Spørreundersøkelse om spilleres opplevelse av ulike kunstgressbaner

Nye kunstgressbaner

På grunn av miljøhensyn er det flere kommuner i Norge som faser ut bruken av gummigranulat som ifyll i kunstgressbaner [1-2], mens Miljødirektoratet har innført strengere krav til baner for å hindre utslipp av gummigranulat [3] og Det europeiske kjemikaliebyrå (ECHA) vurderer et mulig forbud [4]. Derfor har en rekke nye miljøvennlige ifyll blitt lansert som alternative løsninger de siste årene, slik som olivenstein, kork og kokos, men disse er ikke ferdig utprøvd.

Banekvalitet og spillernes perspektiv

Kvalitetssikring av kunstgressbaner gjøres i dag gjennom standardiserte mekaniske tester av spillegenskaper, primært av variabler relatert til støtdemping, rotasjonsmotstand og ballens oppførsel [5], og innebærer en midlertidig sertifisering av den aktuelle banen. Kravene til kunstgressbaner er nedfelt i ulike normer med små variasjoner, som bl.a. FIFA Quality/FIFA Quality Pro [5], europeisk standard (NS-EN 15330-1) og Nordisk Norm. Baner i Norge med nye, miljøvennlige ifyll har passert sertifiseringstester og er i bruk, men brukeropplevelsen er ikke dokumentert.

Støtdemping og friksjon

For spillerne er de viktigste baneegenskapene støtdemping (tilstrekkelig høy for å unngå skader, men ikke så høy at det hindrer bevegelse) og friksjon (tilstrekkelig høy for prestasjon, men ikke så høy at det øker risikoen for skader), som begge er vist å bli påvirket av banens oppbygging [6-7].

Ulike brukere - ulike ønsker?

Brukerne av kunstgress omfatter et bredt spekter av befolkningen, men det er uklart hvem terskelverdiene for sertifisering er basert på. De gjeldende standardene er godkjent for mannlige seniorspillere, så det kan antas at de er tilpasset den brukergruppen, som representerer de utøverne som produserer mest kraft mot underlaget og dermed har høyest krav til f.eks. støtdemping.

Det er uvisst om dagens ordning for sertifisering av baner speiler behovet til andre store brukergrupper, som kvinner eller barn og unge. Kvinner har mindre absolutt og relativ muskelmasse enn menn [8], og produserer mindre relativt kraft ved løping [9] og landing etter hopp [10] på kunstgress. Barn og unge har naturligvis en mindre utviklet anatomi enn voksne, og som følge av lavere kroppsmasse produserer de mindre kraft.

Det kan derfor tenkes at disse brukergruppene har ulike krav til hva som utgjør passende baneegenskaper.

Undersøkelse: Brukeres opplevelse av kunstgressbaner

Dette delprosjektets formål er å undersøke hvordan ulike brukergrupper opplever spill på kunstgressbaner med ulikt ifyll og om dette påvirkes av banens oppbygging, samt hvor godt deres opplevelser samsvarer med kunstgressets målte egenskaper.

Undersøkelsen vil primært samle informasjon om brukeropplevelse av baneegenskaper, ved bruk av  spørreskjema. Dette utfylles med formelle baneopplysninger (f.eks. om banen har undervarme, underliggende støtdempingssjikt eller ikke) og mekaniske sertifiseringstester på de aktuelle banene.

Målgruppen vil være spillere av begge kjønn, i første rekke fra aldersklassene 14-16 år, 16-19 år (junior) og ≥19 år (senior).

Studien er meldt til NSD (Norsk senter for forskningsdata AS) og har fått godkjenning til å gjennomføres. Datainnsamlingen er planlagt påbegynt våren 2021 og antas å vare i 1-2 måneder, gitt at breddeidretten får holde åpent. De første resultatene er forventet i løpet av sensommeren.

Om KG2021

KG2021 er et innovasjonsprosjekt og et samarbeid mellom fylkeskommuner, kommuner, idrettslag, industrielle aktører og forskningsmiljø, som skal bidra til kunnskap om nye og bærekraftige konsept for planlegging, bygging og drift av kunstgressbaner. KG2021 eies av Viken fylkeskommune, Trøndelag fylkeskommune og Vestland fylkeskommune. Prosjektet finansieres av disse tre fylkeskommunene, Kulturdepartementet og Norges Fotballforbund. NTNU SIAT er prosjektleder.