Organisering av prosjekt- og anleggseierskap

Organisering av prosjekt- og anleggseierskap

I spillemiddelordningen for idrettsanlegg er det forhåndsdefinert hvilke aktører og organisasjoner som kan søke om midler. Hvem disse er går fram av spillemiddelbestemmelsene. Bestemmelsene revideres hvert år, og en må sette seg inn i gjeldende regelverk for det året en ønsker å søke midler. Hvem som gis adgang til å søke, kan endre seg. I hovedsak gjelder allikevel at de aktørene som er, og har vært gitt søkeadgang tidligere, også vil vedvare.

Bestemmelsene finnes på www.idrettsanlegg.no i en publikasjon som heter "V-0732 Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet".

Gutt i slalåmbakken

Den som søker må også eie anlegget

Spillemiddelordningen har som vilkår at det er eier av anlegget som kan søke midler. Altså må søker og eier av anlegget være den samme. Dette innebærer at dersom et idrettslag skulle ønske å etablere et selskap for gjennomføring av et anleggstiltak, og søke midler gjennom dette, må også selskapet eie anlegget, både ved oppføring og i fortsettelsen. Idrettslaget kan velge å bygge, eie og søke om midler til anlegget selv – og de kan eventuelt velge å kun sette ut driften til et eget selskap. På denne siden vil kun det som angår eierskap og muligheter for å søke spillemidler omtales.

Om organisering av eierskap for anlegg i selskap, foretak mv.

Det skjer en utvikling i retning av at flere anlegg, og anleggsprosjekter, eies av selskaper, eller foretak, slik som aksjeselskaper.

Felles for alle slike organiseringer og organisasjonsformer, det være seg aksjeselskap, stiftelser, samvirkeforetak eller annet, er at sammenslutningen må forhåndsgodkjennes av Kulturdepartementet for å kunne søke om spillemidler. Dette innebærer at sammenslutningens vedtekter må sendes departementet til godkjenning. Sammenslutningen og sammenslutningens vedtekter må oppfylle de krav som stilles slike sammenslutninger, som går fram av spillemiddelbestemmelsene. Se punkt 2.2.1 for de grunnleggende krav og liste over hvem som kan søke, og kanskje viktigst i denne sammenheng er de vedlegg som ligger bakerst i bestemmelsene. Her går det fram detaljkrav til vedtekter for forskjellige organisasjonsformer, og disse må tilfredsstilles.

I hovedsak legger kravene føringer på at idretten, eller det offentlige, skal ha kontroll med eierforhold og drift av anlegget. Videre skal det ikke foretas økonomiske utdelinger til eierne. Overskudd og formuefordeling ved eventuell oppløsning skal komme anlegget til gode.

I krav til vedtekter for forskjellige sammenslutninger vil dette framgå i form av krav til majoritetseierskap, til styrets sammensetning, mv.

Økonomiske og lovmessige forhold

Det kan være flere årsaker til at en ønsker å skille ut anleggseierskap og –prosjekter i egne juridiske enheter. Det kan være at en ikke ønsker å legge risikoen og ansvaret i selve idrettslaget, det kan være for å åpne for sameierskap med andre aktører, for å kunne skille ut forvaltning av større anlegg i mer spesialiserte enheter, og så videre.

Forskjellige organisasjonsformer medfører forskjellige krav og føringer, også andre og flere føringer enn de som følger av spillemiddelordningen. Det finnes forskjellige lovverk for sammenslutningers form og virke. Videre vil det være lovverk og anordninger som legger føringer eller åpner for forskjellige ordninger når det gjelder sammenslutningenes økonomiske forhold, for eksempel når det gjelder merverdiavgift.

Det er svært viktig at tiltakshavere setter seg godt inn i det gjeldende lovverk og føringer som gjelder sin sammenslutning eller valgte organisasjonsform, og fortrinnsvis søker råd hos profesjonelle.

Kostnadskrevende anleggsprosjekter kan bli en svært positiv sak for idrettslaget, organisasjonen, og så videre. Det er viktig at en passer på å bruke god tid på planlegging, utredning av de rammer som finnes for sitt prosjekt, og administrasjon av blant annet det strukturelle.

Annen informasjon