Logo NTNU

Har gummigranulat kun en myk side?

Masteroppgave fra NTNU 2019

Denne masteroppgaven er en case-studie som omhandler utslipp av gummigranulat fra kunstgressbaner i Trøndelag. Oppgaven søker å besvare problemstillingen "I et politisk-/forvaltningsperspektiv; hva forårsaker granulatflukt fra kunstgressbaner som følgelig kan få konsekvenser for naturmiljøet?". Oppgavens formål er å kartlegge i hvor stor grad gummigranulat utgjør en fare for miljøet, årsaker til granulatutslipp og hvordan utslippet kan avverges.

Sammendrag

Bakgrunn

Stadig større fokus på helårsaktivitet i fotballen har ført til flere etableringer av kunstgressbaner. Det har medført økt bruk av gummigranulat og større behov for gode drifts- og vedlikeholdsrutiner for å unngå granulatutslipp.

Politiske strukturer avgjør hvilke beslutninger som blir tatt og hvilke tiltak som iverksettes. Beslutningene og tiltakene knyttes til maktfordelingen i forvaltningssystemet og hvordan ulike komponenter i systemet avgjør hvordan drifts- og vedlikeholdsarbeid gjennomføres. Det teoretiske rammeverket for å besvare dette ledes an av urban politisk økologi og governance som ser på forholdet mellom samfunn og natur, og politiske strukturer som former dette forholdet.

Metode

For å få innblikk i og forståelse av hvordan beslutninger blir tatt og på hvilket grunnlag, ses det på aktørers subjektive meninger vedrørende kunstgressforvaltning. For å fremme deres subjektive meninger ble det i datainnhentingen brukt kvalitativ forskningsmetodikk i form av semi-strukturert intervju. Aktørgruppene som diskuteres er offentlige myndigheter, idretten og private bedrifter. Alle har de ulike forventinger til bruk av gummigranulat, men et felles mål om en bærekraftig og miljørettet produksjon, bruk og avfallshåndtering av produktet.

Resultat og forslag på løsninger

Gummigranulat som miljøtrussel blir vurdert ut fra hvordan produktet produseres, brukes og behandles som avfall. Forskning viser at det foreløpig ikke finnes et bedre alternativ til innfyll i kunstgressbaner enn gummigranulat, og at problemstillingene rundt forvaltningen av fotballanlegg derfor må rettes mot tiltak som gjør bruk av gummigranulat miljømessig og økonomisk bærekraftig.

Løsninger som diskuteres er krav til drift og vedlikehold som skal holde granulatet på banen, og innovative løsninger som vil forlenge bildekkets livsløp og øke gummigranulatets ressurseffektivitet gjennom metabolske og sirkulære prosesser som åpner opp for økt bærekraft og nye økonomiske evalueringer.