Snøhåndtering

Stadig mer sommerlagring

Lagring av snø over sommeren begynner å bli mer og mer vanlig for å kunne sikre tidlig sesongstart og større arrangementer. I veilederen fra SNÖRIK (2020) gis informasjon om hvordan snølagring kan effektiviseres i form av kostnader, arbeidstid og miljøpåvirkning.

Hva vil kunstsnø i ditt anlegg koste? - SnowCalc

SNÖRIK har utviklet et verktøy som estimerer både hvor mye snø man trenger å produsere til sitt anlegg og tilhørende kostnader. For snølagring regner modellen ut hvor mye snø anlegget trenger å produsere gjennom vinteren for å ha nok snø tilgjengelig for utkjøring neste høst. Modellen estimerer altså hvor mye av lagringssnøen som smelter ila. sommeren. 

Verktøyet kan for eksempel benyttes til å beregne hvordan strømprisen eller lufttemperaturen påvirker kostnadene ved snøproduksjon. Videre kan en sammenligne isoleringsmaterialene geotekstil (duk) og sagflis for snølagring, og en kan gjøre analyser for å finne den optimale tykkelsen på det isolerende flislaget basert på kostnader ved snølagring. 

Les mer om verktøyet og kom i gang på vår side om SnowCalc.

Treflis eller tekstilduker

Det mest vanlige er å bruke treflis til å isolere snøhaugen mot omgivelsene, men der tilgang til flis er dårlig eller beligenheten til snøhaugen ikke tilater fremkomlighet av lastebiler, kan en benytte seg av tekstilduker til isolering. Disse er noe letterer å legge på og ta av, men har ikke like god isoleringsevne som et tykkere lag med flis gir. Man må derfor velge isoleringsmetode utifra sine forutsettinger.

Måling av snølager med drone

Senter for idrettsanlegg og teknologi (SIAT) har vi målt volumet av snølageret i Granåsen i tre sesonger. Til dette arbeidet ble det brukt drone. Teknikken som brukes kalles fotogrammetri, og går ut på at man tar bilder fra luften med overlapp for å generere en 3D-modell av terrenget man tar bilder av. Du kan lese mer om måling av snølager med drone, ved å besøke verktøyet som tar deg gjennom den 3-trinns lange måleprosessen.

Miljøpåvirkning, samfunnsnytte og kostnader tilknyttet snølagring

Studenter ved NTNU har i forbindelse med faget Eksperter i Team undersøkt miljøpåvirkningen til snølageret på Granåsen. Snølagerets påvirkning sammenlignes med det å reise til plasser der hvor det er skiføre når skiføret rundt byen ikke strekker til. Det diskuteres også hvilke samfunnsøkonomiske nytter som folkehelse, rekruttering og tiltrekningskraft et snølager har for kommunen.

Kulturdepartementet og Norges Skiforbund utarbeidet i 2014 en veileder om snøproduksjon og snøpreparering. Her finnes informasjon om vann og strømforsyning, planlegging av snøsystemer, grunnleggende snøteori, snøproduksjon, snøpreparering, salting, balking og snølagring.

Du kan også lese mer om snøproduksjon på skiforbundets egen fagportal om snøproduksjon.

Kostnader ved snøproduksjon og snøbehov

Nevnte SnowCalc kan benyttes til å beregne kostnadene til snøproduksjon. Kalkulatoren beregner også hvor mye snø som må produseres, enten for å fylle løypenettet, eller for å lagres over sommeren.

Les mer om verktøyet og kom i gang på vår side om SnowCalc.

Støy

Støy er definert som uønsket lyd. Utover at støy er sjenerende, kan støy også påvirke helsa. Det er derfor en utfordring at snøproduksjon nødvendigvis produserer støy. Godeidrettsanlegg.no og SIAT har utviklet et verktøy om støy ved snøproduksjon. Verktøyet gir en grunnleggende innføring i hva støy er, og redegjør for myndighetskrav. Videre forklares det hvordan du kan kartlegge støyen, enten ved måling av støynivå eller ved teoretisk simulering. Til slutt gjøres det rede for hvordan du kan håndtere og redusere støyen i anlegget.

Verktøyet finner du på siden Støy som parameter i snøproduksjon.

Spillemidler

Det er mulig å søke om spillemidler til snøproduksjonsanlegg.

Fordeler med kunstsnø

Produksjon av kunstig snø er helt nødvendig når naturlig snø uteblir. Kunstsnø har ofte høyere tetthet og er mer kompakt enn naturlig snø, og er derfor mer motstandsdyktig mot mildt vær og nedbør i form av regn. 

Produksjonsprosessen

Kunstig snø produseres idag ved hjelp av høytykksvann og luft, som presses gjennom dysser, som igjen generer små vanndråper. For at disse dråpene skal fryse er en avhenig av minusgrader. Det beste utstyret har idag en oppstartstemperratur på -2 grader. Ved denne temperaturen er produksjonskapasiteten begrenset og kvaliteten på snøen er ofte dårligere. Ved kaldere temperaturerer kan en øke produksjonen ved å slå på flere dyser, og dermed gjøre produksjonene mer effektiv.

Geografisk pekepinn på mulig snøproduksjon

I forbindelse med en studentoppgave i faget "Eksperter i Team" ved NTNU ble det utviklet et kart som viser hvor i Norge en har tilstrekkelig antall timer hvor en kan produsere snø ved ulike våtkuletemperaturer. Noter at kartet ikke er nøyaktig, men kan brukes som pekepinn. 

Stadige høyere forventninger

Preparering er viktig for å kunne oppnå god kvalitet på skiløypene. Forventningene til de som bruker skiløypene har idag blitt veldig høye, både for langrenn og alpin.

Alpint

Generelt skal snøen i alpinbakker pakkes hardt slik at en oppnår et mer kompakt underlag. En kan også vanne snøen (balke) for å oppnå et hardere underlag.  

Langrenn

For langrenn er det viktig at en har en litt mykere snøsåle, slik at de tynnere skiene er stabile på underlaget, men ikke for løst slik at en synker gjennom underlaget. Når snøen ikke holder den kvaliteten en ønsker, kan en bruke salt for å "binde og fryse" snøen for å skape en hardere overfalte.

Viktige parametere bak ulike teknikker

For å øke forståelsen av snøkvalitet er det viktig å forstå parametre som trykkfasthet, tetthet, kornstørrelse, vanninhold etc. Når en forstår dette kan en begynne å manipulere snøen med ulike teknikker som salting, vanning og når og hvor ofte en må preparere.

Du kan lese mer om snøpreparering i Kulturdepartementet og Norges Skiforbund sin veileder om snøproduksjon og snøpreparering fra 2014.

Når en har fått snø i løypene er det også viktig å kunne bevare den lengst mulig. Vinden kan både bidra til å transportere vekk løs snø og øke smeltingen ved varmegrader.

Effektiv oppsamling av snø med snøgjerde

Snøgjerder er en gammel teknikk som har blitt brukt for å hindre at drivende snø skal legge seg på veger og jernbaner. Skianlegg som er vindutsatte har også brukt snøgjerder for å prøve å hindre at snøen i løyper eller heiser blåser bort. De kan også brukes til å samle drivsnø som kan brukes i løypene. Denne rapporten fra SNÖRIK-prosjektet fungerer som en guide for hvordan skianlegg kan ta i bruk snøgjerder på mest effektiv måte.