Centrum för Idrottsforskning, CIF, har på oppdrag fra regjeringen gjennomført en analyse av eksistens og behov for idrettsanlegg og utemiljøer. Formålet er å avdekke om hvorvidt det finnes noen felles strategi for bygging av idrettsanelgg, samt gi en dybdeanalse om hvilke behov som foreligger for idrettsanlegg i Sverige.
I alle Sveriges kommuner foreligger det til stadighet spørsmål om hvilke interesser og behov som ligger til grunn for et idrettsanlegg, og om kommunen har nok areal for idrett og helsefremmende fysisk aktivitet. Av den grunn har CIF utarbeidet en omfangsrik rapport for å gi den svenske regjeringen et svar på nettopp dette, bestående av syv selvstendige delkapitler. Alle delene av rapporten tar for seg ulike deler av problemstillingen knyttet til behov og eksistens for idrettsanlegg.
Under kan du lese en kort introduksjon til de ulike delene, samt at de alle kan lastes ned via Idrottsanläggningar - i dag och i morgon på CIFs nettsider.
Idrettsanlegg - i dag og i morgen
En antologi over anlegg og areal for sport og fysisk aktivitet
Den organiserte idretten i Sverige har i flere år argumentert for at det ikke finnes tilstrekkelig med idrettsanlegg i forhold til den økende befolkningsveksten, og at mange eksisterende idrettshaller er nedslitte. Av den grunn jobbes det stadig med å etablere nye anlegg, særlig i befolkningstette områder hvor idretten til stadighet blir bortprioritert til fordel for bygging av privatboliger. Rapporten problematiserer det overnevnte, samt gjør rede for de behov som bør være tilstede for en eventuell realisering av et idrettsanlegg.
På tide å tenke nytt om plasser for idrett og fysisk aktivitet
I en rekke Svenske kommuner har det vært en pågående trend der idrettsareal bygges for flerbruk, med multifunksjonelle løsninger for leken og spontan bruk. Bakgrunnen for trenden er å gjøre anleggene mer bærekraftige med tanke på å forsvare kostnaden ved anleggene, samt legge til rette for at flere anlegg kan huse ulike idretter samtidig. Samtidig som det bygges multifunksjonelle idrettshaller, påpeker idretten selv at det fortsatt er behov for spesialiserte anlegg. Denne delen tar for seg dilemmaet mellom flerbruk og spesifisert bruk, samt utreder spørsmålet angående tilgjengelighet og samarbeid mellom idrett, kommune og stat.
Idrettsanlegg og kommuner
Det er kommunalt vedtatte prioriteringer som ligger bak økonomisk støtte til idrettslag og anlegg knyttet til idrett. I Sverige er satsing på innbyggernes idretts- og treningsvaner på fritiden noe kommunen selv kan velge å prioritere, herunder i hvilken grad de vil bevilge penger til dette. Dette delkapittelet gir en oversikt over anlegg som finnes i Svenske kommuner, og viser eksempler på muligheter for å analysere i hvilken grad anleggene dekker det lokale behovet. Delkapittelet tar også for seg om ulike anlegg er verdt investeringen.
Danske idrettsplasser i forandring
Idrettsanlegg får en stor del av den offentlige støtten til breddeidrett i Danmark, der landets 98 kommuner bruker rundt 5,3 milliarder danske kroner i året på idrett. Størstedelen av disse pengene, om lag 70–80 prosent, har historisk gått til drift og etablering av idrettsanlegg, der anleggene så stilles til disposisjon for idrettsforeninger og skoler. I dette kapittelet diskuteres offentlig byggepolitikk med spesielt søkelys på kommunenes ansvar og forvaltning av idrettsanlegg. Fra at kommunene for det meste har fokusert på stille fasiliteter til disposisjon for idrettsforeninger og skoler, diskuteres det i dette kapittelet om kommunene også skal ta mer ansvar for selve forvaltningen av dem.
Framtidens idrettshall
Sverige står ovenfor et stort behov for flere idrettsanlegg de neste årene, der mangelen på anlegg i mange befolkningstette områder begrenser mulighetene for deltagelse i den organiserte idretten. Dette delkapittelet tar for seg et mulig byggekonsept som skal gjøre det enklere og rimeligere å etablere flere haller.
Konseptet har ikke hatt som mål å definere et komplett konsept, men fokuserer heller på grunnleggende verdier og mål. Gjennom ulike funksjonsstudier beskrives det hvordan de grunnleggende faktorer kan implementeres i et bygd miljø. Konseptet beskriver flere ulike rom og funksjoner, men uten å foreslå en optimal kombinasjon av disse. Hensikten er i stedet å ivareta de lokale behovene i hvert enkelt prosjekt, og ha som mål å la så mange rom og funksjoner overlappe hverandre slik at multifunksjonalitet og volumeffektivitet oppnås, og dermed også kostnadseffektivitet.
Kunstige idrettsanlegg
I nyere tid har det stadig blitt mer oppmerksomhet angående idrett og miljø, der forskingen har avdekket hvordan anlegg og arrangementer påvirker miljøet. Det som imidlertid ikke har fått like mye oppmerksomhet er hvordan hvordan kunstige idrettsanlegg, som kunstsnøløyper, kunstgress, anlagte padleløyper, skøytebaner, innendørs skiløyper og bølgesurfinganlegg, påvirker menneskers forhold til miljømessig bærekraft. Studiene som er gjort på dette området handler ofte om hvordan selve byggingen av kunstige anlegg påvirker miljøet, men vi vet mindre om hva folk som beveger seg i disse landskapene tenker om idretten sin og dens miljøpåvirkning. Dette forsøker delkapittelet å undersøke og avdekke.
Idrettens vilkår og virkelighet
Å bevare, utvikle og skape nye bærekraftige og bærekraftige anlegg og idrettsmiljøer er viktig for utviklingen av hele idrettsbevegelsen, og til syvende og sist avgjørende for å oppnå de verdiene idretten skaper i samfunnet. Dette delkapittelet tar for seg de samfunnsmessige effektene som er knyttet til selve idrettsflatene, og hvorfor idrettsareal bør prioriteres. Nåtidens situasjon angående tilgjengelig areal vurderes og problematiseres også.
Les rapportene
Les mer om rapporten og delkapitlene via lenken under:
