Bærekraftige idrettsanlegg

I miljøhåndboka for norsk idrett som ble utgitt av Norges idrettsforbund (NIF) i 2018 er det definert et hovedmål:

"Norsk idrett skal, på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå, ta et aktivt ansvar for egen miljøpåvirkning" 

I boka trekkes miljøansvaret fram som en del av det større samfunnsansvaret idretten har, og at dette er noe som må integreres i kjernevirksomheten til idrettslagene, slik at det blir et bevisst fokusområde i alt fra drift og arrangementer til anleggsbygging.

I tillegg har NIF utviklet dokumentet Idretten skal! Flere og bedre anlegg 2019-2023 som beskriver strategier og tiltak for hvordan idretten skal kunne ta miljøansvar for planlegging, bygging og drift av idrettsanlegg.

Bærekraft

Da FN i 2015 vedtok sine bærekraftsmål [1], tok man i større grad en tidligere hensyn til at økonomi, ulikhet og miljø påvirker hverandre. FN definerer bærekraftig utvikling som "utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov" [2]. Bærekraftig utvikling handler altså ikke bare om klima og miljø, men også om økonomi og sosiale forhold. Målet med bærekraftig utvikling er å bygge med god ressursforvaltning med tanke på klima og miljø, samtidig som man skaper økonomisk vekst og bedrer sosiale forhold i samfunnet.

Bærekraftige bygg og anlegg

Essensen i begrepet "bærekraftig utvikling" er å tilrettelegge for framtiden. Dette gjøres gjennom å sikre at ressurser ikke går varig tapt, og at de forvaltes på en god måte. Denne tankegangen er spesielt viktig at blir implementert i bygge- og anleggsprosjekter, både ved nybygg og rehabilitering, da slike prosjekter ofte er svært ressurskrevende [3].

Ressurser: Energi, materialer og eiendom

Miljødirektoratet beskriver sirkulær økonomi som følger: 

"I en sirkulær økonomi utnytter vi naturressurser og produkter effektivt og så lenge som mulig, i et kretsløp der minst mulig ressurser går tapt". Vi har også prøvd å forklare det på en enkel måte i dokumentet under:

I bygg- og anleggsbransjen kan blant annet energi, materialer og eiendom bli regnet som ressurser. Energi kan forvaltes bedre gjennom energieffektivisering av bygninger, både i byggefase, driftsfase og sluttfase. Ved bygging bør en se mot materialer som er minst mulig energikrevende å framstille, kortreiste og som har potensiale til ombruk, resirkulering eller energigjenvinning framfor deponering. I driftsfase kan energiforbruket reduseres ved å sørge for lav andel varmetap, og lavenergiløsninger for oppvarming, nedkjøling og ventilasjon. 

Det er heller ikke ubegrenset med naturområder å ta av, og vi bør i større grad tilpasse oss naturen framfor å tilpasse den etter alle våre behov. En veldig viktig del av bærekraftig utvikling i bygge- og anleggssektoren er å bruke av det vi allerede har [4]. De bygningene, materialene, tomtene, veiene og anleggene som allerede eksisterer. Alt dette er tiltak som kan gjøres for å stanse klimaendringene, samtidig som vi skaper bedre sosiale forhold og økonomisk vekst.

Det er mange fordeler med å prioritere bærekraftige løsninger ved bygging eller rehabilitering av idrettsanlegg. Et bærekraftig bygg eller anlegg skal skape varige verdier for brukerne, i form av sosiale kvaliteter, lave driftskostnader og høy bruksverdi som følge av trivsel, helse og produktivitet [5]. Bruksverdi er definert som verdien av noe basert på potensiale til bruk [6]. 
Ved å velge mer energieffektivt utstyr i ditt idrettsanlegg, vil strømregningen reduseres, noe som er gunstig for både økonomien og miljøet. Dersom en tilrettelegger for ombruk av materialene etter byggets levetid, kan dette også redusere livsløpskostnadene ved at en selger materialene videre.

Ved å bygge i tre blir karbon naturlig lagret i bygningsmassene, samtidig som innvendig bruk av tre kan skape bedre innemiljø da materialet har evnen til å tilpasse seg omgivelsene sine ved å jevne ut temperatur og luftfuktigheten i lokalet [7].

Trær lagrer karbon

Gjennom fotosyntesen tar planter opp CO₂ fra lufta, og binder karbonet i egne rotsystem og stammer. Dermed vil konstruksjoner i tre fungere som karbonlagre gjennom hele sin levetid. Etter endt livsløp, vil det lagrede karbonet frigis dersom treverket brennes eller råtner [7].

Hva kan idretten og kommunene gjøre?

Idretten har en enorm påvirkningskraft ovenfor en veldig stor målgruppe. Det er derfor viktig at man går fram som et godt eksempel i det grønne skiftet [8], ved å synliggjøre at miljøansvaret tas på alvor også i bygging av idrettsanlegg. Det sender ut positive signaler til både brukere, besøkende og nærmiljøet for øvrig. For noen eksterne aktører og interessenter kan et fokus på bærekraft i prosjektet skape engasjement. Mange er opptatte av å bidra til et mer klimavennlig samfunn, og det å støtte opp under slike tiltak er en måte å gjøre det på.

Flere kommuner har også begynt å engasjere seg for at byggeprosjektene deres skal gjennomføres innen bærekraftige rammer. Lillesand kommune har for eksempel vedtatt at alle kommunale bygg skal ha en klimagassutslippsreduksjon på minimum 50 % sammenlignet med bygg som «kun» følger dagens forskriftskrav [9]. "Ordførere for tre" er en nasjonal kampanje som startet i 2015, og som både daværende Østfold fylkeskommune og alle ordførere i Østfold har sluttet seg til. Målet med kampanjen er å engasjere ordførere til å bidra aktivt til klimavennlig bygging, gjennom bevisste materialvalg og løsninger som fører til reduserte klimagassutslipp [10].

Dyrere nå - billigere etterpå?

I mange tilfeller vil de mer klimavennlige løsningene for materialvalg og teknisk utstyr kunne være mer kostbare å investere i enn de "vanlige" alternativene, selv om det kan lønne seg på sikt gjennom reduserte driftskostnader som følger av redusert energiforbruk. Merkostnader knyttet til byggeprosessen kan være utslagsgivende for om det kan bli prioritert eller ikke.

Å bygge en idrettshall i trematerialer kan for eksempel være dyrere enn å bygge den i stål og betong, som følger av materialkostnader. Det koster også å leie inn miljørådgivertjenester, og miljøsertifisering av bygg kan kreve økonomiske ressurser det også, i form av rådgivning, dokumentering og oppfølging underveis. For slike tilfeller kan man søke støtte for å dekke hele eller deler av merkostnadene. I Norge finnes det flere ulike tilskuddsordninger hvor man kan søke om midler til byggeprosjekter, inklusive idrettsprosjekter, som fremmer klima- og miljø på ulike vis. Det finnes både nasjonale og regionale ordninger, som retter seg etter ulike målgrupper, f.eks. kommuner, fylkeskommuner, organisasjoner og lag.

Les mer om tilskuddsordninger for klima og energitiltak her på godeidrettsanlegg.no

Brukerfokus og forskrifter

Formålet med å bygge et idretts- eller nærmiljøanlegg er hovedsakelig å dekke et behov for idrett og fysisk aktivitet. Det bør være hovedfokuset når det gjelder utformingen av anlegget. Om det er innvilget spillemidler til finansiering av anlegget, må en også forholde seg til vilkår gitt av Kulturdepartementets gjeldene bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Her avklares hvilke anlegg en kan søke om tilskudd til, maksimalt tilskuddsbeløp samt hvilke krav som stilles til utforming, funksjon og størrelse for alle de gitte anleggstypene.

Anlegget må i tillegg prosjekteres slik at minstekravene satt av gjeldende byggteknisk forskrift blir innfridd. I dag er dette TEK17 [11]. I prosessen er det mange faktorer som skal tas hensyn til, og det å velge ut noen retningslinjer og fokusområder i forhold til det, kan være gunstig for veivalgene videre.

Det er dog viktig å huske på at funksjonalitet er den viktigste nøkkelen til et bærekraftig idrettsanlegg, da dette bestemmer verdien målt i både bruk, kroner og klimagassutslipp. Et idrettsanlegg som ikke svarer på behovet, vil kunne bli "forgjeves", og dermed langt i fra bærekraftig.

Kvalitetsprinsipper for bærekraftige bygg og områder

Bygg21  har lagt til grunn 10 kvalitetsprinsipper for mer bærekraftige bygg og områder, og anbefaler at punktene brukes som veivisere i prosjektplanleggingen eller som en sjekkliste dersom man ønsker å vurdere kvaliteten til potensielle lokaler [12].

Gode bygg og områder:

1. Stimulerer til kontakt, aktivitet og opplevelser
2. Gir gode lysforhold og utsyn
3. Gir god luftkvalitet og lav støybelastning
4. Ivaretar sikkerhet
5. Ivaretar god tilgjengelighet til og på stedet
6. Har lang levetid
7. Gir smart utnyttelse av arealene
8. Utnytter energien godt
9. Er bygget med god ressursutnyttelse og lave klimagassutslipp
10. Gir lave drifts- og vedlikeholdskostnader

Planlegging er viktig

Dersom det er ønskelig å bygge et fremtidsrettet og klimavennlig idretts- eller nærmiljøanlegg, må dette bli avklart tidlig i prosjektet, og det bør tilrettelegges for et samarbeid mellom brukere, utbyggere og prosjekterende for å implementere tiltak og løsninger på best mulig måte. 

Et godt tips kan være å ta en titt på kriterieveiviseren til Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ). Denne veilederen kan brukes i anskaffelsesprosesser innen ulike kategorier, slik som bygg, miljø og eiendom, mat og måltidstjenester, avfallsinnsamling eller transport. Her må en definere hva anskaffelsen gjelder innen hver kategori, hva en ønsker å fokusere på å ta hensyn til og hvilket ambisjonsnivå en ønsker å legge seg på. Veiviseren leverer så ut et kriteriesett som kan lastes ned i Word-format.

Utforsk kriterieveiviseren på DFØ sine nettsider

Miljøsertifiseringsordninger

Mange rådgivende ingeniørfirma, entreprenører og arkitekter har erfaring med klimatilpasning av ulike bygg og anlegg, og vil kunne være behjelpelig med å undersøke muligheter og løsninger som kan være aktuelle for det gitte prosjektet.

De siste årene har det også blitt økt fokus på miljøsertifisering av bygg og anlegg. En miljøsertifisering er et bevis på at bærekraft har vært et fokusområde i prosjektet. Dette kan representere en "enkel" løsning for klimatilpassing av prosjektet – sett fra utbygger (eier) sitt perspektiv, da de ulike sertifiseringsordningene baserer seg på mange forskjellige krav til prosjektet, innen ulike kategorier. Dette er krav som stilles til prosjekterende og entreprenør. Det er dokumentasjonskrav på alt som er relevant for sertifiseringen. Noen ordninger har miljøsertifiseringene sine fordelt på nivåer. Hvilket nivå av sertifiseringen som bygget eller anlegget får, sier noe om hvor sentralt fokuset på bærekraft har stått i prosjektet. Jo høyere sertifiseringsnivå - jo høyere krav stilles til bygget eller anlegget.

Det finnes flere miljøsertifiseringer som kan være aktuelle for ulike idrettsanlegg:

• BREEAM-NOR er en miljøsertifiseringsordning for bygg [13], som har fått godt fotfeste de siste årene.
• CEEQUAL tilbyr miljøsertifisering av infrastruktur-prosjekter, slik som for eksempel landskapsarkitektur og parkanlegg [14].
• Bedrifter og offentlige virksomheter kan også være miljøsertifiserte som Miljøfyrtårn [15] , eller gjennom ISO 14001 [16], som er en internasjonal standard for miljøledelse. 

Tomtevalg

Om tomten for idrettsanlegget ikke allerede er valgt ut på forhånd, er det noen aspekter det bør tas hensyn til i utvelgelsen.

Dersom det finnes noen aktuelle tomter i området som allerede er bearbeidet og som kan gjenbrukes, er dette et svært gunstig alternativ fra et bærekraftperspektiv. Da unngår man beslag og bearbeiding av nye områder av urørt natur. Det er også et poeng at urørte naturområder som skog, fjell og myr, lagrer karbon naturlig gjennom sin levetid [17]. Ved å ta beslag på og bearbeide slike områder, blir lagringseffekten redusert eller tapt.

Det kan være lurt å ta kontakt med kommunen eller fylkeskommunen for å forhøre seg om de har noen eiendommer som er eller vil bli disponibel til nye formål i løpet av nærmeste framtid. Enhet for folkehelse, idrett og fysisk aktivitet eller enhet for bolig, plan og eiendom kan være aktuelle å kontakte innad kommune og fylkeskommune. Det kan også være nyttig å undersøke kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner for områder som er ansett som aktuelle.

Tilgjengelighet for brukerne bør stå sentralt i tomteutvelgelsen. Anlegget bør plasseres slik at behovet for persontransport blir minimert for brukerne, og det bør tilrettelegges for miljøvennlig adkomst, som med kollektiv transport, el-bil, sykkel eller gange. Det bør også etableres et tilstrekkelig, men arealeffektivt parkeringstilbud for både sykler og biler. Dette vil øke tilgjengeligheten, og redusere miljøbelastningen til anlegget. Område avsatt til bilparkering bør begrenses til det nødvendige av hensyn til arealbeslag, spesielt i områder med naturvekst. Bilparkeringen kan med fordel utstyres med noen el-bil-ladere, slik at tilgjengeligheten for denne brukergruppen øker.

Tomt for idrettsanlegg og nærmiljøanlegg

Utforming

Når en skal planlegge utformingen av et idrettsanlegg, vil det først og fremst være fokus på idrettslig behovsdekning. I den sammenheng kan det være smart å se om seg i nærmiljøet om det er noen andre behov (ikke bare idrett) som også kunne blitt dekt gjennom det samme prosjektet. Ved å bygge et flerbruksanlegg er mulighetene mange, og det skaper høy bruksverdi for anlegget. Det kan også vise seg økonomisk gunstig, dersom flere går sammen om finansieringen.

Dersom en kan dekke flere arealbehov ved å tilpasse et prosjekt til flere formål(og ikke nødvendigvis bare idrettslige formål), vil dette i mange tilfeller være mer klimavennlig enn å bygge flere separate anlegg for å dekke separate behov. Nedenfor følger noen eksempler på anlegg som er bygget for flere formål.

Barentshallen

Barentshallen, som stod ferdig i 2004, er et eksempel på en flerbrukshall som brukes til mange forskjellige formål. Den rommer en kunstgressbane på 90 x 47 meter, omringet av en trefelts løpebane. Kunstgressbanen er normalt delt opp i tre deler ved hjelp av skillevegger i plast, slik at flere ulike aktiviteter kan pågå på samme tid. Ved normal drift ligger det et mobilt sportsdekke på den ene delen, som måler 20 x 40 meter (standard mål på en håndballbane). Hallen har også garderobeanlegg, styrketreningsrom, kjøkken, kontorer og en innvendig balkong og kiosk med utsikt over idrettsflaten. I tillegg til idrettsvirksomhet har hallen vært brukt til konserter, messer og kulturarrangementer.

Les mer om Barentshallen

Lade Sportsarena

Lade Sportsarena ble ferdigstilt i 2018. Her har tre idrettslag fra tre ulike idretter samarbeidet om en felles arena for tennis, bordtennis og taekwondo. Arenaen er seksjonert opp slik at hver idrett eier sin egen del av anlegget. Fellesarealer og uteområder blir driftet og vedlikeholdt gjennom et eierseksjonssameie.

Les mer om Lade Sportsarena

Fyret flerbrukshus

Fyret flerbrukshus var klart til overtakelse i 2017, og inneholder mange ulike fasiliteter: skytebane, flerbrukshall, treningsrom, bibliotek, kafe og et svømmebasseng med regulerbar bunn som kan tilpasses ulike aldersgrupper. Utenfor blir det også etablert en kunstisflate på vinterstid. 

Les mer om Fyret flerbrukshus

Bjerringbro idrætspark

Bjerringbro idrætspark i Danmark er en modernisering av et gammelt idrettsanlegg fra 1969, og stod på nytt ferdig i 2015. Anlegget er tilrettelagt med flerbrukshall, kafé og svømmebasseng med tilknyttet utendørs velværeområde med boblebad, basseng og badstue. Utvendig finnes det en multibane til sandspill, fotballbane, friidrettsanlegg og tennisbaner.

Les mer om Bjerringbro idrætspark på Loa fonden sine nettsider (dansk)

Vodskov kultur og idrætscenter

Vodskov kultur og idrætscenter ble i 2015 modernisert fra en idrettshall til et samlingssted for nærmiljøet. Her finnes treningssenter, flerbrukshall, aktivitetssal til dans, gymnastikk og senioridrett, bibliotek, kafé og en ungdomsklubb.

Les mer om Vodskov kultur og idrætscenter på Loa fonden sine nettsider (dansk)

Levetidsplanlegging

Det kan være vanskelig å estimere levetiden til et anlegg, og den vil kunne variere med mange ulike faktorer. Kulturdepartementet har i sine bestemmelser for spillemidler lagt til grunn at de som mottar spillemidler, plikter å holde anlegget åpent for allmenn idrettsvirksomhet i 30 år fra ferdigstillelse for ordinære anlegg, og 20 år for nærmiljøanlegg. Plikten gjelder både ved nybygging, rehabilitering og kjøp av anlegg. Det kan søkes om spillemidler til rehabilitering av idretts- og nærmiljøanlegg etter 20 års bruk. Unntak finnes for blant annet idrettsgulv og -dekker og undervarmeanlegg, hvor kravet om brukstid er halvert. Kulturdepartementet sine bestemmelser kan gi et estimat på hvor lang levetid et anlegg bør ha, og minimum brukstid før rehabilitering. 

Idrettsanlegg flest må påregnes å bli utsatt for høy belastning, og mye slitasje i brukstiden. Med god planlegging i forkant av prosjektet og oppfølging av vedlikehold etter ferdigstilling bør det være mulig å øke denne levetiden for mange ulike typer anlegg. Dersom en setter det som et mål, er det viktig å tenke framtidsrettet i planleggingsprosessen, når det gjelder materialvalg og ikke minst vedlikeholdsarbeid.

Å tenke langsiktig i slike sammenhenger kan også være økonomisk. Kanskje det ene, litt dyrere dekket er mer robust og holdbart enn det rimeligste alternativet, og dermed en bedre investering på sikt om det har lengre levetid. Det kan være nyttig å kartlegge vedlikeholdsarbeider som anlegget vil kreve, og om det finnes noen forebyggende tiltak mot høy slitasje på de ulike bygningsdelene. I tillegg til å etterspørre funksjon og utforming til de prosjekterende, bør vedlikeholdsomfang og -kostnader tas med i utvelgelsesprosessene.

Tilpasningsdyktige bygg er ofte miljøriktige bygg

Bygninger som er tilpasningsdyktige er ofte miljøriktige bygninger. Dersom et bygg er tilpasningsdyktig vil det kreve mindre ressurser i ombyggingen til et eller flere nye formål, enn det vil gjøre for et bygg som ikke er tilpasningsdyktig [18].

Dette kan være gunstig å tenke på i utformingen av nye idrettsanlegg, eller om man leter etter eksisterende lokaler. Hvilken tilpasningsdyktighet det er snakk om, kan forstås gjennom begrepene fleksibilitet, generalitet og elastisitet.

Fleksibilitet

Fleksibilitet er evnen en bygning har til å tilpasse seg ulike funksjonelle behov, med minimale kostnader og endringer, uten å måtte påvirke bæresystemet. Et anlegg med fleksibilitet kan omgjøres til en viss grad, dersom behovene i området skulle endret seg. Slik kan en klare å imøtekomme de nye behovene – uten at man nødvendigvis behøver å bygge et helt nytt anlegg. Et godt eksempel på fleksibilitet er åpne kontorlandskaper med ferdig tilrettelagt ventilasjon- og lyssystemer for å enkelt kunne dele landskapene inn i cellekontor ved hjelp av lettvegger.

Fleksibilitet i et idrettsanlegg kan være at en aktivitetsflate er tilpasset slik at dersom et idrettslig behov skulle endre seg, så kan også flaten endres relativt enkelt. For eksempel dersom behovet skulle endret seg fra aktiviteter som krever punktelastisk gulv, slik som håndball og badminton, til andre aktiviteter som helst burde gjennomføres på parkett; slik som basketball og rullestolidretter, vil det være gunstig å kunne bytte gulv på en kostnadseffektiv og enkel måte. 

Elastisitet

Elastiske bygninger har store muligheter for å utvides eller minskes (med tanke på bruksareal).

Generalitet

Generalitet er steget videre fra fleksibilitet, og omfatter funksjonsendring som også krever større konstruksjonsmessige endringer, slik som omgjøring av bæresystem, nye brannsikringstiltak etc. Dette kan ofte sees i forbindelse med bygninger som omgjøres fra et formål til et annet, slik som fra et lager til en idrettshall.  Bygninger med generalitet har potensiale til å oppfylle mange forskjellige funksjoner, og muliggjør gjenbruk av eksisterende bygg til nye formål. Nedenfor følger noen eksempler på utnyttelse av generalitet i idrettslig sammenheng.

Stange curlinghall

Stange curlinghall er et eksempel på utnyttelse av generaliteten til en industrihall på 1 200 kvm. Denne løsningen tillot en ny curlinghall å stå klar allerede ett år etter satsningen og valg av lokale ble bestemt.

Les mer om Stange curlinghall

Trikkestallen skatepark

Trikkestallen skatepark er et av Norges største innendørs skateanlegg, og ble åpnet i 1998. Bygget ble satt opp i 1913 og ble brukt til lagring av trikkevogner fram til ca. 1992 . I et samarbeid mellom Trondheim Kommune og TSA (Trondheim Skate Association) ble lokalet tilpasset skaterne ved å innrede med street course, bowl og miniramp, samt band og øvingslokaler på loftet.

DGI-huset

DGI-huset i Aarhus i Danmark er blitt et samlingssted for idrettsungdommen i nærmiljøet, og rommer en aktivitetssal, et gymnastikk- og aerobicrom, treningsapparater, klatrevegg og en kafé. Bygget var i utgangspunktet et lokomotivverksted fra 1862, og ble ombygget til idrettshus i 2003. 

Les mer om DGI-huset på Loa fondet sine nettsider (dansk)

Energieffektivitet

Styring

Tekniske anlegg bør i størst mulig grad basere seg på behovsstyring. Dette kan omfatte både lys, varme og ventilasjon. Med behovsstyrte løsninger vil lys og ventilasjon skru seg av i de områdene hvor det ikke oppholder seg noen, og skrus på når det blir detektert aktivitet i sonen. Ventilasjon kan også styres ved hjelp av sensorer som måler CO₂-nivå eller fuktigheten i lufta, og som etterstreber et gitt nivå uansett hvor mange personer som oppholder seg i sonen. En kan også spare mye energi på å for eksempel innstille varmeanleggene til å senke temperaturen med noen grader på natten eller når anlegget ikke er i bruk over en gitt tid. Eller vice versa, dersom det er behov for kjøling når anlegget er i bruk. Ved utvelgelse av teknisk utstyr, både for faste og ikke-faste installasjoner, bør det tas hensyn til energieffektivitet. Dette vil også i mange tilfeller lønne seg økonomisk på sikt.

Krav til varmeanlegg 

For bygninger over 1 000 kvm BRA er det krav til installasjon av energifleksible varmesystemer og tilrettelegging for bruk av lavtemperatur varmeløsninger etter byggteknisk forskrift [11]. Energifleksible varmesystemer betyr at det er må være mulighet til å veksle mellom ulike varmekilder, slik at driften av bygget ikke avhenger av kun én varmekilde.

Et eksempel på et energifleksibelt varmesystem kan være varmepumpe og fjernvarmeanlegg. En slik løsning kan med fordel utnyttes til å unngå overdimensjonering av varmeanlegg, ved at det lages et opplegg hvor et anlegg fungerer som en "grunnlast" som tar seg av mesteparten av oppvarmingen, og et annet som en «spisslast», som kan supplere i de tidsrommene hvor oppvarmingsbehovet er størst [19]. De steder som har fjernvarmeanlegg med leveringsgaranti, kan som unntak også velge å ha dette som eneste varmekilde.

Lavtemperatur varmeløsninger utnytter varme fra omgivelsene. Dette kan være varme som utnyttes fra vann, luft, jord og sol eller spillvarme fra omkringliggende anlegg. Varmepumpe er et eksempel på en lavtemperatur varmeløsning.

Valg av utstyr og installasjoner

Når faste installasjoner skal velges, bør en tenke på energibehov og effektivitet. For eksempel så står ventilasjonsløsninger ofte for et stort varmetap, da den "brukte", oppvarmede luften sendes ut av bygget. Dersom en installerer løsninger for å utnytte denne varmen til videre oppvarming av den nye luften som tas inn, får en mer ut av den varmen en allerede har. Varmepumper er også sett som en energieffektiv varmekilde, da den krever lite energi sammenlignet med hva den leverer. Varmen som utvinnes leveres inn gjennom vann eller luft. Det finnes ulike varmepumper som utnytter ulike varmekilder: jord, berg, vann og luft. 

Materialvalg

Materialvalg har mye å si for anleggets miljøbelastning. Alle byggematerialer krever energi til fremstilling eller bearbeiding, før de er klare til bruk. Mengden klimagassutslipp som genereres gjennom innhenting av råvarer, produksjon og transport, blir regnet som en del av fotavtrykket til bygget eller anlegget.

Tre

Tre er en fornybar ressurs som krever svært lite bearbeiding før det er klart til bruk i bygninger. Voksende trær har evnen til å lagre karbon fram til en viss alder, og dette karbonet slippes ikke ut før treverket råtner eller brennes etter bruk. Dette betyr at for hvert trebygg som settes opp, blir en gitt mengde karbon lagret midlertidig, samtidig som nye trær kan vokse der råmaterialene ble hentet fra, og lagre mer karbon. Tre som et rent materiale har større begrensninger enn stål og betong når det gjelder bæring over store spenn, men trebaserte komposittmaterialer som limtre og massivtre har bedre egenskaper og kan egne seg til flere prosjekter uten at det går på bekostning av utformingen.

Stål

Stål er et svært viktig byggemateriale, og har gode forutsetninger for gjenbruk og lang levetid. De fleste stålmaterialer kan også resirkuleres, og prosessen med å produsere stål fra skrapmetall reduserer utslippene med 70 % sammenlignet med å utvinne stål fra råmaterialer som malm, kalk og kull [20]. Dersom en skal ha stål til armering av betongkonstruksjoner, tilbyr flere leverandører armeringsjern av 100 % resirkulert stål. 

Betong

Armert betong er et av verdens mest brukte byggematerialer, da det har svært gode egenskaper når det gjelder styrke, tilpasning og forming etter behov. Betongproduksjon bidrar til store mengder klimagassutslipp på verdensbasis, som følger av at sementproduksjon krever mye energi. I senere år har det kommet flere løsninger for betong med lavere utslipp, men produksjonsprosessen er fortsatt energikrevende og etterlater seg enorme klimagassutslipp.

Likevel kan betong i noen tilfeller være det beste materialvalget, som følger av egenskapene til å håndtere store spenn og laster. Dersom en bestemmer seg for å benytte betong i bærekonstruksjonen er prefabrikkerte betongelementer å foretrekke ovenfor plasstøpt betong, av hensyn til klimagassutslipp [21].

Miljøhåndboka for norsk idrett har et eget kapittel som omhandler avfallshåndtering. Her beskrives de positive virkninger av god avfallshåndtering, som blant annet innebærer reduserte miljøbelastninger, redusert forbruk og økt bevissthet for folk når det gjelder ressursbruk og miljøpåvirkning. Det sender også ut gode signaler til alle brukere og besøkende av anlegget. 

Innkjøp har stor påvirkning på mengden og type avfall som genereres på et anlegg, og det er derfor viktig at en tenker på avfall når en driver med innkjøp. I miljøhåndboka blir det tipset om å utnevne en person som ansvarlig for rydding og avfallshåndtering, og denne personen bør samarbeide tett med den som er innkjøpsansvarlig for å prøve å redusere mengden avfall. 

Figuren under viser avfallspyramiden, som illustrerer prioriteringer i norsk avfallspolitikk. Pyramiden skal leses fra øverst til nederst, og prioriteringene til brukerne av den skal også være i den rekkefølgen [22]. 

Det er også viktig å tilgjengeliggjøre kildesorteringsløsninger for alle brukere og besøkende av anlegget. Ved at dette er tilgjengelig og synlig der det er behov for det, vil man kunne redusere forsøpling og øke andelen avfall som blir kildesortert. 

Eksempler på gode plasseringer kan være i tribune- og kioskområder, inngangspartier, garderober og oppholdsarealer. 

Les mer om avfalls- og gjenvinningsløsninger i prosjekterings-, utførelses og driftsfase

[1]: FNs bærekraftsmål

[2]: Bærekraftig utvikling, FN 

[3]: Bygg og anlegg, zero.no

[4]: De mest bærekraftige byggene finnes allerede - SINTEF

[5]: Bærekraftige bygg - kpeiendom.no

[6]: Bruksverdi - NAOB

[7]: Tre og miljø - trefokus.no

[8]: Grønt skifte - Regjeringen.no

[9]: Byggevedtak i Lillesand kan få miljøsnøball til å rulle i Agder! - Silva Consult

[10]: Ordførere for tre - byggmedtre.no

[11]: TEK17 - dibk.no

[12]: 10 kvalitetsprinsipper for bærekraftige bygg og områder - Bygg21

[13]: Nysgjerrig på BREEAM-NOR? - byggalliansen.no

[14]: Om CEEQUAL - byggalliansen.no

[15]: Miljøfyrtårn

[16]: ISO 14001 Miljøledelse - dnv.no

[17]: Naturlig karbonlagring - WWF.no

[18]: "Generalitet, fleksibilitet og elastisitet i bygninger", Arge, Kirsten; Landstad, Kikkan (SINTEF Byggforsk, 2002)

[19]: Enklere, billigere, vannbårne løsninger for bygg - Statkraft

[20]: Grønnere – Stålproduksjon i dag - norskstal.no

[21]: Helhetlig miljøvurdering av byggematerialer - Husbanken  

[22]: Avfallshierarki - snl.no