Dette verktøyet gir et innblikk i avfallshåndtering ved bygging og riving, samt i den daglige driften før, under og etter arrangementer.
Avfallshåndtering for idretts- og nærmiljøanlegg
«Det finnes ikke søppel mer» står det på hjemmesiden og kjøretøyene til Norsk Gjenvinning. Søppelavfall er morgendagens ressurser, og må av den grunn forvaltes riktig (Norsk Gjenvinning, 2016). Norsk Gjenvinning er ikke alene om dette budskapet, der en kan finne den samme oppfordringen hos ikke-kommersielle organisasjoner som Norges Idrettsforbund.
Miljøhåndboka for norsk idrett ble utarbeidet av Norges idrettsforbund i 2018, med intensjon om å være en nyttig og informerende kjørebok for bærekraftig utvikling i idretten. Håndboka har et eget kapittel som omhandler nettopp avfallshåndtering, hvilket beviser avfallshåndteringens viktige rolle for å sikre miljøet rundt oss. I idrettens miljøhåndbok beskrives de positive virkningene av god avfallshåndtering i idrettsanlegg, som blant annet innebærer reduserte miljøbelastninger, redusert forbruk og økt bevissthet for folk når det gjelder ressursbruk og miljøpåvirkning. God avfallshåndtering sender også ut gode signaler til alle brukere og besøkende av anlegget, og er en lettvint måte å ta vare på ressurser som kan gjenvinnes.
Avfallspyramiden
For å forstå hva god avfallshåndtering innebærer, er det et godt utgangspunkt å undersøke "avfallspyramiden" utarbeidet av opplysningsorganisasjonen LOOP, 2021. Avfallspyramiden kalles også avfallshierarkiet, og er vist på figur 1. Pyramidens formål er å få forbrukere til å ligge så høyt som mulig i pyramiden, hvor avfallsreduksjon er den høyeste prioriteringen. Dersom total mengde avfall i verden blir redusert, vil dette påvirke alle leddene i avfallshåndteringen til å bli mindre omfattende med lavere klimaavtrykk.
For å kunne redusere avfall, må en jobbe for å hindre at avfallet oppstår i utgangspunktet. Forbrukere, i denne sammenhengen anleggseiere, brukere og besøkende, har et stort ansvar og påvirkningspotensiale i den sammenheng, gjennom å velge løsninger som genererer mindre avfall. Forbrukerne har også et ansvar for at det som avfallet som oppstår av bruk, gjenbrukes eller gjenvinnes, slik at avfallet får nye bruksområder.
Avfallshåndtering i idretten kan ses i sammenheng med bygging, drift og riving av anlegg, i tillegg til planlegging og gjennomføring av arrangementer
Ved bygging og riving av anlegg
Idrettens anfall og FNs bærekraftsmål
I 2015 vedtok FN 17 bærekraftsmål som fungerer som en overordnet arbeidsplan for bærekraftig utvikling fram mot år 2030. Dette har bidratt til økt fokus på tilrettelegging for ombruk og resirkulering av materialer fra bygg og anlegg i Norge. God og ansvarlig avfallshåndtering kan kobles til mål nr.11: Bærekraftige byer og lokalsamfunn, og mål nr. 12: Ansvarlig forbruk og produksjon.
Det viktigste en kan gjøre for å redusere avfallsmengden i forbindelse med bygging og riving av idretts-anlegg, er å sette bevisste krav til materialer, oppbyggingsprinsipper og avfallshåndtering i utførelse. Dette bør avklares tidlig i prosessen med aktuelle prosjekterende og entreprenører, og helst være et viktig premiss under vurderingen av tilbud i anbudsprosessen. En viktig forutsetning for avfallsreduksjon i disse fasene er muligheten for å bruke materialene videre etter det har gjort sin jobb i idrettsanlegget. Store limtredragere er her et godt eksempel. Disse binder betydelige mengder CO2, og kan brukes videre i andre anlegg etter det opprinnelige anleggets levetid er utgått.
Velg byggematerialer etter miljøhensyn
Ved å etterstrebe enkle byggtekniske løsninger, som tillater demontering av materialer hver for seg uten videre behandling, er mye av jobben allerede gjort. Et eksempel på dette er å etterspørre løsninger hvor for eksempel tre ikke behandles med skadelige stoffer, slik som impregneringsveske, der det ikke er nødvendig, eller at det brukes skruer istedenfor lim når ting monteres sammen, slik at det enkelt kan monteres fra hverandre igjen. Dette letter på rivnings- og sorteringsarbeidet i sluttfasen.
I nyhetsartikkelen «Byggavfall som materialressurs» finnes det en tabelloversikt som viser hvordan ulike byggematerialer kan håndteres etter riving (FutureBuilt, 2021). I artikkelen framheves det også at materialvalg bør basere seg på CO2-utslipp og transportdistanse, i tillegg til håndteringsmetode etter riving.
I tabellen er for eksempel steinmaterialer å finne nederst på listen, sammen med andre materialer hvis normal praksis er å sende de til deponi etter riving. Dette er egentlig ikke nødvendig, da materialene har potensiale til å gjenbrukes direkte i nye bygg- og anlegg eller i renoveringsprosjekter. Problemet er at det i 2021 ikke et stort nok marked for dette i Norge.
Når byggearbeidet starter opp, bør det foreligge retningslinjer for avfallshåndtering i byggefasen. Dette er entreprenøren sitt felt og ansvar. Dersom prosjektet gjennomføres som en totalentreprise, altså der et firma har det overordnede ansvaret for både prosjektering og bygging, skal de kunne framlegge en avfallsplan. Men dette er viktig å kontrollere, og etterpå. Firmaet er lovpålagt til å utarbeide en slik avfallsplan dersom prosjektet innebærer bygging over 300 kvm, endring på eller riving av minst 100 kvm, eller tiltak som skaper over 10 tonn bygg- og rivningsavfall (DIBK, 2017). Forskriftskravene har som hensikt å sikre forsvarlig avfallshåndtering på grunnlag av samfunnsøkonomi og miljø, samt forebygge ulovlig deponering av avfall.
Avfallshåndtering ved drift
Alt avfall som genereres på et idrettsanlegg i driftsfasen, bør kildesorteres etter beste evne. For at det skal legges best mulig til rette for dette, er en i stor grad avhengig av brukerne sin innsats. De er nødt til å ha kildesorteringsløsninger tilgjengelige der det trengs, og ha kunnskap om både hvorfor og hvordan en skal kildesortere. Dette er anleggseiers ansvar
Avfallshåndtering er enkelt med tilgjengelige løsninger
Plassering av kildesorteringsinstallasjonene er viktig for at de skal bli brukt, og for å redusere mengde avfall som ikke kildesorteres. Plassering i sitteområder slik som tribuner, ventebenker eller vrimlearealer kan være hensiktsmessig, i tillegg til i garderober og ved utganger. Kildesorteringsløsningene bør være godt synlige, og gjerne med fargemerking slik at de er enkle å få øye på også på avstand. De kan med fordel også plasseres slik at de er tilgjengelige fra forskjellige retninger der det er mulig, slik som i korridorer, så lenge de ikke fungerer som hinder i rømningsveier. På nettstedet sortere.no kan du finne oversikt over returpunkt og gjenvinningsstasjoner over hele landet.
Dersom ikke anlegget allerede har en innkjøpsansvarlig, kan dette være lurt å opprette en slik rolle. Det kan være et godt tiltak for å oppnå bedre kontroll på både innkjøp og avfallet som følger med det. Miljøhåndboka (Norges idrettsforbund, 2018) presiserer at det også kan være greit å ha en person som er ansvarlig for rydding og avfallshåndtering, og at denne personen gjerne bør samarbeide tett med innkjøpsansvarlig for å forsøke å få best mulig kontroll på både avfallshåndtering og -reduksjon. Det vil også være enklere å skaffe seg gode erfaringer på hva som fungerer og ikke fungerer når det gjelder leverandører og avfallsløsninger, samt kartlegge og dokumentere avfallsstatistikk over lengre tid.
Tips til god avfallshåndtering
- Tilrettelegg for at avfall blir sortert i størst mulig grad, ved hjelp av kildesortering
- Plasser stasjonene i områder hvor det oppstår avfall; tribuner, oppholdsarealer, garderober, kioskområder etc.
- Sørg for at stasjonene er godt synlig, gjerne med farger og illustrasjoner på beholderne
- Sørg for at brukerne av anlegget har kunnskap om hvorfor og hvordan avfallet skal kildesorteres
Arrangement
Arrangementer er en mulig miljøversting, da det kreves mye materiell som ofte er planlagt brukt under bare det ene arrangementet. Av den grunn er det viktig å planlegge arrangementene opp på en slik måte at de krever lite engangsmateriell, og at gjenstander kan gjenbrukes. Alle arrangementer må også ha en god plan for gode og tilgjengelige avfallsordninger, samt gjerne bærekraftige løsninger for matservering om dette er aktuelt.
Før arrangement
Før arrangementet skal avholdes bør det planlegges godt for både innkjøp og avfallshåndtering. Innkjøpsrutiner bør dokumenteres fra arrangement til arrangement, slik at en skaffer seg et godt erfaringsgrunnlag for å estimere det faktiske behovet når det skal gjøres innkjøp. Dersom en kjøper inn for mye utstyr eller mat, kan en bli sittende igjen med overskuddsvarer, som representerer et overforbruk, unødvendige kostnader og en stor miljøbelastning.
Noe engangsutstyr er som regel en nødvendighet, f.eks. bestikk og annet utstyr for servering av mat. I innkjøp av slikt utstyr, kan en av miljøhensyn lete etter produkter som kan materialgjenvinnes, eller som er biologisk nedbrytbare (komposterbare). Dette øker i tillegg potensiale til høyere kildesorteringsgrad. Det er også nyttig å kartlegge hvilke forutsetninger en trenger for god avfallssortering og -håndtering av dette innkjøpet. Det er for eksempel viktig å planlegge hvor avfallsstativene skal plasseres, for å sikre at de faktisk blir brukt, og området ikke forsøples. Avfall oppstår gjerne i serveringsområder og i oppholdsarealer. Dersom arrangementet innebærer et serveringstilbud, bør det også finnes en egen sortering for matavfall i serverings- eller spiseområdet. Da unngår en at komposterbart materiale havner i restavfallet, og en sparer dermed både penger og miljøet.
Dersom det genereres pant i området, bør en ha egne oppsamlere til dette sammen med kildesorteringsstativene. En kan eventuelt innføre pant på stedet. Noe annet som er viktig å huske på, er hvilke typer avfall det er viktig å prioritere sortering på, slik at minst mulig gjenvinnbart avfall havner i restavfallet. Papp, plast, matavfall, metall og glass er eksempler på avfallstyper som kan og bør kildesorteres i størst mulig grad. Det kan også være lurt å tenke på om det finnes tilstrekkelig med oppsamlingsplass for lagring av avfall underveis. Om ikke, bør en kanskje finne en løsning sammen med avfallsoperatør, og etterspørre at de henter avfallet med jevne mellomrom, underveis i arrangementet. Avfallsoperatører flest er også behjelpelig med utleie eller utlån av utsyr for sortering og oppsamling av ulike typer avfall (Norges idrettsforbund, 2018). De kan også være behjelpelige med å tilrettelegge og tilpasse avfallshåndtering etter arrangementets omfang. En kan også engasjere organisasjoner, lag eller foreninger som ønsker å tjene litt penger til å håndtere avfallssystemet underveis i arrangementet.
Under arrangement
Under arrangementet bør en først og fremst sørge for å holde avfallssystemene operative, ved å kontinuerlig tømme avfallsbeholdere når det er nødvendig. Fulle avfallsbeholdere fører til mer forsøpling, som igjen skaper merarbeid for arrangørene.
Etter arrangement
Når arrangementet er ferdig bør alle engasjerte i form av sponsorer, leverandører eller lignende, rydde opp etter seg selv. Dette bør avtales på forhånd, slik at det ikke blir liggende igjen masse produkter og artikler som må behandles som avfall av arrangørene. Lag gjerne rapporter over hvordan avfallshåndteringen fungerer fra arrangement til arrangement. En kan for eksempel lage en mal med utgangspunkt i sjekklistene som er å finne i Avfallsguiden. På denne måten kan en få kartlagt nødvendige justeringer og tilrettelegginger, til kommende arrangementer. Rapportene bør være strukturerte og enkle å tolke, slik at de kan brukes av forskjellige personer, og erfaringene kan gå videre internt i klubben. Fra avfallsoperatøren kan en etterspørre en gjenvinningsrapport for avfallet som er levert inn, som en dokumentasjon på at alt kildesortert avfall er materialgjenvunnet.
Les mer i Avfallsguide for arrangement på grønt punkt sine nettsider.
Referanser
DIBK, 2017. TEK 17 § 9-6 Avfallsplan. https://dibk.no/regelverk/byggteknisk-forskrift-tek17/9/9-6/ [Hentet 27.07.2021].
FutureBuilt, 2021. Byggavfall som materialressurs.https://www.futurebuilt.no/Nyheter?page=24#!/Nyheter/Blogg-Byggavfall-som-materialressurs [Hentet 27.07.2021].
Grønt Punkt Norge; Greener Events, 2018. Avfallsguide for utendørsarrangement.
https://www.grontpunkt.no/media/1433/avfallsguide-for-arrangementer2.pdf [Hentet 26.07.2021].
Kulturdepartementet, 2000. Miljøhensyn ved bygging og rehabilitering av idrettsbygg. Oslo: Gyldendal.
LOOP, 2021. Avfallshierarkiet.https://snl.no/avfallshierarki [Hentet 27.07.2021].
Norges idrettsforbund, 2018. Miljøhåndbok for norsk idrett. https://www.godeidrettsanlegg.no/verktoy/miljohandbok-norsk-idrett [Hentet 24.07.2021].
Norsk Gjenvinning, 2016. Det finnes ikke søppel mer. https://www.nggroup.no/baerekraft/baerekraftrapport-2016/sirkulaeroekonomi/det-finnes-ikke-soeppel-mer/ [Hentet 27.07.2021].
