Brønnoppvarma kunstgress – en løsning for framtida

For over tre år siden satte Kolbotn IL i gang et ambisiøst prosjekt: De ville bruke over 100 brønner med en dybde på 60 meter til å varme opp en utslitt kunstgressbane. Når tre år har gått, og kalenderen viser 2023, er konklusjonen krystallklar:

– Tømtebanen fungerer som den skal, og etter en sommer med masse uorganisert spill, har vi fått bevist at banen ser ut til å oppfylle drømmene våre. 

Ordene tilhører Einar Engedahl, anleggsansvarlig i KIL. Han har vært en av de store pådriverne for prosjektet, og har i tidligere artikkel om Tømtebanen her på godeidrettsanlegg.no uttalt at flere løsninger ble vurdert, men at prinsippene bak geotermosen var de mest lovende.

Teknikken bygger på at de dype brønnene varmes opp gjennom sommeren, ved at kunstgressmatta fungerer som en enorm solfanger. Deretter fungerer de væskefylte brønnene som en termos som holder banen spillbar gjennom høsten og vinteren, før sommeren igjen skal varme opp de dype brønnene.

– Selve prinsippene bak er ingen ny oppfinnelse, der man blant annet benyttet seg av en liknende løsning ved Fjell skole i Drammen. Men at det fungerer så godt for en fotballbane også, har vært en gigantisk opptur, forteller Engedahl videre.

Tar over banen denne høsten

Selv om Tømtebanen sto ferdig våren 2023, er den enda i en innkjøringsfase, for å se om teknikken fungerer som den skal. Banen er derfor enda ikke overtatt av Kolbotn IL, som venter i spenning. Uorganisert bruk i sommer tyder imidlertid på at de har lyktes med målene. 

– Banen har stått åpen i sommer for egenorganisert aktivitet, og kommentarene som kommer inn tyder på at banen ikke lar seg påvirke av de over 100 brønnene som er plassert under, forsikrer Engedahl. 

Han forteller videre at banen er konstruert for barne- og ungdomsfotball, og at "paden" under selve gresset valgt med hensyn til dette. Tyngre spillere kan dermed føle at banen er litt hard og grunn, men etter de gode erfaringene er Kolbotn IL allerede gang med å framtidstilpasse enda en bane, denne gangen banen som kalles Sofiemyr. 

– Både Tømtebanen og Sofiemyr er kommunale baner, og sammen med Nordre Follo kommune har vi hele tida hatt planer om å koble begge banene til det samme systemet. Sommerens erfaringer gjør at vi er enda sikrere enn før på at dette kommer til å fungere veldig godt, forklarer Engedahl. 

Fornøyd prosjektleder

Tømtebanen har blitt prosjektert av Asplan Viak, og fagansvarlig Randi Ramstad lar seg fryde av de gode tilbakemeldingene fra Kolbotn IL. 

– At Tømtebanen fungerer så godt som den gjør er helt fantastisk, og det er godt at teorien også fungerer i praksis. Vi holder til i Stjørdal, men tok tidligere i høst turen ned til Kolbotn, og det ser ut til at brønnene varmes opp tilstrekkelig, forklarer Ramstad. 

For at banen skal fungere som ønsket, er man avhengig av at vannet som sirkulerer i brønnene er tilstrekkelig varmt. Målinger ved hjelp av varmekameraer indikerer at det oppvarmede vannet nå er rundt 40 grader. Dette vannet sirkuleres så ned i brønnene, før returvann kommer opp igjen for deretter å bli fordelt utover hele banearealet. Dette vannet holder om lag 16–20 grader i skrivende stund, noe som er mer enn forventet. 

– Det ser ut til at oppvarmingen går som den skal, og at også varmepumpesystemet fungerer. Vannets temperatur heves noen hakk ved hjelp av en varmepumpe, særlig de dagene det er lite sol, legger Ramstad til. 

Bruker masse strøm om sommeren

Den omtalte varmepumpa, samt en sirkulasjonspumpe, bruker betydelige mengder strøm, kan Engedahl fortelle. Likevel har anlegget et klart fortrinn: 70-80 % av strømforbruket skjer om sommeren, når prisene er lave. 

– De fleste andre anlegg slår av strømmen om sommeren, for så å kjøre på for fullt om vinteren. Her gjør vi omvendt. Gjennom sommerhalvåret bruker masse strøm for å varme opp geotermosen, for så å nesten ikke bruke noe som helst gjennom vinteren. Det er svært økonomisk gunstig, og i tillegg begrenser vi belastningen på strømnettet betydelig, forklarer Engedahl. 

Han forklarer videre at det først og fremst er sirkulasjonspumpa som er den store kostnadsdriveren om vinteren, men at utgiftene knyttet til denne likevel er svært lave. Det totale forbruket gjennom et år ligger på 300 000 kW/h, men når anlegget har kjørt seg mer inn, ser de for seg at forbruket også reduseres. 

– Vi har planlagt for at hele innkjøringsfasen fort tar to år, der det særlig tar tid å varme opp geotermosen. Det krever en del strøm, men når denne når optimum, har vi troa på at forbruket kan reduseres noe, stadfester Engedahl. 

Organisk granulat bedre enn gummi

Tømtebanen er fylt med biofleksgranulat, men denne organiske fylltypen ser ikke ut til å fungere dårligere enn tradisjonell gummi når det gjelder oppvarming av banen. Snarere tvert imot. 

– Erfaringer fra andre baner som benytter seg av organisk fyll er at det er mer krevende å holde banen frostfri, da det organiske fyllet klumper seg sammen, og blir til gjennomfrosne, beinharde klumper.

– Hvordan tror dere dette vil påvirke Tømtebanen?

– Slik det ser ut nå, ser det ut til at den organiske granulattypen lettere lar seg varme opp enn gummivarianter. Det er en kjempenyhet med tanke på vinteren.  Det virker som at det organiske fyllet responderer bra på den gjennomvarmede sålen. 

Engedahl forteller videre at bruken av det organiske fyllet er en viktig del av totaliteten rundt prosjektet, da Kolbotn IL har et klart mål om å være ledende i arbeidet for å redusere sine utslipp. Tømtebanen vil ha 95 % lavere CO₂-utslipp enn en tradisjonell kunstgressbane som drives av fossile kilder. 

Spent på framtida

Selv om banen fungerer godt til nå, er både Kolbotn IL og Asplan Viak spent på hva framtida vil bringe. Tømtebanen har blitt et høyteknologianlegg. 

– Det kommer til å ta noen år før banen er optimalisert, og deretter starter den daglige driften. Vi har vært, og kommer til å være, avhengig av tett kontakt med både Asplan Viak og Båsum Boring for å sikre at banene fortsetter å fungere, forteller Engedahl. 

Engedahl skryter videre av det tette samarbeidet med begge de navngitte partene, og framhever hvor viktig det er å ha den rette kompetansen. 

– Tømtebanen har blitt en suksess på grunn av kompetansen partene besitter. Båsum Boring er et foregangsfirma innen boring av brønner som dette, og Asplan Viak var prosjektleder for Fjell skole i Drammen. Sammen med pågangsmotet vårt i Kolbotn IL, har dette blitt et anlegg for framtida, avslutter Engedahl. 

Asplan Viak og Randi Ramstad sier seg enig:

– Tømtebanen-anlegget beviser at vi nå begynner å besitte god kompetanse rundt grønn oppvarming, og med en klubb som Kolbotn IL, som velger å satse hardt på klima, tror jeg vi kan se stor framgang når det gjelder klimasmarte anlegg i framtida.