Utgangspunktet for dette EiT-prosjektet var de høyaktuelle miljøutfordringene med mikroplast som ifyll i kunstgressbaner og behovet for miljøvennlige alternativer som bevarer underlagets funksjon. Studentgruppen har gjennomført en litteraturstudie og diskutert utfordringer og mulige løsninger.
Om Eksperter i Team og denne rapporten
Eksperter i Team (EiT) er et mastergrademne der studentene utvikler sin tverrfaglige samarbeidskompetanse. Emnet er obligatorisk for alle studenter på master- og profesjonsnivå ved NTNU. Studentene styrer selv problemstilling for oppgaven og besvarelse av denne, med noe veiledning.
I denne rapporten har studentene gjennomført en litteraturstudie og diskutert både utfordringer og mulige løsninger med miljøvennligere alternativer for kunstgressbaner.
Sammendrag
Bakgrunn og problemstilling
De fleste kunstgressbaner i Norge bruker gummigranulat som ifyll. Ifølge Miljødirektoratet havner over 1500 tonn gummigranulat fra kunstgressbaner i naturen hvert år, noe som gjør dette til den neste største kilden til utslipp av mikroplast i naturen. Nasjonalt har Miljødirektoratet jobbet med en forskrift som omhandler sikringstiltak for å redusere utslipp (vedtatt av regjeringen 7. april 2021) og internasjonalt vurderer EUs kjemikaliebyrå (ECHA) et mulig forbud mot bruken av gummigranulat i kunstgressbaner.
Dette har ført til et behov for alternative, bærekraftige ifyll som fortsatt bevarer egenskapene til kunstgressystemet. Siden et kunstgressystem består av flere funksjonelle lag er det viktig å vurdere hele systemet og ikke kun alternative ifyll isolert sett, og oppgavens problemstilling ble:
"Hvordan påvirkes oppbygningen av kunstgressystemet ved erstatning av standard gummigranulat?"
Utfordringer ved å balansere redusert plastbruk og tilfredsstillende funksjon
Ved bruk av løst ifyll i kunstgressbaner ser partikkelstørrelse ut til å påvirke tap av ifyllsdybde med bruk over tid (enten i form av svinn eller kompaktering av ifyll), der en svært homogen partikkelstørrelse sammenfaller med økt tap av ifyllsdybde. I kunstgressystemer der mye av dempefunksjonen ligger i ifyllet er tap av ifyllsdybde en viktig faktor for banens hardhet. Videre viser dempematter (til bruk under kunstgresset) med lavere tetthet mindre støtdemping, slik at både type og mengde materiale må vurderes for dempemattens funksjon.
Tap av ifyllsdybde sammenfaller også med lavere vridefriksjon. Fiberlengde virker ikke å påvirke vridefriksjon i nevneverdig grad, men fibertetthet har en effekt, der høyere tetthet gir mer friksjon. Dette må vurderes opp mot anbefalte grenser, slik at underlaget gir tilstrekkelig med friksjon, men ikke for mye.
Mulige løsninger for fremtidens kunstgressystemer
Å erstatte gummigranulat som ifyll vil gjøre at oppbygningen av hele systemet endrer seg dersom det alternative ifyllet ikke fullt ut gjenskaper egenskapene til gummigranulat. Enkelte dempematter tilfredsstiller standarder for støtdemping uten å bli satt i et fullverdig system, noe som antyder at det kan være mulig å lage kunstgressystemer der dempeegenskaper tilegnes dempematten alene og ikke ifyllet. Samtidig må ønsket friksjon opprettholdes gjennom rett kombinasjon av ifyllsegenskaper (materiale, partikkelstørrelse) og fibertetthet.
Lese oppgaven?
Prosjektoppgaven ligger i sin helhet i vedlegget. Studentgruppen har godkjent at godeidrettsanlegg.no publiserer den her.
