Påskeversjon av GIA-logoen, med kyllinger, gress og påskeegg

Våre påskefavoritter: De beste sakene

Les om idrettsanlegg i påskeferien!

Påsken er over oss – og i mangel på snø, hva er vel bedre enn å lese om idrettsanlegg og teknologi? Legg vekk quizboka, dropp enda en runde med Ticket to Ride – les heller våre påskefavoritter!

Klubbhuset til Porsgrunn Orienteringslag og Porsgrunn Turlag

Porsgrunn Orienteringslag har fått realisert drømmen om et klubbhus – og vi i Gode Idrettsanlegg fikk nylig gleden av å publisere det som vårt første forbildeanlegg for orientering. I en idrett uten faste anlegg er samlingspunkt og lagringsplass avgjørende, og her har man funnet en løsning som både er funksjonell og bærekraftig.

Klubbhuset, som deles med Porsgrunn Turlag, er bygget av to gjenbrukte skolebrakker og plassert uten å bygge ned nye naturområder – helt i tråd med klubbene sin langvarige innsats for å beskytte natur gjennom deltakelse i areal- og utbyggingsprosesser.

De oppgraderte brakkene har fått 3-lags vinduer, moderne ventilasjon med varmegjenvinning og energieffektive varmekilder med tids- og appstyring. På taket er det montert et solcelleanlegg som kan utvides – første fase gir 7,3 MWh i året og kutter CO₂-utslipp tilsvarende 2,8 tonn.

Med minimal påvirkning på naturen og stort fokus på gjenbruk og energieffektivitet, viser klubbhuset hvordan orienteringsidrett og friluftsliv kan legge til rette for fellessamlingspunkter – uten å gå på akkord med miljøet. 

Les mer om det inspirerende klubbhuset her: Klubbhuset til Porsgrunn Orienteringslag og Porsgrunn Turlag - godeidrettsanlegg.no.
Fasaden til klubbhuset
Det førti meter lange klubbhuset har en enkel utforming, bestående av to brakker fra en gammel skole. Brakkene har fått ny kledning og nye vinduer. Foto: Roger Neumann.

Vår Energi Arena Sola - Norges første innendørsvelodrom!

Det er en første gang for alt, også for Vår Energi Arena Sola – Norges første innendørsvelodrom, og Gode Idrettsanleggs første artikkel om en konkurransegodkjent velodrom.

Anlegget åpnet i 2020 og har allerede rukket å bli en viktig nasjonal og regional arena for banesykling. Med 250 meter banedekke i tre, bygd etter internasjonale mål, gir velodromen topp forhold for både trening og konkurranser – med mål om å løfte norsk banesykling betraktelig.

Men dette er ikke bare et anlegg for toppidrett. I tillegg til velodromen rommer arenaen flerbrukshall, turnhall, løpebane, styrketreningsrom, spinningsal, møtefasiliteter og garderober – noe som gjør den til en samlingsplass for både elite og bredde, skole og nærmiljø.

Anlegget er også et eksempel på smart sambruk og regionalt samarbeid. De fore kommunene Sola, Stavanger, Randaberg og Sandnes har vært sentrale i prosjektet – og driften ivaretas av det interkommunale selskapet Sørmarka flerbrukshall IKS.

Vår Energi Arena Sola viser hvordan et spisset anlegg for én idrett også kan løse mange behov i lokalsamfunnet – og inspirere til nye former for aktivitet, sambruk og samarbeid. 

Les mer om det nyskapende anlegget her: Vår Energi Arena Sola - godeidrettsanlegg.no.
Bildet viser den den bratte helningen på velodromen (helningsgrad på 43%)
Selv om banen oppfyller internasjonale mål kan den brukes av nybegynnere. Foto: Trollvegg Arkitektstudio AS.

Utslipp av mikroplast fra kunstgressbaner – på vei opp, ikke ned?

Europakommisjonen har et klart mål: Utslippene av mikroplast fra europeiske kunstgressbaner skal ned med 30 % innen 2030. Men forskning fra NTNU SIAT peker i motsatt retning: I Norge kan utslippene faktisk øke – fra rundt 1 200 tonn i 2023 til over 2 100 tonn i 2030.

Artikkelen, skrevet av NTNU SIATs egen Siri Marie Bø Sundan, viser hvordan granulat fra dagens baner lekker ut i miljøet via drensvann, snørydding, spill og slitasje – til tross for økt bevissthet og bedre tiltak.

Ved hjelp av avansert materialstrømsanalyse og Monte Carlo-simuleringer har forskerne modellert ulike scenarioer. Ett funn er særlig oppsiktsvekkende: Selv om ny bruk av gummigranulat reduseres kraftig og tiltakene skjerpes, vil gamle baner med eksisterende granulat fortsette å lekke mikroplast i flere år fremover.

Vil vi nå EUs mål, trengs det kraftige grep. Studien gir både en tydelig advarsel – men også konkrete løsninger.

Les mer om de mulige tiltakene som foreslås, og hvilke scenarier forskerne mener er mest sannsynlige fram mot 2030, i vår artikkel om studien:

Hvor mye mikroplast slippes ut fra norske kunstgressbaner i 2030? - godeidrettsanlegg.no
oversikt over metodikk materialstrømsanalyse
Figur 1: Oversikt over metodikken benyttet i denne studien. Materialstrømsanalyse med de ulike inn/ut strømmene er visualisert, samt hvordan dynamisk materalstrømsanalyse er benyttet for å undersøke tre ulike scenarier.

Gokart for alle – lavterskeltilbud for unge motorsportentusiaster

Norges Bilsportforbund (NBF) lanserer i 2025 prosjektet «Gokart for alle», et initiativ som gir barn mellom 9 og 12 år muligheten til å prøve gokart uten store kostnader eller krav til eget utstyr. Inspirert av «Arrive and Drive»-konseptet, kan deltakerne møte opp og kjøre uten å eie eller vedlikeholde egen gokart.​

Prosjektet starter i Østfold, med syv løp planlagt på Rudskogen, Varna og Trøgstad. NBF har investert i 17 elektriske racing-gokarter og nødvendig sikkerhetsutstyr, og hver samling har kapasitet til opptil 30 barn.​

Valget av elektriske gokarter reduserer støy og miljøpåvirkning, noe som kan åpne for nye arenaer, inkludert bymiljøer. I tillegg vurderes det å inkludere simulatortrening (SIM) i konseptet, slik at deltakerne kan trene digitalt på de fysiske banene gjennom e-karting om vinteren.​

«Gokart for alle» representerer et viktig skritt mot en mer inkluderende og bærekraftig motorsport i Norge. Les mer om prosjektet i artikkelen vi nylig publiserte: 

Gokart for alle - godeidrettsanlegg.no

Eldre kunstgressbaner mer skadelige for miljøet

Jo eldre kunstgressbanen er, desto mer plast slipper den fra seg. En ny rapport fra forskningsinstituttet ILOS viser at fiberne i kunstgressbaner slites ned betydelig med økende alder – og dette gir økte utslipp av mikroplast. På eldre baner ble det registrert massetap på opptil 30 prosent, særlig i straffefelt og andre soner med høy belastning.

Rapporten er bestilt av EMEA Synthetic Turf Council (ESTC) og undersøker hvordan fiberabrasjon – altså fysisk slitasje på selve kunstgresset – bidrar til mikroplast i miljøet. En viktig observasjon er at slitasjen ikke fordeler seg jevnt over banens levetid: Først forsvinner løse fibre i tidlig fase, men etter 10–12 år forvitrer selve plasten – og fibertapet øker markant.

Overraskende nok hadde valg av ifyllmateriale (sand vs. gummi) mindre betydning for slitasje enn mange har trodd.

Resultatene reiser viktige spørsmål: Hvor lenge bør en kunstgressbane egentlig brukes? Og hva betyr dette for utskiftingsintervall og miljøregnskap?

Få mer innsikt og svar ved å lese artikkelen! 

Rapport avdekker: Slitasje på kunstgress intensiveres med økende alder - godeidrettsanlegg.no
Vedlikehold av banen med maskin som strør sand
Eksempel på vedlikehold av kunstgress – her ser vi etterfylling av ifyll. på Meny Teie Stadion. Foto: Teie IF

Badmintonhaller – fra drøm til virkelighet

De fleste badmintonklubber er vant til å leie kommunale haller – ofte på andres premisser. Men hva om klubbene kunne bygge egne anlegg, tilpasset deres behov? En bacheloroppgave fra NTNU, utført i samarbeid med Multiconsult og Ålesund Badmintonklubb, utforsker hvordan dette kan bli en realistisk mulighet.​

Oppgaven resulterte i to hallkonsepter: en spesialtilpasset hall for Ålesund Badmintonklubb med fem baner, og et generelt konsept for andre klubber.

Oppgaven gir verdifull innsikt for klubber som ønsker å realisere egne haller, og kan leses her: 

Badmintonhaller - Utvikling av konsept og dimensjonering av bæresystem - gia.no.

Kos deg med våre anbefalinger, og ha en riktig god påske! 

Grafikk som sier "God påske" foran en bakgrunn preget av snødekte fjell, omkranset av påskekyllinger.