Regnbueparken

Lokasjon

Regnbueparken skatepark ligger på Stavne, langs gang- og sykkelvegen mellom Lerkendal og Osloveien. Bakgrunnen for at anlegget ble plassert på Stavne var områdets størrelse, og at gang- og sykkelveg gir direkte innsyn for forbipasserende. Området er også mindre snøutsatt og er relativt sentralt, med nærhet til kollektivtransport. Det er heller ikke boliger i umiddelbar nærhet til Regnbueparken, noe som reduserer utfordringer knyttet til støy.

Anlegg for både konkurranse, hverdag, rutinerte og nybegynnere

Anlegget er ikke bygget som et typisk konkurranseanlegg. Fokuset ved utforming av anlegget var å skape et hverdagsanlegg tilrettelagt for alle ferdighetsnivåer. Samtidig er anlegget stort, med elementer som gjør det mulig å arrangere NM. Regnbueparken er totalt sett det nest største skateanlegget i Norge, og det har Norges største streetanlegg. Anlegget er lavterskel, uten treningstider, som gjør at alle kan komme når de vil.

'Parken er delt i to soner av en høyspentlinje; parken består derfor av to anlegg. Den minste delen har lavere og myke elementer for barn og nybegynnere. Elementene er mindre "skumle", og er samtidig godt egnet til å øve seg opp teknisk. Denne delen passer også for voksne som vil holde på rolig. Den andre delen av anlegget består av mer avanserte elementer, tilpasset de mer rutinerte. Her finner man blant annet en av Norges største street plazaer, buer og bumps, samt en mindre bowl. Elementene skal være tilpasset alle rullende aktiviteter, også triksesykkel, rullestol og inline.

Mer enn bare rulling

Skaterne har selv utformet anlegget med fokus på at det skal være en møteplass for bredden. I utformingen av anlegget ble det prioritert sosiale soner som benker, sitteplasser, grillplasser og områder med tak. Målet med de sosiale sonene er at anlegget også skal være for vennegjenger som ikke ruller hele tiden.

Det er interessant å være der det skjer. Med enkel tilgang til sosiale områder kan man rulle når man er motivert for det, og ellers være til stede og sitte å klappe og heie på andre. Dette gjør også at dem som ikke selv er så glad i å rulle likevel føler tilhørighet og at de passer inn i anlegget.

Parken består også av en felleshage med frukttrær og bærbusker, som blir stående som en hyggelig ramme i og rundt anleggene. I tillegg har parken en vannfontene som er åpen på sommerhalvåret, hvor brukerne kan fylle drikkeflasken.

Trondheim kommune håper også at parken er en ny attraksjon, og et turmål langs den populære gangstien ved Nidelva. Enkelte har reagert på mangel på parkeringsplasser. Samtidig var et av målene med Regnbueparken å gi et aktivitetstilbud for barn og ungdom som ikke krever at foreldre må kjøre dem.

Samarbeid mellom aktører

Trondheim kommune peker på at det er samspillet mellom alle aktørene (TSA, konsulenter og entreprenører) som har gjort det mulig å realisere det anlegget som Regnbueparken er i dag. For å nå målene om et godt, spennende og trygt anlegg var det viktig at kunnskap fra alle relevante fagfelt bidro med sitt beste.

Trondheim Skate Association har vært faginstans for oppbygging av de skatetekniske elementene i parken, mens konsulentselskapet for samfunnsutvikling WSP har løst den tekniske prosjekteringen. WSP har blant annet sørget for hvordan belysningen i parken skal være, samt jobbet med betong, vann og avløp på prosjektet. Betongpark har stått for selve byggingen av Regnbueparken, i samarbeid med Søbstad Entreprenør i Trondheim og Norconsult ved landskapsarkitekt Trond Heggem.

Utfordringer ved prosessen

Den mest krevende delen av prosessen var faktorer som påvirket anleggets størrelse, deriblant høyspentlinjen som går gjennom anlegget og BaneNors sikkerhetssoner. Ettersom det var behov for å bygge anlegget innenfor jernbanens sikkerhetssone, krevde anleggsbyggingen dispensasjon fra BaneNor. En slik dispensasjon innebærer en søknad med utfyllende dokumentasjon, blant annet en detaljert skisse av anlegget. Skaterne lagde derfor, på et tidlig stadium, en skisse som ble lagt ved søknaden, og som også ble grunnlag i kravsspesifikasjonen.

Prosjektlederne så også underveis i prosjektet at undersøkelsene som ble gjort i forkant ikke gjenspeilte forholdene i området godt nok. Blant annet medførte høyspentledningen utfordringer og det ble behov for en uforutsett utskifting av hele skissen til skateparken. Dette kostet prosjektet både tid og penger.

Generelle utfordringer ved etablering av skatetilbud

Trondheim kommune trekker frem noen generelle utfordringer knyttet til etablering av skateanlegg og plassering av skateramper:

• Støykrav: Helsedirektoratet anbefaler en minimumsavstand mellom skateramper og nærmeste bolig på 300 meter. Dette gjør også at skolegårder og andre friområder i nærheten av der ungdom bor er i konflikt med støykravene. Alternativt må det letes etter arealer som har en gunstig beliggenhet i terrenget og/eller er skjermet med annen bebyggelse, ofte i kombinasjon med andre støyskjermende tiltak. På grunn av støykravene er skateanlegg byggesøknadspliktige tiltak. Anleggene må støyutredes og utredningen må inngå i byggesøknaden.
   
• Kvalitetskrav: For at skateramper skal være brukbare over flere år må de bygges av materialer som tåler værfold og røff bruk. Prisgunstige ramper i f.eks. kryssfiner eller lignende materialer oppfyller ikke disse kravene. De best egnede materialene er granitt, betong og nyere elementer laget av f.eks. galvanisert stål og komposittmaterialer. Skatemoduler i disse materialene er vesentlig dyrere enn kryssfinerramper. De beste skateanleggene er laget av plasstøpt betong. Kvaliteten på dekket det skal skates på, er avgjørende for et velfungerende skatetilbud og med tanke på sikkerhet. Best egnet er glatte betongdekker, men også asfalt med et solid fundament kan brukes. Asfaltdekker må kontrolleres jevnlig for setninger. Gliper mellom dekket og skateramper utgjør en stor ulykkes- og skaderisiko.
   
• Spesialkompetanse: Det kreves mye kunnskap og stor presisjon ved prosjektering og bygging av skatetramper og anlegg for rulleaktivitet. Toleransene for feil eller avvik er svært små. Det er derfor behov for spesialkompetanse. Foreløpig er det kun få konsulenter og entreprenører som kan tilby denne spesialkompetansen i Norge.
   
• Kostnader: Trondheim kommunes erfaringer etter to anbudsrunder og erfaringstall innhentet fra andre kommuner vinteren 2012/2013 viste at etableringskostnadene for både skateramper og skateanlegg er meget høye. Erfaringstallene tilsier en etableringskostnad for en skaterampe i området 500 000 til 1 000 000 kroner, for skateanlegg ligger kostnadene i størrelsesorden 5–20 millioner kroner. Dette er summer fra 2017.

Kompetanse og brukerinvolvering

Trondheim kommune hadde i stor grad tilgang til den nødvendige kompetansen for å få realisert parken. Noen av detaljene, som for eksempel selve regnbuen i parken, krevde noe ekstra for entreprenøren med tanke på dimensjoner og utforming, ettersom den ikke hadde standardiserte mål. 

Kommunen har gjennom hele prosjektet samarbeidet tett med Trondheim Skate Association (TSA). TSA er den brukerorganisasjonen som kommunen generelt forholder seg til ved bygging av skateanlegg. Samarbeidet og involveringen innebar både møtevirksomhet og befaringer. TSA påpeker at de som skal bruke parken har blitt involvert fra A til Å, både når det gjelder designprosess og ønsker underveis. Kommunen har videre planer om å inngå en driftsavtale med TSA slik at de kan stå for driftsoppgavene ved selve skateanlegget.

Kommunen trekker frem at de har lært mye av det gode samarbeidet med brukerne av anlegget både før, underveis og etter at anlegget er ferdigstilt. Dette ble erfart som en suksessfaktor, og noe de tar med seg til fremtidige prosjekter.

I 2021 ble det satt av 32 millioner kroner til Regnbueparken på Stavne. Etter at skateparken ble lagt ut på offentlig anbud i august 2021, kom Søbstad AS med tilbud som medførte en total rammekostnad på 32 millioner kroner. I utgangspunktet var det for høyt sammenlignet med kommunedirektørens budsjett, og prosjektet ble nedskalert med ti prosent. Nedskaleringen innebar blant annet nedprioritering av bowl.

I 2022 økte kommunen budsjettet til Regnbueparken med 5,7 millioner kroner, hvorav 4,2 millioner ble finansiert av lån og 1,5 millioner av merverdiavgiftskompensasjon.

Anlegget har totalt kostet 38 millioner kroner. Summen inkluderer betongdelen og parkdelen for øvrig. Dette har blitt finansiert både med kommunale midler og spillemidler.

Drift av anlegget er stipulert til 450 000 kr per år. Anlegget har ingen inntektskilder, da bruk av anlegget er gratis.

Med tanke på drift krever betongflatene behovsprøvd renhold av løv og søppel. Utover dette, er hovedsakelig klipping av gress og vedlikehold av bærbusker mest ressursintensivt. Anlegget har også en vannfontene som må stenges i vinterhalvåret.

• Kvalitet og estetikk: Regnbueparken holder høy kvalitet, og har en estetisk flott parkutforming.
• Funksjonelt: Anlegget er et funksjonelt betonganlegg med en todelt utforming: Én del for nybegynnere og én del for viderekommende.
• Tilgjengelighet: Anlegget er universelt utformet og er et fint sted å være for alle. Lett tilgang til kollektivstansport, gratis adgang og fravær av treningstider gir brukerne fleksibilitet og gjør anlegget tilgjengelig for alle, uavhengig av økonomi og foreldreinvolvering.
• Sosial arena: Anlegget er utformet som en sosial arena, med flere oppholdssoner med benker, griller og tilgang til vann.

Artikkelen er utarbeidet i samarbeid med Trondheim kommune. I tillegg har Betongpark AS bidratt med bilder og tegninger. Tusen takk for bidraget!

Du kan lese om anlegget og åpningen på Betongpark.no: 3500 kvm skatelykke i Trondheim.

Anlegget er også beskrevet på Trondheim2030.no: TIL ALLE SKATERE; DET ER BARE Å GLEDE SEG!