Etter fem års arbeid er sluttrapporten klar. Samarbeidsgruppa bak KG2021 kan stolt presentere sine funn om framtidas kunstgressbaner: Det er fullt mulig å bygge miljøvennlige baner for helårsbruk.
Om KG2021
Kunstgressprosjektet KG2021 ble startet i 2017, etter at man nylig hadde fått presentert slående funn fra inter-reg-prosjektet «Ren kystlinje». Rapporten dokumenterte omfattende forurensing av mikroplast fra kunstgressbaner i Norge.
Det inspirerte Akershus fylkeskommune (Viken fylkeskommune fra 2021 til 2024) til å ta tak i problemet, med formål om å utvikle kunstgressflater med organisk ifyll. Med seg på laget fikk de en rekke samarbeidspartnere, og sammen starta de opp KG2021.
KG2021 er et samarbeidsprosjekt, etablert i felleskap mellom Akershus, Østfold, Hordaland og Trøndelag fylkeskommuner, samt Norges Fotballforbund.
NTNU Senter for idrettsanlegg og teknologi (SIAT), har stått for det faglige rundt prosjektet.
Seks pilotbaner
Sentralt i prosjektet finner vi de seks pilotbanene, som alle er konstruert og bygget med organisk ifyll fremfor gummigranulat. Banene er lokalisert i Midt- og Sør-Norge, og eies av idrettslag og kommuner.
Målet med pilotbanene var å konstruere kunstgressflater med følgende kvaliteter:
- Redusere spredning av mikroplast fra kunstgressbaner med >80 %.
- Redusere mengden av syntetiske materialer med >85 %.
- Redusere forurensning fra tungmetaller med >90 %.
- Oppnå en gjenvinningsgrad på >60 %.
- Forbedre levetiden til kunstgressbaner.
For å dokumentere måloppnåelse, har prosjektgruppa utført en rekke aktiviteter, som utstrakt analysevirksomhet, kartlegging av brukergrupper og felttester. Det er også blitt involvert flere studentgrupper i både Norge og Sverige.
Mest betydningsfullt er likevel det omfattende arbeidet med en kostnadsmodell for kunstgressystemers livssyklus, basert på anbud fra det norske markedet.
En omfattende rapport
Sluttrapporten for KG2021-prosjektet er særs omfattende, og redegjør grundig for funn rundt egenskaper, miljø, leveranse og veien videre.
Særlig kapittelet om veien videre inneholder flere interessante momenter. Det tidlig ble klart at framtidas kunstgress er et enormt tema, og avgrensinger var derfor nødvendig.
Der foreslås det blant annet en modell for videre arbeid, i form av et «Nettverk for utvikling av bærekraftige idrettsanlegg».
– Det er mulig på bygge miljøvennlige baner for helårsdrift
Det mangeårige arbeidet har avdekket flere funn, der prosjektet blant annet har tydeliggjort den enorme industrialiseringen av idretten. Kunstgressbaner har i flere tiår muliggjort helårsbruk, noe som er i tråd med en kraftig profesjonalisering av idretten siden første kunstgressbane ble bygget i Norge i 1977.
Når miljø og klima stadig får høyere prioritet, er organisk ifyll en del av framtidas kunstgressbaner. Dette kan skape problemer for nettopp helårsdriften: Flere klubber har hatt utfordringer knyttet til bunnfrosset banedekke og ubrukelige baner.
Rapporten konkluderer imidlertid med at helårsbruk er fullt mulig, selv med organisk ifyll. Alle de seks pilotbanene imøtekommer norske miljøkrav til kunstgressflater, inkludert forventet kommende lovgiving fra EU, samtidig som de har vært brukt året rundt uten problemer.
Når det kommer til livssykluskostnader avdekker rapporten at disse ser ut til å være lavere enn tradisjonelle systemer med gummigranulat som ifyll. Samlet kostnadsreduksjon i et tiårsperspektiv kan være opp til to mill. kr for en 11-er-bane.
Videoer om prosjektet
I forbindelse med prosjektet er det laget en lengre og en kortere video av prosjektet. Den kortere videoen er tilgjengelig i to versjoner, én med norsk og én med engelsk undertekst. Samtlige av videoene kan du se under.
Last ned og les rapporten
Prosjektet KG2021 er nå avsluttet, og hele sluttrapporten kan lastes ned via "Last ned"-boksen til høyre.
