Delphimetoden for idretts- og nærmiljøanlegg

Policy Delphi for idretts- og nærmiljøanlegg

Ved å lage forslag til problemer og løsninger kan man sende ut en innledende spørreundersøkelse der brukere eller medlemmer oppfordres til å skrive hva de har behov for og kort beskrive hvorfor de har behov for akuratt dette. Innspillene kan deretter samles til konkrete behov.

En ny runde med spørreundersøkelser kan brukes for å få medlemmene til å se hele behovet og vurdere hvor viktig behovet egentlig er. I denne runden bør behovet tallfestes eller prioriteres på en skala, f.eks. fra veldig viktig (1) til helt uviktig (4). Dette gjør det enkelt å sammenligne hvor viktig de ulike delene av anlegget er totalt sett for medlemsmassen. Prosessen kan gjentas flere ganger hvis man trenger enda større prioritering fra medlemmene.

Eksempel på prosess

Steg 1

En kommune har vært gjennom en kommunesammenslåing som gjør at presset på treningstid i kommunale haller har blitt større. En lokal håndballklubb leier treningstid av kommunen, men har fått redusert treningstid de siste årene på grunn av dette. Første steg i prosessen er da å formulere problemet:

• Er problemet kommunesammenslåingen, at klubben har mistet treningstid, at klubben har for lite tid til å spille kamp i helgene eller at det har blitt flere medlemmer som ønsker å spille håndball og at en utvidelse av tilbudet trengs?

Steg 2

Anta at håndballklubben formulerer problemet som "Klubben har fått mindre treningstid de siste to årene, og kan ikke lengre opprettholde treningstilbudet til barn og unge i bydelen." Det kan deretter utarbeides ulike løsningsforslag av styret i idrettslaget. Styret kommer opp med forslagene:

• Bygge en egen flerbrukshall med én hallflate som tilfredsstiller nasjonale krav til kamper på seniornivå (forslag a)
• Spørre den rivaliserende klubben i byen om de kan leie treningstiden i den hallen (forslag b)
• Redusere antall lag for de over 15 år gjennom uttakstreninger der de beste får plass på lagene (forslag c)

Steg 3

Styret bestemmer seg deretter for å sende ut et spørreskjema til medlemmene der de viser frem problemstillingen de har konkretisert og ber alle ta stilling til de ulike løsningsforslagene (a-c). Styret bruker en skala fra 1-4 der 1 er veldig for og 4 er veldig mot. I tillegg kan alle som svarer begrunne hvorfor de mener det de gjør.

Steg 4

Styret diskuterer deretter svarene på spørreundersøkelsen. De ser umiddelbart at forslag c møter mye motstand og at få er helt eller delvis for det alternativet. Forslag a og b er begge delvis polarisert med mye for og en del imot. Styret ser at forslag a blir kommentert som veldig dyr av motstanderne, mens tilhengerne mener dette gir den mest stabile fremtiden. Forslag b møter motstand fra de som har stor tilhørighet til klubben der rivaliseringen til naboen står sterkt, men stor støtte fra medlemmer som opplever at en økt utgift kan være vanskelig å betale i fremtiden.

Steg 5

Styret samler de ulike argumentene og synspunktene, og samler lignende argumenter og meninger slik at disse kan sendes til medlemmene. Argumentene og hvilken "score" hver løsning har fått sendes deretter tilbake til respondentene. Denne gangen skal brukerne si i hvilken grad de er enig eller ikke i hverandres argumenter og kan igjen gi en kort forklaring på hvorfor eller hvorfor ikke. I tillegg vil spørreundersøkelsen igjen be respondentene ta stilling til forslag a-c.

Steg 6

Til slutt ser styret hvordan meningene og oppslutningen om de ulike løsningene har endret seg i den siste undersøkelsen. For eksempel kan rivaliseringen som hindret forslag b i utgangspunktet blitt myket opp noe ved at man har sett andre fremme argumenter som kostnadseffektivitet.

Kommentar

Dette er et mindre komplekst eksempel som viser hvordan et idrettslag kan gå frem for å dekke behovet for mer treningstid. I eksemplet gir ikke idrettslaget respondentene mulighet til å foreslå egne muligheter for å løse behovet for mer treningstid. Dette kan være aktuelt for å få forslag til flere løsninger enn styret selv klarer å utarbeide. Styret kan også gjerne kombinere den siste runden med spørreundersøkelser med en workshop der man diskuterer og vurderer de ulike mulighetene med utgangspunkt i meningene som er funnet.

Hvis idrettslaget skulle skilt behov og ønsker, kunne problemstillingen vært formulert som «Hvor mye treningstid trenger klubben?». Deretter kunne brukerne meldt inn behov, før man etterprøvde de gjennom spørreundersøkelser der man belyser at det vil kreve økt reisetid hvis det skal leies tid i andre haller, økt medlemskontingent hvis man vil bygge egen hall, etc.