Tiden etter korona-pandemien var preget av nedtur for norsk idrett. I 2023 snudde utviklingen, både i antall medlemmer og bidrag til anlegg! Les mer om disse endringene i norsk idrett i 2023 i denne artikkelen.
Idrett har alltid stått sterkt i Norge, der godt over hver femte nordmann er tilsluttet et organisert idrettslag. Nå er idrettens nøkkeltall for 2023 klare, og igjen øker antallet nye medlemmer i idretten.
Dette skriver Norges idrettsforbund i sin nøkkeltallsrapport for 2023.
Antallet medlemskap i ordinære idrettslag steg med 30 000 i 2023, til 1 862 007 medlemmer. Begge kjønn hadde en økning i alle aldersgrupper.
Antall aktive medlemskap har økt enda mer, med 64 000 nye aktive siste år, noe som bekrefter at trenden har snudd etter nedgangen under koronaperioden.
Dette er den største veksten siden 2017.
Fotball, golf og håndball er de tre største grenene totalt, førstnevnte med over 380 000 aktive og de to andre med over henholdsvis 135 000 og 134 000 aktive. Fotball og håndball er de aller største grenene blant barn og ungdom i alderen 6–19 år. Over 365 000 barn og unge er rapportert inn på disse to grenene i 2023.
Investeringer på 46 milliarder
Med 1,8 millioner medlemmer i norsk idrett, sier det seg selv at idretten skaper betydelige verdier gjennom dugnad, aktivitet og bevilgninger.
Samfunnet brukte 46 milliarder kroner på å tilrettelegge for og gjennomføre idrettsaktiviteter i 2023. Av dette er 5 milliarder fra staten (inkludert spillemidler), 6 milliarder fra kommuner og fylkeskommuner og 35 milliarder fra idretten selv, inkludert verdien av dugnad.
Dette er en økning på 4 milliarder fra 2022.
Det pengemessige bidraget var på 27 milliarder kroner, mens idrettens dugnadsinnsats er verdsatt til 19 milliarder kroner.
Tallene fordeler seg som følger:
| 2022 | 2023 | Endring | Prosentandel 2023 | |
|---|---|---|---|---|
| Momskompensasjon for varer og tjenester | 715 849 000 | 885 751 000 | 169 902 000 | 17 % |
| Mva.kompensasjon ved bygging av idrettsanlegg | 343 506 000 | 361 561 000 | 18 055 000 | 7 % |
| Idrettstiltak | 64 675 000 | 35 080 000 | -29 595 000 | 1 % |
| Strømstøtte til idretten (inkl. gass) | 141 800 000 | 43 277 000 | -98 523 000 | 1 % |
| Koronastøtte til idretten | 56 319 000 | 0 | -56 319 000 | 0 % |
| Norsk Tipping; Spillemidler til idrettsformål | 3 292 723 000 | 3 434 796 000 | 142 073 000 | 66 % |
| Norsk Tipping; Grasrot og Belago | 414 900 000 | 421 950 000 | 7 050 000 | 8 % |
| Statens bidrag, inkl. spillinntekter | 5 029 772 000 | 5 182 415 000 | 152 643 000 | 100 % |
Mer dugnadsarbeid
Svært mange norske anlegg, samt aktivitet, er realisert på grunn av frivillig innsats og dugnad, noe som inngår i de 35 milliardene som idretten selv bidrar med i totalregnskapet.
Verdien av dugnad utgjør 19 milliarder kroner.
Idrettens totalbidrag har økt med 3,4 milliarder kroner sammenlignet med 2022, noe som tilsvarer en økning på 11 prosent. 1,6 milliarder kommer fra økt dugnadsinnsats, mens idrettens pengemessige innsats har økt med 1,8 milliarder kroner utover økningen i tilskudd fra det offentlige.
Det er hyggelig lesning etter flere år med dalende dugnadsinnsats.
Slik beregnes dugnadstimer i rapporten
Dugnadsinnsatsen er beregnet ut fra antall årsverk som er oppgitt i satellittregnskapet for frivillige organisasjoner for 2018. 2018 er foreløpig det siste året dette regnskapet er utarbeidet for. I beregningen er det antatt at det er en konstant sammenheng mellom idrettens aktivitetstall og antall dugnadstimer. Det betyr at antall årsverk med dugnadsinnsats er redusert for 2022 og økt for 2023.
Det beregnede tallet på årsverk er multiplisert med en gjennomsnittlig lønnskostnad fra SSB- tabell 11419 for næring 93 Sports- og fritidsaktiviteter. For 2023 er månedslønnen oppgitt til 46 070, mot 43 700 kroner i 2022.
Idretten selv står for 76 % av kostnaden av å tilrettelegge for aktivitet - samt gjennomføring. Dette inkluderer dugnadsarbeid. Uten dugnadsarbeid ville denne andelen vært 58 % - hvilket understreker dugnadens rolle som nav i norsk idrett.
Generøse kommuner og fylkeskommuner.
6 milliarder av verdiene som pøses inn i norsk idrett kommer fra kommuner og fylker i det ganske land. Dette går til både bygging av anlegg, drift og bevilgninger til aktivitet.
Kommunale og fylkeskommunale bidrag er vist i tabellen nedenfor. Bidraget er en økning på 400 millioner fra 2022.
Det er verdt å notere seg at kommunene bidrar med 97 %, mens fylkene står for de resterende 3 %. Det henger sammen med at det først og fremst er kommunene som i de fleste tilfeller bidrar med støtte til bygging av idrettsanlegg.
| 2022 | 2023 | Endring | Prosentandel 2023 | |
|---|---|---|---|---|
| Fylkeskommunale driftsutgifter | 101 787 000 | 180 597 000 | 78 810 000 | 3 % |
| Kommunale driftstilskudd | 685 231 000 | 710 949 000 | 25 718 000 | 11 % |
| Kommunale driftsutgifter (eks. driftstilskudd) | 5 117 404 000 | 5 441 277 000 | 323 873 000 | 86 % |
| Bidrag fra kommuner og fylkeskommuner | 5 904 422 000 | 6 332 823 000 | 428 401 000 | 100 % |
Les mer
Du kan lese mer om funnene Norges Idrettsforbund har gjort i rapporten, som kan lastes ned via "Last ned eksternt"-menyen.
Rapporten er også tilgjengelig via denne lenken: Nøkkeltallsrapporten for norsk idrett 2023 - nif.no (publisert 1. oktober 2024)