Oversiktsbilde av hallens innside
Bilde av hallens ramper og konstruksjoner
Oversiktsbilde av hallens ulike elementer
Bilde av hallens bowl
Oversiktsbilde av deler av hallen
Veterantrikk, Trondheim sporvei nr 33 utenfor vognhallen på Voldsminde. Foto Borgersen, Erik  Akershus
Utsiden av skatehallen
Trikkestallens ærverige fasade. Fasaden preges av en rekke flotte utsmykninger.

Trikkestallen skatepark

Fra vognhall til skatehall

Fra å være et oppbevaringssted for trikkevogner, ble vognhallen på Voldsminde omgjort til en av Norges største skateparker. Brukerne har gitt verdifulle innspill til utvikling, i et anlegg som stadig er i endring, og både kommunen og Trondheim Skate Association mener at dette er viktig. Anlegget er et godt eksempel på bygg som har endret bruksområde på en bærekraftig og vellykket måte, der bygningens særpreg har fått bestå. Her får du tips og inspirasjon til hvordan du kan påvirke realiseringen av lignende prosjekt.

Bakgrunn

Vognhallen på Voldsminde

Trikkestallen er en tidligere vognhall som bestod av 7 trikkespor, og tilhørte Trondhjems Omnibus Aktieselskab [1]. Trikkestallen ble oppført av Sporveien i 1913, i forbindelse med at Øyalinjen åpnet, og hadde Axel Guldahl senior som arkitekt. Trikkestallen var opprinnelig ikke en del av Øyalinjen, men ble bygget samme år for å møte behovet for et egnet sted for vedlikehold av vognene. Den nye linjen, Øyalinjen, mellom Buran og Steinberget ble dermed utvidet til å også inkludere Trikkestallen i Nidarholms gate, hvor mekanikere jobbet i mekanikergruver med vedlikehold og reparasjon av vognene. Med unntak av over Bakke bru, kunne trikken kjøre sammenhengende fra Buran til Steinberget uten å bruke vikespor, hvilket var en stor forbedring for fremkommeligheten i byen. 

Bygningen har et totalareal på 1540 kvm, og ble bygget med mål om å kunne huse trikkevogner som var to meter brede. Hallen ble flittig brukt i flere tiår, helt til vognene ikke lenger fikk plass, og kommunen samtidig gradvis avviklet trikkelinjene. Men selv om trikkestallen etter hvert ble utdatert for sitt originale bruk, skulle man 100 år senere se at hallen fikk en ny og spennende vending [2].

Skateboard i Trondheim

Trondheim har lenge hatt et stort og ivrig skatemiljø, der trønder-ungdommen smuglet skateboard fra Sverige og Danmark da brettene ennå var ulovlig her i landet. Selv om ungdommen stadig ble jaget av vektere og politiet når de skulle prøve skateboardene, lot de seg ikke stoppe, og var stadig ute i gatene. Da skateboard ble lovlig i 1989, startet arbeidet med å få en permanent skateboardhall. Trondheim Skate Association (TSA) ble stiftet i 1995 som en interesseorganisasjon. I 1997 fikk skaterne lønn for strevet, der den gamle Trikkestallen på Lademoen ble vedtatt innredet som innendørs skatehall, med åpning i 1998.

Det er i dag TSA som står for drift og bruk av anlegget, sammen med Kulturenheten i Trondheim kommune. TSA står også for aktivitetstilbudet i trikkestallen på kveldstid, mens det på dagtid er Østbyenprosjektet og Kulturenheten som står ansvarlig for et rikt og inkluderende tilbud. Siden anlegget åpnet har trikkestallen utviklet seg til å være et av Norges beste innendørs anlegg for skateboard, BMX og sparkesykkel. Alt av klubbens arbeid gjøres på dugnad, og klubben styres av frivillige verv [3].

Anlegget

Anlegget ligger i Mellomveien 32 på Lademoen i Trondheim, og huseier er Trondheim eiendom. Trikkestallen ble av kommunen vedtatt omgjort til skatehall med et premiss om at anlegget skulle være inkluderende for alle aldersgrupper, men med et særlig fokus på byens ungdom. Det fantes få tilbud til denne aldersgruppen, så hallen var et særs velkomment tilbud da den åpnet i 1998. 

Trikkestallen er et komplett skateanlegg, og et av Norges største. Innenfor trikkestallens ærverdige vegger finnes det en stor street-course, bowl og miniramp, samt band- og øvingsrom på loftet. Anlegget brukes til konkurranser, arrangementer og konserter, og er i flittig bruk hver dag.

Byggteknisk

Under omgjøringen fra trikkestall til skatehall, var det blant annet behov for nytt gulv, da dette var både gammelt og slitent. Skateboard krever nokså gode gulvforhold, med lite hull og ujevnheter, så en oppgradering var sterkt nødvendig. Av den grunn ble det lagt nytt gulv i betong, som har vist seg å kreve lite vedlikehold. Lyddemping, fjernvarme og støvbegrensende tiltak ble også utført, både for å senke driftskostnader og for å hindre lydforurensing til nabolaget. Det har etter åpningen også blitt hengt opp støyreduserende plater i taket innendørs for å redusere overdreven støy fra ramper og brett. 

Trikkestallens murvegger støvet mye, og hallen hadde en rekke ødelagte vinduer. Veggene har av den grunn blitt malt, og vinduene byttet, hvilket representerer vedlikeholdstiltak som jevnlig blir påkostet. I tillegg ønsket TSA at anlegget skulle bære preg av gjenbruk og et gateliknende utseende, der en kan finne kumlokk og hydranter i hallen. Slike elementer skal simulere by- og gatebildet, samt representere hallens gjenbruksperspektiv og bærekraftsvisjon.

Alle skatekonstruksjoner og -inventar som er bygd siden 1998 er kjøpt inn og bygd opp av skaterne selv, noe som har gitt dem gode erfaringer i snekkerfaget. Det har vært mye prøving og feiling under konstruksjon av hallens interiør, noe som også kjennetegner sporten i seg selv. Det skal være god takhøyde for feil og tabber, samt behov for øving og terping.

I trikkestallen bygges, pusses og ombygges det jevnlig for at brukerne skal oppleve variasjon. Det er medlemmene i TSA som står for dette arbeidet, da de mener at det er skaterne selv som vet best hvordan rampene og andre elementer burde bygges. Det har av den grunn vært naturlig at TSA tok på seg dette ansvaret, slik at deres behov og ønsker blir dekket. Alle skate-konstruksjonene er bygd av kryssfiner og MDF-plater, samt malt og pusset for å gi lav rullemotstand og lite flis.

Selv om det meste i hallen er bygd av medlemmene, har det også vært behov for noe innleid kunnskap og erfaring. Hallens bowl er en meget avansert konstruksjon som krever både beregninger av radius og vinkler, samt dyktige rampesnekkere. Trondheim kommune hjalp til med hyring av fagpersonell og finansiering av bowlen.

Hallens brukere

Trikkestallen er og har vært Norges største, og mest komplette innendørs skatepark siden åpningen i august 1998, Dette har medvirket til at TSA sakte, men sikkert har etablert seg som en av Norges største og mest stabile skateklubber, med god tilvekst hvert år. Skateklubben har et årlig medlemstall på rundt 300-400 medlemmer, med god variasjon i alder fra 8-40 år. Miljøet opplever en jevn og stabil vekst, hvilket har gitt god forutsigbarhet når det gjelder planlegging av tilbudene de skal ha, samt økonomi.

Trikkestallens gode grunnflate på 1540 kvm, har gitt en hall som er tilrettelagt skatere på alle nivå, og som er stor nok til at mange kan holde på samtidig. På tross av de gode forholdene, er gutter i alderen 12-19 i sterkt flertall. For å få en jevnere kjønnsbalanse, ble det i 2002 ble det satt fokus på å få flere jenter inn i skatemiljøet. Flere “jente-jams”, som er egne jente-treninger, ble satt i gang utover årsskiftet 2002-2003, samt at jentene fikk et eget tidspunkt i Trikkestallen hvor gutter ikke har adgang. Under den årlige skate-konkurransen i Trikkestallen, “Christmas Jam”, ble det i 2003 for første gang avholdt en egen jenteklasse med stor suksess, og jentenes tilstedeværelse har vedvart til i dag. Hoveddelen av medlemsmassen er fortsatt gutter, men jentene har fått en sterkere tilstedeværelse etter de målrettete tiltakene.

Skating er en egenorganisert aktivitet og et alternativ til de som ikke finner sin plass i den organiserte idretten. Trikkestallen er derfor en viktig arena for de som vil utøve aktivitet på egenhånd, da hallen er åpen for egenorganisert aktivitet store deler av døgnet.

Samhandling med kommune

Et godt samarbeid med Trondheim kommune har vært avgjørende for at anlegget fungerer så bra som det gjør i dag, og for at det er et trygt sted for byens ungdom. Klubben har fått frihet til å bestemme en god del selv, mens formelle aspekter styres av kommunen. Å være godt organisert, ha årsmøter der brukerne kan uttrykke sine ønsker og behov, og et styre som tar beslutninger, har vært nøkkelen til en god dialog med kommunen.

Nettopp det å samarbeide med kommunen er også en balansegang. Hvis kommunen setter for sterke føringer, slik at brukerne føler at alt er styrt fra et annet hold, vil de ikke få eierskapsfølelse, og engasjementet avtar. Samtidig er skaterne avhengig av at kommunen hjelper til, og sørger for at driften og anlegget er ordentlig og ryddig. På denne måten er det en tosidig prosess, der brukerne må ha tillit til kommunen, og kommunen til brukerne. Dette har blitt opprettholdt gjennom nettopp styremøtene og årsmøtene, hvor alle har en mulighet til å fremme sine saker. 

Prosessen

Historien bak det økende behovet

Behovet for en innendørs hall bygger på mange faktorer, men det var særlig det kalde trønderværet som gav ekstra motivasjon til å få realisert anlegget. Skaterne var lei av å måtte være i parkeringshus og andre provisoriske lokaler for å søke ly for det ugjestmilde været, og begynte å se etter mulige lokaler. Skaterne tok videre kontakt med Trondheim kommune for å høre om det var noen lokaler som kunne egne seg for disposisjon, og deretter begynte "hjulene" å rulle. TSA ble opprettet som anleggets interesseorganisasjon, og en omfattende prosess med både påvirkning av byråd og politikere startet. Etter flere år med lobbyvirksomhet kunne skaterne innta hallen i 1998.

Miljøet for de 10-15 skaterne i hallens startfase var røft, da de delte hallen med hjemløse, narkomaner og rotter. Aktiviteten vokste likevel sakte, men sikkert, og de fikk etter hvert inn kommunalt ansatte for drift og vedlikehold. Til tross for den litt tøffe starten, er aktiviteten i dag godt strukturert, med en stor brukergruppe. Samarbeidet med kulturenheten har vært avgjørende for resultatet i dag, da det store anlegget er dyrt å drifte og aktivitet på dagtid er vanskelig å styre på egenhånd.

Utfordringer knyttet til bruk av eksisterende bygg

Å bruke eksisterende bygningsmasse til etableringen av nye idrettsanlegg er bærekraftig og klimaklokt, men byr også på problemer. 

Å holde seg oppdatert på byggetekniske krav som har endret seg mye fra da bygget ble bygd, kan være en stor utfordring, særlig med tanke på byggets alder. Det var noen helt andre krav som ble stilt i 1913, enn de som stilles i dag, der dagens krav er langt mer omfattende. Det finnes både strukturelle regler knyttet til styrkeforhold og materialbruk, samt krav knyttet til klima, energi og bærekraft. Det viste seg at både TSA og kommunen fikk erfare at kravene er mange, og at det krevdes mye å sette hallen i god nok stand.

Ombyggingen ble langt mer omfattende enn først ventet, og det årlige vedlikeholdet er stort. For å beregne vedlikeholdskostnader- og behov, er det være smart å holde seg oppdatert på isolasjonskrav til vindu og vegger, problem knyttet til asbest og svevestøv, krav til takets tetthet og oppbygning, og veggenes styrke. Har man god oversikt over dette, er det langt enklere å estimere vedlikeholdsbehovet.

Gamle bygg bærer betydelig mer slitasje enn nye bygg, hvilket krever gode rutiner for vedlikehold og drift. Dette kommer an på byggets alder, men en god huskeregel er at alle bygg krever mye vedlikehold for å holde seg intakt og brukbart. Det er også viktig at vedlikehold og reparasjoner utføres jevnlig, slik at arbeid ikke hoper seg opp. For å unngå dette er gode rutiner viktig, samt gode kostnadsplaner slik at man har økonomi til å dekke forbruket.

Fordeler knyttet til bruk av eksisterende bygg

Selv om det er knyttet betydelige utfordringer til bruk av eksisterende bygningsmasse, er fordelene mange. Til tross for at vedlikeholds – og energikostnader er høyere i et eldre bygg, vil det likevel lønne seg å la være å bygge nytt, da klimaavtrykket er langt lavere. Med god etterisolering kan selv gamle bygninger også bli energismarte, og man sparer betydelige mengder materialer og avfall.

Å ta i bruk eksisterende bygg er også tidsbesparende, da det kreves færre regler for ombygging av eksisterende bygningsmasse enn oppføring av ny.  Det kan imidlertid være utfordringer knyttet til byråkratiske prosesser som tar tid, men denne tiden vil være liten i sammenligning med alle prosesser i forbindelse med etablering av nybygg.

En av de mest aktuelle fordelene ved bruk av eksisterende bygningsmasse er arealbesparelse. For å forhindre nedbygging av kulturlandskap, dyrket mark, innmark og utmark, er det i dag knapphet på tilgjengelig areal. Av den grunn vil gjenbruk være svært gunstig og fornuftig, og burde etterstrebes så langt det lar seg gjøre. 

Kompetanse og brukerinvolvering

De frivilliges innsats har vært helt nødvendig for å kunne realisere anlegget slik det står i dag. Selv om få av de frivillige hadde erfaring med skatehaller, har de tilegnet seg betydelig kunnskap underveis, og dagens elementer og ramper bærer preg av god kvalitet.  

Selv om de frivilliges bidrag har vært stort, har det likevel vært behov for noe innleid ekspertise. Da bowlen måtte flyttes i forbindelse med et arrangement, ble denne en del av vedlikeholdet som ble dekt av Trondheim kommune. Det ble i denne sammenhengen bygd en ny og bedre bowl av en profesjonell bowl-bygger, hvilket representerer at det på tross av god dugnadsånd, også er behov for ekspertise og profesjonelt fagpersonell.

Både kommunen og TSA mener at brukerinvolvering har vært viktig for det anlegget som står der i dag. Det har blant annet blitt satt fokus på at brukerne skal føle tilhørighet til hallen ved å kunne påvirke utformingen til blant annet skaterampene og andre elementer. Å etterstrebe jevnlig endring av anleggets elementer har også vært viktig for at brukerne skal føle variasjon, samt at anlegget blir mer attraktivt for de som er der ofte.

Under hele prosessen har det vært en generell mentalitet om at "veien blir til mens man går", hvilket har skapt et anlegg der det er greit å gjøre feil. Dette har også gjort det lettere å få medlemmer til å bidra på dugnad, da eventuelle feilgrep ikke har blitt gitt oppmerksomhet. Det er likevel viktig å ikke undervurdere hvor krevende organisering og bygging av en hall kan være. I etableringen skal man gjennom mange komplekse prosesser, hvor mange viktige og betydningsfulle beslutninger skal fattes. Disse prosessene blir langt enklere dersom man har en plan og god struktur, og for trikkestallen har nettopp en ryddig struktur vært avgjørende og nødvendig for å oppnå det gode resultatet en sitter igjen med i dag.

Skatesporten har endret seg mye siden 1998, så behovene er noen helt andre i dag, enn det de var i brettsportens startgrop. Det er derfor viktig at man er åpne for nye ideer, og holder seg oppdater på hva som gjelder av ramper og andre utfordringer. Av den grunn bygges det stadig nye elementer, ofte på initiativ fra brukerne selv. 

Lag et anlegg som tar hensyn til behov og omgivelser

Når man bygger idrettsanlegg, er det viktig å ta hensyn til nærmiljøet og øvrig befolkning. Befolkningen i byen har tillit til at trikkestallen er et ordentlig sted å komme til, og at det er en trygg familiepark. Videre er det viktig å ta hensyn til nåværende regler og krav, trender og forventninger i tiden man lever i, for å kunne tilfredsstille flest mulige interessenter. Omgivelsene og miljøet anlegget blir bygd i er også viktige element som er med på å avgjøre hvordan og hvor mye anlegget blir brukt. Trikkestallen står eksempelvis veldig i stil med både miljø og omgivelser, noe som er med på å bevare bybildet, samt at etterisolering reduserer støy. Dette er et viktig tiltak for å skape gode relasjoner med naboer og nærmiljø.

Sammendrag av hva som er lurt å tenke på for andre

  • Samvirke mellom kommune og klubb. 
  • Frivillighet er viktig for å engasjere og forbedre miljøet. 
  • Ikke bygg perfekt med en gang, se hvilke behov brukerne har og tilpass over tid. 
  • Tenk sirkulært - gjenbruk og engasjer frivillige til selvbygging. Det er sjarmerende, klimavennlig og kan bli veldig kult! 
  • Utvikle idrettsanlegg med hensyn til nåværende omgivelser og miljø.

Økonomi og finansiering

Kostnader knyttet til ombyggingen

Etter at trikkestallen ble vedtatt nedlagt som trikkestall i 1980, sto den tom i 10 år før skaterne fattet interesse for anlegget. Bygningens eksteriør er ikke endret på siden 1980, der det kun er foretatt modifikasjoner innvendig. Det var kommunen som tok kostnaden det krevdes for å sette hallen i stand til skatevirksomhet, mens TSA stod for innvendig interiør. 

Inventaret er under kontinuerlig forbedring og utskifting, og utgjør en betydelig kostnad for TSA i løpet av året. For å dekke inn disse utgiftene tar anlegget inngangspenger. Inngangsbilletten er likevel rimelig i forhold til mange andre idrettsanlegg som for eksempel svømmehall og alpinanlegg. TSA har egen økonomi som er basert på medlemsavgiften og de daglige gjestene. 

Økonomi

TSA har gjennom sin levetid klart å få en fornuftig finansieringskontroll og -styring, og er i dag en økonomisk solid organisasjon som styres godt og har penger på bok. Dette har vært mulig fordi Trondheim kommune har gitt gratis husleie og bruk av hallen, samt at kommunen dekker kostnaden for renholdet. TSA er en non-profit organisasjon som skal bruke overskuddet sitt tilbake i hallen, ved å til enhver tid investere tilbake i hallen. 

Drift

Todelt drift av hallen

Kommunen disponerer hallen på dagtid fra kl. 12-15, der den da lånes ut til barnehager, skoler og andre som ønsker å benytte seg av hallen. I hovedsak har offentlige barnehager og skoler prioritet, der disse får låne hallen gratis. Andre grupper, som f.eks. folkehøyskoler, trønderhopp, NRK eller andre private aktører må betale en leiekostnad for bruk, men denne er relativt lav. Uavhengig av type aktør, er kommunen opptatt av at hallen skal benyttes som et tilbud til unge. Elever som går toppidrett, kan bruke hallen som sin arena gratis. 

Aktiviteten i hallen skal være i tråd med formålet og omdømmet til trikkestallen, med fokus på skate-aktiviteter for både store og små. De frivillige i TSA får tilgang til hallen mellom kl. 15-17 når det ikke er noe annen aktivitet der, før TSA så drifter hallen videre utover kvelden. Her har alle medlemmer og andre som betaler inngang har adgang. Om kveldene settes det opp en oversikt over hvilke TSA-grupper som har prioritet i de ulike delene av anlegget, for å holde en viss orden og skape trygghet.

Dagens modell har vist seg å fungere godt, der anlegget er i flittig bruk, og vedlikeholdet holdes konstant.

Driftskostnader

Driftskostnadene skal dekke oppvarming, renhold, materialer og løpende kostnader, der oppvarming utgjør den største kostnaden på grunn av stort innendørsareal og stort varmetap til omgivelsene utendørs.

De store vedlikeholdskostnadene kommer hvert 4. år, når Trondheim kommune har hovedvedlikehold på sine bygg, samt at renhold også utgjør en betydelig post, da det støver mye i hallen på grunn av aktiviteten i seg selv, gamle vinduer og betongdekket. Trondheim kommune har egne ansatte som tar seg av renhold, mens frivillige har ansvar for å rydde etter vakten sin. Kommunen dekker store deler av utgiftene knyttet til hovedvedlikeholdet hvert 4. år.

Video

Her kan du se en video som ble spilt inn sommeren 2021 av forskningsassistent i SIAT, Simon Sætre Borchgrevink:

Videofil

Nøkkelpunkter

Fra å være en ærverdig trikkestall, har vognhallen på Voldsminde utviklet seg til et komplett skateanlegg for alle nivåer, og er i dag Norges største. Anlegget drives gjennom et samarbeid mellom Trondheim kommune og Trondheim Skate Association, hvilket har vist seg å fungere godt for driften og vedlikeholdsbehovet. På grunn av en ivrig medlemsmasse, er anlegget i konstant utvikling, der det stadig lages nye ramper, rails og andre elementer.

Kilder / Les mer

Artikkelen om Trikkestallen er skrevet av forskningsassistent Charlotte Hay sommeren 2021. Hun har intervjuet aktuelle aktører og i tillegg brukt følgende kilder:

[1] Strindahistorielag.no, (2016). Vognhallen. https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Vognhallen Sist hentet 15.08.2.

[2] Trikkestallen på Voldsminde. https://ntnu.tind.io/record/94227?ln=no sist hentet 15.08.21.

[3] Trikkestallen skatepark. https://www.trikkestallen.no/om sist hentet 15.08.21.

Bildet "Veterantrikk, Trondheim sporvei nr 33 utenfor vognhallen på Voldsminde. Foto Borgersen, Erik  Akershus"  er brukt under lisens fra MiA-Museene i Akershus. Se og les mer om bildet på nettsiden digitaltmuseum.no