Logo SIAT

Studenter ved NTNU jobber med idrettsanlegg

Varmesystemer på idrettsflater, energiforbruk i badstuer, desinfisering av kunstgressbaner

Våren 2021 har Senter for idrettsanlegg og teknologi (SIAT) flere studenter som jobber med bachelor- og masteroppgaver innen idrettsanlegg. Under kan du lese litt om hva studentene som jobber med varmesystem på idrettsflater, energiforbruk i badstuer og desinfisering av kunstgressbaner gjør. Alle oppgavene blir tilgjengelige i løpet av våren/sommeren 2021.

Optimal konstruksjon av varmesystemer i idrettsflater 

To av studentene ved VVS-teknikk ved NTNU, Lillian Sandvik og Jørgen Myhr, jobber med konstruksjon av varmesystem i idrettsflater, der de ser på undervarmen til SalMar idrettsflate i Trondheim. Her har de gravd ned senorer på forskjellige dybder og områder på banen. Tempraturen i de forskjellige dybdelagene skal måles. De ser på hvor mye av energien som forsvinner ned i “marka” og tiltak for å minske varmetapet/energiforbruket.

De vil også ta for seg forskjellige typer arbeidsmetoder, og om det finnes noe som kan være bedre egnet enn det som brukes i dag. Ved hjelp av måledata vil de lage en modell for konstruksjonen ved hjelp av et simuleringsprogram. Der vil de få frem om et lag med isolasjon i bunn vil ha noen innvirkning på energiforbruket. Ved hjelp av FLIR kamera vil de se hvordan undervarmerørene er nedgravd og om det finnes noen store varmetap.

To personer som står på kunstgress
Lillian Sandvik og Jørgen Myhr som jobber med konstruksjon av vamesystem i idrettsflater.
Kunstgress som løftes opp, og plassering av varmesensor.
Plassering av varmesensor under kunstgressbanen SalMar i Trondheim. Foto: Lillian Sandvik og Jørgen Myhr.

 

Energiforbruk i badstuer

Anders Kristiansen ved bachelor i ingeniørfag bygg, jobber med en bacheloroppgave i samarbeid med SIAT og Bodø spektrum. Oppgaven tar for seg badstuene i Velværeavdelingen ved Nordlandsbadet. Her skal det gjøres en analyse på energiforbruket til oppvarming av badstuene og undersøke rommets oppbygging, samt kartlegge de bygningsfysiske egenskapene.

 

Skisse av Badstuene i Bodø Velvære
Skisse av Badstuene i Bodø Velvære. Foto: Anders Kristiansen.

Desinfisering av kunstgressbaner 

Tre studenter jobber med å anslå rengjøringsbehovet til kunstgresshallen i Flatåsen. Det er mange småting å tenke på ved valg av rengjøringsmetode fordi middelet ikke skal være skadelig å få i sår, det skal ikke påvirke luftkvaliteten negativt, det skal helst ikke forkorte levetiden på selve kunstgresset og det skal så klart være effektivt og kostnadsvennlig.

For å kunne gjøre dette tar de først prøver av kunstgresset, analyserer disse og anslår forurensningsgraden. Videre smitter vi et stykke rent kunstgress på lab og deler det opp i flere like biter. Hver av disse bitene blir brukt for å teste ulike rengjøringsmetoder, for å så sammenlignes med hverandre, og se hvor man har oppnådd best resultat.  

bilder fra prøvetaking og lab
Til venstre ses Sabah Abdigir som undersøker prøvene med mikroskop, i midten er Catharina Line Sørensen i gang med prøvetakning på Flatåshallen og til høyre ses Tobias Ludviksen. Foto: Catharina Line Sørensen.

Hvordan vokser bakterien Staphylococcus Aureus på de forskjellige organiske fyllmaterialene i 4G kunstgress?

To studenter skal undersøke hvordan Staphylococcus Aureus vokser på kunstgress med kork, olivensten, sand og uten fyllmateriale, og sammenligne med en matte med SBR. Deretter skal de se på forskjellene på hvor mye av bakterien fra disse mattene.

Studentene skal først sterilisere kunstgressmattene ved hjelp av UV-lys og etanol. Før mattene blir tilført bakterien Staphylococcus Aureus. Bakteriene skal vokse i 5 dager før deretter kan sammenligne de organiske fyllmaterialene med hverandre og SBR.

 

Labundersøkelser av kunstgress
Labundersøkelser av kunstgress. Foto: Andreas Fossland Wesche og Ida Saxrud.

Lese oppgavene?

Oppgavene skrives og publiseres i løpet av våren/sommeren 2021. Ta kontakt kontakt@siat.ntnu.no for å få de tilsendt.