dialog med idrettsråd og særkrets/særforbund i forkant av behandlingen av prioriteringslisten bør gjøres for å bedre sjansene for at prosjektet prioriteres høyt.

Første kontakt

Etter at det er kartlagt og kvantifisert behov for et nytt anlegg bør det startes en dialog med det lokale idrettsrådet og idrettsavdelingen i kommunen. Hensikten med dialogen på dette tidspunktet er å få anlegget inn i idrettsrådets/kommunens prioriteringsliste og kommunens handlingsdel av kommunedelplanen for idrett. Ved å bevisstgjøre idrettsavdelingen/idrettsrådet om behovet kan de jobbe videre med prosjektet i møte med politikere, samt at idrettslaget kan få tips til veien videre.

På dette tidspunktet er ikke prosjektet særlig konkretisert, og det kan virke litt vagt og unødvendig å skulle ta et møte med så lite grunnlag for prosjektet. Likevel anbefales dette, ettersom en tidlig dialog vil gjøre det lettere å finne gode løsninger på tvers av idrettslag og kommune, hvilket gir bedre effekt og bedre anlegg.

Andre kontakt

Når prosjektet er mer konkretisert og det skal utarbeides konkrete planer for hvordan behovet til idrettslaget skal fylles må idrettsavdelingen/idrettsrådet involveres i større grad. Målet på dette tidspunktet er å få godkjent oppstart av reguleringsplanarbeid. Prosjektet bør da ha sett seg ut en tomt som kan tilfredsstille de kravene anlegget må oppfylle.

Prosjektet som fremmes for prioriteringslista vil nå være mye mer konkret og bør prioriteres så høyt at det blir en politisk bestilling om at det skal reguleres. Prioriteringslista til kommunen ligger til grunn for kommunale beslutninger, og denne listen kan være basert på idrettsrådets prioriteringsliste.

Politiske beslutninger

Det viktigste politiske punktet som markerer videreføring, konkretisering og investering i et anleggsprosjekt er oppstart av reguleringsplanarbeid. Detaljreguleringen må gjennomføres av fagkyndige, og koster gjerne penger. Men ved å få muligheten til å starte dette arbeidet har man også fått muligheten til å konkretisere prosjektet.

Den andre politiske beslutningen som er relevant, er behandlingen av reguleringsplan. Dette foregår i to omganger, der man først vurderer om det skal legges ut på høring, og så om planen skal godkjennes. Hvis detaljreguleringen godkjennes på andregangsbehandlingen har idrettslaget i realiteten den planen og tomten som trengs for å starte å bygge anlegget.

Kommunen er den lokale myndigheten og bestemmer hva som kan bygges hvor i Norge, innen en viss størrelse. For de fleste idretts- og nærmiljøanlegg er kommunen planmyndighet og bestemmer dermed hva som kan bygges. Kommunen er og ofte en viktig bidragsyter økonomisk og organisatorisk.

Kommunale finansieringsmuligheter

Kommuner har ulike muligheter for økonomisk bistand og tilskudd til anleggsprosjekter. Det viktigste rådet når det kommer til kommunal finansiering er derfor å ta kontakt med idrettsavdelingen i din kommune og høre hvilke muligheter de har lokalt. Likevel vil vi trekke frem noen mer eller mindre vanlige finansieringsmuligheter:

• Forskuttering av spillemidler. Spillemidler tar normalt en del tid før de blir utbetalt til anleggsbyggere. Mange kommuner gir derfor utbyggere tilbud om lån med lav eller ingen rente slik at anlegget kan realiseres.

• Kommunal lånegaranti. Mange kommuner kan gi anleggsprosjekter en form for lånegaranti slik at utbygger kan få et mer gunstig lån av banken.

• Leie av lokaler til skolebruk. Mange kommuner inngår avtaler med idrettslag som bygger ut anlegg i nærheten av skoler for å kunne bruke til undervisningsformål.

• Driftstilskudd. Noen kommuner har egne tilskuddsordninger for å støtte drift av private idrettsanlegg.

• Kommunale tilskudd til bygging. For idrettsanlegg som er samarbeid mellom flere idrettslag og skal oppfylle et behov på tvers av idretten i kommunen gir noen kommuner direkte tilskudd til utbygging av anlegget.

Organisatorisk bistand

De fleste kommuner i Norge har en enhet eller noen ansatte som har spesifikt ansvar for idrett og aktivitet i kommunen. Disse kan bistå organisatorisk som rådgivere i planprosessen, med spesielt fokus på plan og byggesak, samt veiledning i det byråkratiske systemet. Spillemiddelsøknader og søknad på tilskuddsordninger er også viktige organisatoriske prosesser som enheten kan hjelpe private utbyggere med.

Mange kommuner har også erfaring med drift av egne anlegg og kan hjelpe med å planlegge drift og anslå driftskostnader for anlegg.

Selv om kommunen kan bistå organisatorisk og økonomisk er det viktig for idrettslag å vite at kommuneadministrasjonen jobber ut ifra politiske bestillinger. Idrettsrådet er det organet som skal arbeide politisk opp mot kommuner på vegne av idretten, og bør derfor brukes så mye som mulig for å få organisatorisk og økonomisk bistand fra kommunen.

[1]: Meld. St. 26 2012 «Den norske idrettsmodellen», s. 57

[2]: https://www.regjeringen.no/no/tema/plan-bygg-og-eiendom/plan_bygningsloven/planlegging/plansystem_prosess/kommunale_planoppgaver/id2836162/

[3]: https://www.regjeringen.no/no/tema/plan-bygg-og-eiendom/plan--og-bygningsloven/plan/plansystem-prosess/kommunale-planoppgaver/id2836162/

[4]: https://www.regjeringen.no/contentassets/493007ab4f9349a295a34982f77173ec/t-1492.pdf  s.27

[5]: Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2021 s.14 https://www.regjeringen.no/contentassets/891491c8582b457fba022904cd161755/bestemmelser-om-tilskudd-til-anlegg-for-idrett-og-fysisk-aktivitet-2021.pdf

[6]: https://www.regjeringen.no/no/tema/plan-bygg-og-eiendom/plan--og-bygningsloven/plan/plansystem-prosess/kommunale-planoppgaver/id2836162/

[7]: NIFs lov kapittel 8 https://www.idrettsforbundet.no/contentassets/ac14652a14514311aac66711f6f023d5/nifs-lov-med-endringer-med-umiddelbar-ikrafttredelse-vedtatt-pa-idrettstinget-2021.pdf

[8]: Idretten skal!, anlegg s.17 https://www.idrettsforbundet.no/contentassets/8f4dff2b14054a048fbf7c12d8133a30/idretten-skal_anlegg-2019-2023---endelig-utgave.pdf