Bugårdsparken i Sandefjord har i mange år kun hatt en utendørs kunstisflate. Nå er endelig ønsket om en ishall i parken oppfylt. Den utendørs isflaten har blitt bygd inn med tak og vegger, og resultert i en fullverdig treningshall (Bugården Ishall) med plass til 200 tilskuere. Ishallen er bygget i massivtre, godt isolert med høy grad av varmegjenvinning og fremstår som en moderne og energieffektiv ishall.
Sammendrag
Bugården ishall er resultatet av omtrent 30 år med planlegging og ønske om en ishall i Bugårdsparken. Det har inntil nylig kun eksistert en utendørs kunstisflate. Helt siden isflaten ble anlagt har det vært et sterkt ønske fra idretten å få et overbygg for å sikre mer stabil iskvalitet og sesongvarighet.
Dagens ishall, som er bygget over den eksisterende isflaten, er blitt en god treningshall med ca. 200 publikumsplasser i tillegg til sosiale rom som kan disponeres til andre arrangement i tilknytting til de ulike idrettene.
Arena etter norske forhold
Treningsarenaer av dette formatet har vanligvis blitt bygd med liten til ingen ventilasjon og isolasjon. I norsk kystklima vil det være avfuktingsbehov, og tradisjonelt sett har løsningen vært å benytte avfuktingsteknologi basert på rotor-prinsippet. Avfuktingskapasiteten er god, men med svært høye driftskostnader. Ishallen er beregnet for å ha is gjennom hele året, og med helårsdrift er det nødvendig med helt andre tekniske og bygningsmessige løsninger for å ha et realistisk driftsbudsjett og en framtidsrettet klimaprofil. Eksisterende isflate og kuldetekniske anlegg beholdes, men de valgte løsningene for å komplettere ishallen er:
- Avfukterteknologi med varmepumpe og varmegjenvinner
- Ventilasjonsanlegg med oppvarming fra kondensatorkrets og varmegjenvinning for redusert kjølebehov
- Automatisert drift
- Massivtre i konstruksjonen, innenfor passivhusstandard
- Sedumtak
Redusert energibehov
Konseptet med massivtre og passivhusstandard på ishall er ikke bygd i Norge før, og Enova har gitt et tilskudd for å redusere merkostnader og risiko knyttet til dette. Uten tilskuddet fra Enova ville ikke ishallen hatt det konseptet og energiambisjonen den fikk nå.
Statistikk fra Senter for idrettsanlegg og teknologi ved NTNU (SIAT) viser at en ishall av denne størrelsen har et årlig energibehov på ca. 1,15 GWh. Dette prosjektet er beregnet å bruke ca. 0,34 GWh/år.
