Träffpunkt Idrott 2023 - Del 2: Anlegg og politikk

Med: Ahmed Al-Breihi fra Riskful Play, Xinga Li fra X2 Architects, og Petri Peltonen fra Vallentuna kommune.

Tema for onsdagens første innlegg var hvordan sikkerhetsstandarder påvirker kvaliteten på barns lek og aktivitetsmiljøer. 

For stort fokus på sikkerhet?

Presentasjonene tok for seg hvordan man ønsker å bygge attraktive og spennende aktivitetsmiljøer og møteplasser for barn og ungdom, samtidig som man ønsker å minimere risikoen for ulykker ved hjelp av sikkerhetsstandarder. Standarder er i grunnen bra, og er et viktig virkemiddel for å sikre stimulerende utemiljøer og begrense risiko for ulykker. Foredragsholderne fremhever derimot at det kan oppstå utfordringer ved at et for stort fokus på sikkerhet kan motvirke selve formålet med anlegget – nemlig å skape attraktive og spennende lek- og aktivitetsmiljøer. Det argumenteres derfor for at dersom man ønsker å bygge attraktive og spennende anlegg, bør de unges røst i større grad komme til syne i utformingen av anleggene. I Sverige er det derfor utviklet en egen kunnskapsorganisasjon for barns rett til sine miljøer for lek, læring og bevegelse – Riskful Play.

Hovedbudskap:

• Sikkerhet er viktig, men det er minst like viktig å skape miljøer som bidrar til barns lek og utvikling.
• Viktig å samordne forvaltningene. Mange spørsmål kan løses tidlig, noe som resulterer i bedre sluttresultat og lavere kostnader.
• Definer prosjektets "kjerne" og målsetning fra begynnelsen. Våg å diskutere og å hente inn riktig kompetanse. Still først rett spørsmål; kom deretter frem til rette svar.

Les mer:

• Om Riskful Play på riskfulplay.se

Med: Jonnie Nordensky fra Riksidrottsforbundet, Camilla Elfvelin og Johan Sävhage fra Idrotts- och foreningsförvaltningen i Göteborg, og Bettan Andersson fra Idrotts- och föreningsnämnden.

Dette innlegget inneholdt tre korte presentasjoner og en panelsamtale.

Viktige tema som ble tatt opp var: Hvordan påvirker bosted og sosial status hvor aktiv man er? Hvor skal man bygge de nye idrettsanleggene? Hvilke former for idrett og aktivitet skal man legge til rette for? Må man bygge fleridrettsanlegg, og hva skal eventuelt inkluderes i fleridrettsanleggene? Hvordan håndterer man at mosjons- og idrettsvaner endres?

Man ser at stadig flere ønsker seg aktivitet som er friere og mer individuell. Samtidig opplever enkelte idretter kø og problemer med kapasitet.

Panelsamtale

Under samtalen ble det nevnt at man bør endre tankesett når man bygger anlegg. For eksempel: Skal man bygge i høyden? Skal man legge til rette for mer enn organisert og uorganisert idrett (dvs. også inkludere annen aktivitet)? Kan man samarbeide med andre typer bygg, som for eksempel bibliotek og skole?

Jonnie Nordensky fra Riksidrottsforbundet sier at de sorterer idrettsanlegg ut ifra et perspektiv på fire dimensjoner. Disse henger tett sammen, men utgangspunktet er behovsbildet:

• Behovsbilde
• Planleggingsprosess
• Økonomi
• Utforming

Camilla Elfvelin fra Idrotts- och foreningsförvaltningen i Göteborg ser på problemet på en mer spisset måte. De ønsker å skape tryggere møteplasser og bedre folkehelse gjennom å tilby flere treningsmuligheter gjennom gratis, nærliggende aktivitetsmuligheter (f.eks. tufteparker). De ser likevel en utfordring i at folk opplever en terskel for å gjennomføre aktiviteter. Derfor samarbeider de med borettslag, skoler, ildsjeler osv. for å møte de behovene og ønskene brukerne har. Dette gir økt innflytelse for de som faktisk skal bruke anleggene.

Hovedbudskap

«Fortsett å bygge utendørs anlegg som er lavterskel, gratis, og åpne for alle» er det avsluttende budskapet fra samtalen.

Mer informasjon:

• Om Riksidrottsforbundet sin strategi 2025 på rf.se
• Om idrotts og foreningsforvaltningen på goteborg.se

Med: Johannes Hedlund, strateg välfärd och folkhälsa, Region Sörmland.

"Physical Literacy" i samfunnsplanleggingen - Hvordan skaper vi sammen et bærekraftig samfunn der alle kan trives, delta og utvikles?

Barn og ungdoms bevegelsesfrihet har sunket betraktelig de siste 100 årene. En studie fra England viser at på 88 år har man redusert bevegelsesfriheten, dvs. området et barn har tillatelse fra foreldre til å bevege seg på, fra 9,7 km (1919) til 300 meter (2007). En viktig årsak er selvfølgelig urbanisering. Hvordan har dette påvirket barns aktivitetsmønster? Og hvordan påvirker det videre vårt aktivitetsmønster når vi blir eldre?

Fysisk inaktivitet fører til hjertesykdommer, vektproblemer, kreft, lungesykdommer, muskulære svakheter og psykologisk dysfunksjon. "Physical Literacy" handler om hvordan vi skaper forutsetninger for at mennesker skal kunne utvikle motivasjon, selvtillit og fysisk kompetanse i en iterativ prosess. Dette leder til vilje, kunnskap og forståelse til aktiv deltakelse – hele livet.

Hvordan inkludere "Physical Literacy" i samfunnsplanleggingen?

Her er noen punkter som ble nevnt for å inkludere "Phyiscal Literacy" i samfunnsplanlegging:

• Skap positive erfaringer tidlig.
• Integrer fysisk aktivitet i det daglige livet.
• Nivåtilpassede utfordringer (tilrettelegg for progresjon).
• Utfordringer for alle forskjellige interesser.
• Fleksibelt design der brukerne får være med å forme og forandre aktiviteten etter eget behov.
• Sosiale møteplasser.
• Balansert risikobedømmelse.

Hovedbudskap

Et viktig budskap fra presentasjonen er «Tenk annerledes i utformingen! Engasjer gjennom uortodokse metoder der man fristes til å ta den veien som gir en annen type aktivitet og gir mennesker et ønske om å være aktiv uten at man nødvendigvis tenker over det».

Mer informasjon:

• Om rørsleforståelse i teori og praksis på rfsisu.se
• "Rörelseforståelse - lika viktig som att lasa och skriva" på rfsisu.se

Med: Åsa Samuelsson, planeringsarkitekt, Fojab Arkitekter, Emma Pihl, planeringsarkitekt, Fojab Arkitekter.

Emma Pihl og Åsa Samuelsson, arkitekter på FOJAB Arkitekter, snakket om at man savner et helhetssyn der man jobber med alle typer bevegelse. Man savner at bevegelse blir en integrert del av samfunnsplanleggingen. FOJAB arkitekter og Riksidrottsförbundet har derfor lansert verktøyet «Bevegelsesfaktor» - et verktøy for å integrere fysisk aktivitet i samfunnsplanleggingen. Verktøyet er tidligere publisert på våre nettsider.

Hva er "Bevegelsesfaktoren"?

Bevegelsesfaktoren hjelper med å synliggjøre og integrere fysisk aktivitet i samfunnsplanleggingen og -byggingen. Verktøyet kan benyttes som grunnlag for dialog mellom de ulike aktørene i byggeplanleggingen. Oppsummert skal bevegelsesfaktoren blant annet hjelpe med:

• Å synliggjøre behov.
• Å arbeide systematisk.
• Fremme dialog mellom ulike roller.
• Gjøre kloke prioriteringer.
• Stille tydelige krav til planleggingsprosessen.
• Vurdere eksisterende områder.

Bevegelsesfaktor-verktøyet bygger på fem steg:

1. Identifisere området – bestem hvilket område som er tiltenkt for ulike former aktivitet.
2. Mål for området – sette felles mål for plassen og overordnede mål for kommunen som gjelder fysisk aktivitet.
3. Faktorer – her skal man vurdere hvilke forutsetninger for fysisk aktivitet som finnes på området.
4. Helhetsvurdering – her samles poengscoren fra alle faktorer for å gi et samlet bilde av den totale bevegelsesfaktoren for området.
5. Gjennomføring og ansvar – bestem hvilke tiltak som kreves for å øke den totale bevegelsesfaktoren for området.

Fire aktivitetstyper å jobbe ut ifra

I presentasjonen ble det delt inn i fire forskjellige typer aktivitet man kan jobbe ut ifra:

• Organisert idrett – idrett som utøves i organiserte former av bl.a. idrettslag.
• Selvorganisert idrett – også kalt spontanidrett. Inkluderer all idrett som skjer på eget initiativ, ofte på områder som eies av det offentlige (skateparker, tufteparker, løpebaner osv.).
• Hverdagsaktivitet – innebærer parker, skolegårder, lekeplasser osv., der fysisk aktivitet kan foregå.
• Aktiv transport – omfatter de strukturer som oppmuntrer til fysisk transport, dvs. sykling, gåing, skating osv. Eksempel på slike oppmuntringer er sykkelstativ, gode gang- og sykkelveier osv.

Mer informasjon:

Om "rörelsesfaktor" på Riksidrottsforbundet sine nettsider

Med: Maria Bergstén, ordförande Stöckebygdens utveckling, Nora Filipsson, aktivitetsledare Stöckebygdens utveckling.

Et anlegg med "rörelsesrikedom" og bærekraft i førersetet

Innlegget tok for seg fleraktivitetshuset «Möteplats Stöcke» i tettstedet Stöcke i Umeå kommune. Ønsket om en idrettshall ble kombinert med behovet for en sosial møteplass for hele det lille tettstedets befolkning. Resultatet ble et aktivitetshus med er bredt spekter av aktivitetstilbud for hele befolkningen, bygget med «rörelsesrikedom» og bærekraft i førersetet. «Rörelsesrikedom» er et begrep som innbefatter både lyst, evne og mulighet til bevegelse.

Aktiv involvering av innbyggerne

Prosjektet ble muliggjort gjennom aktiv involvering av innbyggerne i utforming av anlegget gjennom workshoper, for å avdekke ønsker og behov, samt fremme lokalt eierskap og engasjement rundt anlegget. Hele anlegget og utemiljøet er utformet for å fremme bevegelse og aktivitet på alle flater. Trapper er bygget med klatreruter og sklier som alternative fremkomstmetoder. Anlegget har som mål å fremme fysisk aktivitet, ikke bare i idrettshallen, men i samtlige av anleggets arealer.

Mer informasjon:

• Om Mötesplats Stöcke på anleggets nettside: motesplatsstocke.se
• Om "rörelsesrikedom" på motesplatsstocke.se

Med: Daniel Svensson, universitetslektor, Malmö universitet, Susanna Hedenborg, ordförande Centrum för idrottsforskning, professor i idrottsvetenskap, Malmö universitet, Peter Fredman, professor, Mittuniversitetet.

Mistra Sport and Outdoors

Mistra Sport and Outdoors er et forsknings- og samarbeidsprogram med samarbeidspartnere som sammen skaper ny kunnskap for å skape aktivitet for økt miljømessig bærekraft innen idretten og friluftslivet i Sverige. Forskere fra ulike fagfelt og universiteter jobber tett sammen med friluftslivet, idrettsorganisasjoner, myndigheter og foretak.

Målet med programmet er å:

1. Skape verdensledende forskning for å finne og gjennomføre bærekraftige løsninger i praksis.
2. Starte en bevegelse for en bærekraftig utvikling innen idrett og friluftsliv.
3. Jobbe for å etablere et nettverksbasert utviklingssenter for bærekraftige løsninger

Daniel Svensson presenterte utdrag fra sin kommende bok Sport, Performance and Sustainability. Denne boken vil bli tilgjengelig som open access i mai 2023.

Mer informasjon:

• Om Mistra Sport and Outdoors på deres nettsider