Utleira gikk for kork

Tidligere i høst kom det endelige nådestøtet: EU-kommisjonen har vedtatt salgsstopp av gummigranulat, med en overgangsfase på åtte år. Avgjørelsen er fattet med bakgrunn i det store forurensningspotensialet til de små gummiknottene, der hele 65 tonn av dem kommer på avveie fra norske kunstgressbaner hvert år. Behovet for et godt alternativ haster. 

LES MER: Norske lekeplasser og kunstgressbaner er en kilde til forurensning i havet – forskning.no

Alternativene til gummigranulat er mange, deriblant kork, kokos, sand og sukkerrør. Likevel er erfaringene med de mer miljøvennlige ifyllene varierende, der flere idrettslag har opplevd garderober fulle av kokos og bunnfrosne baner. Disse scenene skal Utleira gjøre til skamme. 

Foregangsanlegg

– Elleverbanen vår fungerte veldig fint i fem år, men etterhvert oppdaget vi en produksjonsfeil der det viste seg at kunstgresset ikke var limt på undersiden. Det medførte en rekke problemer, der gresset stadig løsnet, noe som resulterte i flere store hull. Til slutt så banen ut som et lappeteppe. 

Skildringene over tilhører Pål Wahl, daglig leder i Utleira IL. Han forteller videre at idrettslaget ble enige med distributøren om erstatning på grunn av problemene, men at avtalen så ble brutt av distributør. De skyldte på enorme prisøkninger og ville ha svært høye priser tross reklamasjonssak. Det gikk ikke Utleira med på, og tok en helomvending. 

Nå skulle det bygges et referanseanlegg på Utleira, koste hva det koste ville. 

– Etter hvert skjønte vi at det var på tide å gi opp reklamasjonssaken, og heller ta et tydelig standpunkt i debatten rundt organisk ifyll. Sammen med flere samarbeidspartnere bestemte vi oss for å lage Norges beste vinterbane uten undervarme, koste hva det koste vil. Det har vi aldri angra på, fastslår Wahl. 

Flere mulige ifyll

Med visjonen støpt i stein, var det på tide å bestemme seg for ifyll. Idrettslaget bestemte seg egentlig for å gå for olivenstein, men med ambisjoner høyere enn Tyholttårnet, ble de overtalt av kunstgressdistributøren om å velge kork.

Samtidig oppgraderte Utleira kunstgresskvaliteten fra nest beste til den beste kvaliteten, en kostnad distributøren tok. Partene ble også enige om at dersom korken viser seg å ikke fungere optimalt i vinterhalvåret skal distributøren stå til ansvar for å rydde vekk korken, og heller fylle på med olivenstein. Det gir Utleira nødvendig trygghet framover. 

– Vi valgte egentlig olivenstein på grunn av vissheten om gode egenskaper om vinteren, der det ikke klumper seg sammen slik som korken. Men med en så hardtsatsende distributør, samt en garanti om bytte av ifyll om det ikke fungerer, var vi ikke i tvil om å heller gå for kork, forteller Wahl ivrig. 

– At vi også har gjort et omfattende grunnarbeid tror jeg spiller oss gode, legger han selvsikkert til.

LES MER: Olivenstein, bark og kokos kan være ingrediensene til framtidas fotballbaner – nrk.no

Omfattende grunnarbeid

Som Wahl selv påpeker, har skriveriene rundt kork som ifyll vært mange, ofte med negativt fortegn. Flere klubber rundt om i landet har skiftet til kork de siste åra, og det er særlig i forbindelse med kraftige regnskyll at korken har vist seg fra sin verste side. Den har regelrett flommet over, blant annet under Norway Cup, samt umuliggjort flere baner. 

Likevel har han ingen tro på at samme scenene blir synlige på Utleira. Grunnarbeidet er langt bedre. 

– Standarden er 40 cm med grunnarbeid, men her på Utleira har vi 80 cm. Det ble utført før vi la den forrige banen, for over ni år siden, og var nok det som redda oss da den ble dårligere og dårligere. I tillegg har vi lagt isolasjonsplatene langt utenfor banene, slik at frosten aldri får tak under banen. 

– Så scenene vi har sett andre steder i landet, kommer ikke til å vises her?

– Det kan man aldri fastslå med sikkerhet, men grunnarbeidet er langt bedre her, enn alle andre baner med kork som ifyll. Mange baner med organisk ifyll har en prefabrikkert pad som måler 12 mm. Her har vi gått for en 30 mm tjukk plasstøpt pad. Bakgrunnen for dette er at de miljøbanene som har lykkes har hatt plasstøpt pad på 30 mm, som både gir samme støtdemping og isolasjon som gummigranulat som ifyll, sier Wahl.

Hvorfor gå mot strømmen?

Selv om grunnarbeidene har vært gode, er det et spørsmål som fortsatt melder seg. Hvorfor har Utleira så tro på kork, når mange andre sliter? 

– Vi er fullstendig klar over erfaringene som er gjort andre steder, men likevel er det klare forskjeller. En av banene som er brukt som "skrekkeksempel", Skeidbanen, har for eksempel ingen drenasje. Den er potte tett. Banen vår er på sin side skikkelig drenert, og regnvannet renner rett gjennom. Da unngår vi scenene vi har sett på Skeid. 

Wahl forteller videre om en artig hendelse under åpningshelga, som et bevis på banens gode egenskaper når det kommer til å takle regnvann. 

– Da vi la gressdekket og fylte dette med kork, var banen helt brun. Dagen etter åpnet himmelen seg, og vannet silte ned hele dagen. Likevel var synet som møtte oss nesten som en slags åpenbaring: Banen hadde gått fra å være brun til å bli grønn, og korken hadde plassert seg fint i gresset. 

Spent på vinteren

Selv om Wahl og resten av Utleira er godt fornøyde til nå, har de likevel én bekymring: Vinterdrift. 

– Tilbakemeldingene til nå er at banen fungerer ekstremt godt, der spillere på alle nivå roser alt fra støtdempingen, stabiliteten og ballegenskapene. Så hittil er vi strålende fornøyde. Men den virkelige prøvelsen gjenstår jo. 

Wahl forteller videre at det ikke er noen andre anlegg i landet som har klart å kombinere kork som ifyll med god vinterdrift, og Utleira er naturligvis også spente. Likevel har han tro på at nettopp de skal klare å gjøre skepsisen til skamme. 

– Med så god drenasje som det vi har nå, samt den våte, trønderske høsten, har vi en teori på at korken vil impregnere seg selv fram mot vinteren. Dét, kombinert med salting, kan være den nødvendige suksessfaktoren.

– Vi må nok uansett snakke sammen igjen til våren før vi kan betegne dette som en suksess eller fiasko, avslutter han lattermildt.