Naturisbane - hvordan skape skøyteaktivitet på islagte vann

Naturisbane - hvordan skape skøyteaktivitet på islagte vann

Brukere har vurdert dette innholdet. Vi ville satt pris på din vurdering også. Logg inn og gi din vurdering!


I dette verktøyet finner du tips til hvordan du kan preparere naturisbaner og andre relevante råd for å skape skøyteaktivitet på islagte vann. Verktøyet kommer som et resultat av Blyberget frileiks erfaringer fra preparering av baner på Theisendammen i Trondheim gjennom seks sesonger, både maskinelt og manuelt.

SKØYTING PÅ NATURIS

Skøyting på islagte vann er en sterkt økende fritidsaktivitet i Norge. Svenskene og Finnene har imidlertid sterke tradisjoner med sine islagte vann, vassdrag og skjærgården rundt Bottenvika. Nederlenderne har også lange tradisjoner for turskøyting og konkurranser på kanalene, men etter 2012 har det bare sporadisk vært mulig pga. dårlige isforhold. Svenskenes ”långfärdskridsko” har bidratt til en ny dimensjon i vårt friluftsliv og har åpnet opp for fantastiske naturopplevelse i den mørkeste årstiden. De snørike vintrene har blitt sjeldnere, men vi opplever stadig oftere speilblanke stålisflater.

 

NATURISBANER I NORGE

Skøytesporten i Norge har hovedsakelig foregått på fast grunn med kunstige isflater – innendørs eller utendørs – kunstfrosset eller naturfrosset. Med unntak av innendørsbaner og til dels kunstfrosne baner utendørs er aktiviteten sterkt sesongpreget. Enkelte kommuner er flinke til å vanne fotballbaner vinterstid og etablerer mindre baner for skøyteleik. Mye av aktiviteten er knyttet opp til klubber og skøyteidrett som hurtigløp, kortbaneløp, hockey og kunstløp.

Lokalt og i nærmiljøet etableres mindre baner til glede for store og små. Dette kan være på fast grunn eller på islagte dammer. Norges skøyteforbund og ”Prosjekt skøyteglede” gir støtte til lokale dugnadsprosjekter og har som mål å skape glede og aktivitet på isflater i hele Norge.

De senere årene er det enkelte klubber og frivillige organisasjoner som organiserer preparering av skøytebaner og aktivitet på islagte vann. Vinteren 2017/18 var det 8 baner i Norge – 7 på Østlandet og en i Trøndelag. Aktiviteten er sterkt sesongpreget men med maskinelt utstyr kan skøytesesongen utvides. Banene har et uformelt samarbeidsforum for utveksling av erfaring og koordinering av ulike arrangementer.

Naturgitte forhold gir ulike muligheter. Noen satser på lange turløyper mens andre har mer kompakte anlegg med skøyteleik og baner for hockey og isdans. De fleste baner har større og mindre arrangementer i sesongen. Noen er terminfestet på forhånd mens andre tas mer på sparket når forholdene tillater det.

Blyberget Frileik i Trondheim har Theisendammen som base. Dette verktøyet er basert på erfaringene fra 6 års preparering av skøytebaner og skøyteleik på Theisendammen. 

 

Kartet nedenfor viser lokaliseringen av de preparerte skøytebanene på islagte vann i Norge.

Varsom.no er NVE, Meteorologisk institutt og statens vegvesen sitt nettsted for varsling av snøskred, flom, jordskred og isvarsel. Iskart.no inngår i dette og gir oppdaterte isvarsler basert på informasjon fra brukere og fagfolk via regobs.no. Nettstedet registrerer isens utvikling gjennom sesongen og gir prognoser for videreutvikling (lanseres i desember 2018). Brukerne kan selv legge ut rapporter fra turer. Iskart.no er fritt tilgjengelig på nettet. Isskolen.no gir omfattende instruksjoner mht. sikker ferdsel på isen.

Skridskonätet er svenskenes nettsted for turskøytere tilknyttet ulike medlemsorganisasjoner. Nettstedet er svært omfattende i Sverige men det gir også noe informasjon om turer og isstatus i Norge. Skridskonätet betinger medlemskap i en tilknyttet organisasjon for å få tilgang.

Se kart over aktive turskøytegrupper. Disse deler informasjon om isforhold, turer og erfaringer som inspirerer til nye utflukter. Alle disse er aktive på plattformer som blant annet Facebook.

 

NATURISBANER I NORGE

Preparering av naturisbaner er forholdsvis nytt i Norge sammenlignet med for eksempel Sverige som har lengre tradisjon for slike anlegg. I Blyberget frileik er det 2-3 personer som har preparert skøytebaner på Theisendammen i seks sesonger maskinelt og manuelt. Før denne tid var det sporadisk preparering. Blyberget frileik har gjennom årene opparbeidet seg erfaring, og dette verktøyet bygger på nettopp disse erfaringene. 

I Norge er det i dag åtte baner som prepareres maskinelt. To nye baner kom til i 2018. Disse banene er ikke rettet mot konkurranse, men med hensikt å skape baner for fysisk aktivitet, lek og friluftsliv. Noen turløp forekommer, men det vesentligste er å utnytte naturisen til fysisk aktivitet i sosialt fellesskap. For å få en status på brøytede vann i Norge kan du besøke Facebooksiden "Turløp på skøyter".

 

RETNINGSLINJER

Det er ingen retningslinjer for størrelse eller banemål, man tar utgangspunkt i de forholdene som råder, været, istykkelser og de fysiske rammene vannene gir.

Aktiviteten er i aller høyeste grad sesongbetont - og de som drifter anlegget må gripe muligheten når den byr seg. De som preparerer anleggene må spille på lag med naturen. I løpet av vinteren 2016/2017 klarte Blyberget frileik å holde banene operative i tre uker, mens 2017/2018 var det samme anlegget operativt i 12 uker. Forholdende variere veldig geografisk. Samme sesong hadde for eksem Østlandet store utfordringer pga. store snømenngder og overvann. Det er ikke mulig å stille noen "isgaranti" - slik som skiidretten stiller "snøgaranti". Dette er noe brukerne er kjent med, og dermed er de ikke kravstore - de følger med og kommer når forholdene gir mulighetene.

 

SIKKERHET

All ferdsel på islagte vann foregår på eget ansvar! I Norge mangler vi dessverre kultur for ferdsel på naturis, kunnskap om isen og nødvendig sikkerhetsutstyr for å etablere tilstrekkelig sikkerhetsmargin. Aktive turskøytere og isfiskere har begynt å opparbeide erfaring som gir tryggere ferdsel, men det er nødvendig med langsiktig folkeopplysning for å øke sikkerheten nå når aktiviteten øker. Fjellvettregler, sjøvettkampanjer og andre tiltak setter fokus på ulike former for friluftsliv. Vi trenger økt oppmerksomhet om sikkerheten ved turskøyting og aktivitet på islagte vann og vassdrag!

Varsom.no gir gode råd og veiledning i Isskolen.no for å øke kunnskapen om istyper og hvordan man kan ”lese” isen under ferdsel, måle istykkelsen og vurdere bæreevnen. Veiledningen gir også informasjon om hvilket sikkerhetsutstyr som er påkrevet. Ispigger for å redde seg selv samt kasteline for kameratredning bør være minimumsutrustning. I tillegg vil en isstav for å sjekke istykkelsen samt en ryggsekk med oppdrift og tørre klær i vanntette poser øke tryggheten.

Avhengig av iskvaliteten kan man beregne kapasiteten ved ulike istykkelser. Generelt vil 5 cm stålis bære en person men myndighetene anbefaler min. 10 cm før ferdsel på is. Dette gir en sikkerhetsmargin i forhold til ujevne tykkelser og kvalitet på isen samtidig som den vil tåle at flere personer står tett sammen. 10 cm stålis har en kapasitet på ca. 400 kg på et begrenset område.

Før det iverksettes brøyting, preparering av skøytebaner og tilrettelegging for ferdsel bør istykkelsen være 15 cm. Denne gir en teoretisk kapasitet på 900 kg. Dette er nødvendig tykkelse for motorferdsel med ATV og den vil tåle større grupper av personer. Før det iverksettes arrangementer vil det være nødvendig med ytterligere kapasitet fordi det kan medføre større folkemengder på begrenset areal. Dette bør vurderes i hvert enkelt tilfelle.

Lokalkunnskap om vannene som tilrettelegges for skøyteaktivitet er viktig for å vurdere usikre områder. Under isleggingen er det avgjørende å følge med på utviklingen. Hvis det kommer kun 1 cm snø på isen vil isveksten stoppe nesten helt opp fordi avstrålingen reduseres kraftig i klarvær. De partiene hvor isen la seg først kan dermed ende opp med å være de tynneste partiene utpå vinteren. Jevnlig kontrollmåling av istykkelsen på flere strategiske områder er nødvendig for å ha kontroll på isveksten og avdekke svake områder. Først når hele det tilrettelagt området har 15 cm stålis kan prepareringen starte.

Utpå vinteren kan vekslende værforhold påvirke isen som i utgangspunktet var trygg. Mildvær med stor vannføring kan gi strømninger i vannet over grunne partier som svekker isen på undersiden uten at det er synlig på oversiden. Stor vannføring kan også øke trykket under isen hvis den henger igjen langs land eller er snødekt. Vann presses opp gjennom hull i isen og kan forårsake til dels store smeltehull. Disse kan ligge skjult under nye snøfall.

Tykk stålis kan gi utfordringer med sprekkdannelser på overflaten i kuldeperiodene. Isen vokser bestandig på undersiden der temperaturen er konstant 0°C. På oversiden kan temperaturen ligge vesentlig lavere pga. avstråling slik at isen trekker seg sammen og det oppstår sprekker med 2-3 cm bredde. Disse medfører snublefare for skøyteløpere! Eneste muligheten for å unngå dette på de preparerte banene er å fylle sprekkene med vann – eller vente til en mildværsperiode med overvann som gjør jobben.

I tabellen nedenfor gjengis myndighetenes stipulerte iskapasitet ved forskjellig tykkelse og kvalitet.

På sidene til varsom.no kan du lese mer om sikkerhet, isvarsler og annen nyttig informasjon: varsom:IS

Her finner du også isskolen, laget for å trinnvis øke kunnskapen om ferdsel på is: Isskolen

TILRETTELEGGING 

Beliggenhet og transport

  • Det kan være praktisk å finne et område som er lett å komme til og fra, både med tanke på de som drifter banen og de som skal bruke den. Banene krever en del tilsyn og preparering. Det er også en fordel om maskiner og utstyr kan lagres nært banene. Blyberget frileik oppevarer ishøvelen på vannet, men kjører til og fra med ATV.
  • Det er også en fordel at området har god parkering og lett adkomst for besøkende. Dette bidrar til lavere brukerterskel. Dersom det er enkelt å "stikke innom" får man mange flere brukere av anlegget. 

​Turskøyting og skøytelek

Turskøyting på stålis er ferskvare som dukker opp på kort varsel, da må man hive seg rundt å utnytte forholdene. Tilrettelegging for skøytelek krever imidlertid mere forutsigbarhet og stabile forhold. For de minste er det ikke de lange banene som er interessante. Kompakte anlegg med isflater for leik, en liten rundløype på noen 100 meter og en iskarusell er mere enn nok for skøyteleik

Litt tilrettelegging på land med bålkos og sosialt samvær er viktig. Da kan besteforeldrene passe barnevogna mens barn og barnebarn leker seg på isenSkøyteleik handler mye om fysisk leik, friluftsliv og sosialt samvær. Lav terskel for deltakelse er svært viktig. Alle føle seg velkomne uavhengig av skøyteferdigheter eller ambisjonsnivå. Idrett og konkurranse er svært nedtonet til fordel for fysisk aktivitet i nærmiljøet.

Baner

Noen legger vekt på lage lange baner, men i Trondheim hvor Blyberget frileik holder til, er det mer fokus på skøytelek og kompakte anlegg. Dette skyldes delvis av at Theisendammen har begrenset størrelse, delvis fordi større anlegg er mere sårbare for overvann osv. I midlertidig har en av deres baner standardmål iht. Nordamerikansk «Pond-hockey» som har litt lengre baner enn ishockey. Blyberget frileik benytter også standard pond-hockeymål etter inspirasjon fra Nord-Amerika/ Canada, litt tilpasset norske forhold. Regelverket er i tillegg «oversatt» og tolket til å passe trønderske forhold, i såkalt «Tjønnhåkki».

 

 

PREPARERING

Isflate og forhold

  • Det er en fordel om vannet er stabilt med gode isforhold over det hele – uten grunner, strømforhold og skygger som gir svekkede partier.
  • Under selve innfrysningen må isdannelsen følges tett, slik at man kjenner «historikken» til isleggingen. Tidlig is i partier kan gi svak is hvis det legger seg 1 cm snø som reduserer videre islegging betraktelig. 15 cm på hele vannet eller i områdene som tilrettelegges er en felles «sikkerhetsmargin» for de vannene som brøytes i Norge. Dette har en teoretisk kapasitet på 900kg.
  • Man trenger ikke et stort vann for å få tilrettelagt for aktiviteter på naturis. De minste vannene fryser tidligst og kan ha mere stabile og oversiktlige isforhold.

 

Prepareringen av naturisen består av følgende:

 

BRØYTING

Brøyting med brøyteskjær er den mest brukte teknikken for å fjerne snø. Den er kjapp og enkel å utføre. Litt planlegging av kjøremønster spesielt på hockeybanene er viktig for å jobbe effektivt slik at man slipper mye rygging og løfting av brøyteskjær (sliter mye på wire og batteri). Det er viktig å brøyte tilstrekkelig brede traséer tidlig i sesongen slik at man har noe å gå på når snøen bygger seg opp. Brøyteskjæret vil aldri ta all snøen så det er nødvendig med etterarbeid i form av høvling, kosting eller skraping.

 

FRESING

Fresing kan være nødvendig etter store snøfall for å få kastet snøen ut av løypetraseene eller brede hockeybaner. Selv 10 cm snø er mye å flytte på når banene er 30 m brede. Fresen kan også være nyttig for å fjerne kompakt fokksnø som brøyteskjæret ikke trenger gjennom.

Snøfresing er imidlertid en tidkrevende teknikk. Man kjører svært sakte og fresen som har egen motordrift kan gi tekniske utfordringer.

 

HØVLING

Ishøvling er en fantastisk teknikk. Mora-produkter i Sverige produserer disse som er gjennomprøvd, driftssikre og rask i bruk. Den består av en 1,5 m bred kniv som høvler av toppene og noen med mer nede i isen. Dette kan reguleres da høvelen hviler på tre stålski. Bak høvelen er det montert en sladde som fjerner snøen og isen ut til sidene. Ishøvelen kan vippes opp på hjulene og kjøres på veien som en henger. Den er utstyrt med lys.

Høvelen har reddet Blyberget frileik ut av mange utfordrende situasjoner der de tidligere måtte bruke store ressurser på vanning for å oppnå gode isforhold. Nå høvler de seg ned til god is.

 

SLADDING

Sladding var en nødløsning Blyberget frileik benyttet før de fikk ishøvelen. Den reddet de ut av en situasjon med skorpe og skare lag oppe på isen som ikke var mulig å trenge ned i med brøyteskjær. Noen runder med sladden så var de nede på god is. Sladden blir ikke benyttet ofte etter at de fikk ishøvelen.

Sladden besto av ei stålramme med strekkmetall mellom og veide ca. 150 kg.

 

VANNING

I perioder vil det være nødvendig å vanne opp isen for å få en kompakt is. Dette gjelder blant annet perioder med nedbør, snø og innfrysing der isen på toppen kan være svært porøs, og ikke tåle slitasje fra skøytene. Da kan det være aktuelt å mette opp isen slik at porene fylles opp. Fullstendig overvanning må da gjennomføres.

Det vil også være aktuelt med vanning av sprekker i isen for å redusere snublefare. Sprekkene oppstår i kalde perioder med tykk is der isen på overflaten blir kaldere og trekker seg sammen. Isen i bunnen er bestandig 0°C. Sprekkene er derfor tette i bunnen, og må fylles med van fra oversiden.

Vanning er en svært kald og tidkrevende teknikk. Hos Blyberget frileik har de en bensindrevet brannpumpe og 50 mm brannslanger med god kapasitet og 80m lengde fordelt på fire slanger. Brannsprøyte gir god kastelengde.

De har også en 1000 l vanntank på tilhenger med en spreder og teppe bak som fordeler vannet ut i bredden. Denne er svært effektiv på turløypa, mens overvanning av skøytebanene foregår med brannslange. Vær imidlertid oppmerksom på totalvekta på kjøretøyet, som da blir omtrent 2 tonn og trenger en istykkelse bortimot 25 cm stålis.

Utfordringene med vanning i lave temperaturer står imidlertid i kø. Isdannelser inne slangene danner slush som tetter dysene i sprederen. Hvis man stopper opp dannes mer is – og sånn fortsetter det. Koblingene fryser og vannpumpa stopper opp. Når vanntanken fylles opp fryser teppesprederen fast isen og når man fordeler vannet fryser vannpumpa.

 

SKRAPING

Manuell skraping av isflatene har Blyberget frileik benyttet svært mye. Både fordi det er god trim, men også fordi det er en god følelse å få det fint. På de store utfartsdagene er det nødvendig å skrape isen i løpet av dagen pga. den store slitasjen som danner mye løs is.

De setter også ei skrape igjen på isen slik at publikum også kan ta i et tak – noe de setter pris på.

 

BØRSTING

Blyberget frileik har ikke benyttet den roterende børsten så mye fordi det er tidkrevende å skifte utstyr, fra brøyteskjær til høvel til børste til fres etc. Når de nå får en ny maskin i tillegg vil den ene maskina ha fast brøyteskjær og den andre roterende børste. Børsten har egen motor og er derfor noe utsatt for vedlikeholdsbehov.

Fordelen med børsten er at de får fjernet all løs snø – også det som ligger nede i fordypningene. Blyberget frileik regner med å benytte børsten svært mye og i kombinasjon med ishøvelen kommende sesong (2018-2019).

 

​Utstyr

Hva slags utstyr man trenger for preparering av naturisbaner og aktivitet på isen vil variere. Hos Blyberget frileik disponerer de en 1000 cc ATV med belter, plog, snøfres, roterende børste og ishøvel. I tillegg har de en bensindrevet vannpumpe og elektrisk pumpe, strømaggregat og flomutstyr, isskraper, hockeymål, køller og 30 turskøyter for gratis utlån. Totalt ligger innkjøpsverdien til utstyret på 400.000 kr.

Videoene er laget av Blyberget frileik. Du finner mange flere videoer av anlegget på Theisendammen og preparering av naturisbaner på YouTube.

ISKARUSELL

Her er en ”oppskrift” for bygging av iskarusellen utviklet av Blyberget frileik. De benyttet seg blant annet av et gammelt forballmål til meier. En arbeidstegning av karusellen kan lastes ned nedenfor. Ta kontakt med Blyberget frileik for å få tilsendt tegninger i full oppløsning.

Iskarusellen i bruk. Foto: Bård S. Solem

 

Annen informasjon

37 resultat(er)
Nedenfor vil du finne relatert innhold.
Innholdstype: Aktuelt

10 mill kroner til Plug & Skate - kunstfrosne isløkker

Norges ishockeyforbund, Norges bandyforbund og Norges skøyteforbund har mottatt 10 millioner kroner i gave fra Sparebankstiftelsen DNB. Pengene skal benyttes til bygging av flere små kunstfrosne...

Innholdstype: Aktuelt
Foto: Trond Glesaaen

14,6 millioner kroner til ro- og padleruter i Oslofjorden!

Norges Padleforbund (NPF) kan melde at Sparebankstiftelsen DnB støtter de med 14,6 MNOK til prosjektet ro- og padleled Oslofjorden. Formålet med prosjektet er å etablere en sammenhengende ro- og...

Innholdstype: Aktuelt
Logoer NLF, NBF og NSF

Anleggsnytt fra særforbundene uke 48

Norges Luftsportforbund skriver om årets Guide til vinterflygning, Norges Bandyforbund er kritiske til at Valle Hovin ikke blir islagt i vinter og Norges Skytterforbund rapporterer fra en rettssak...

Innholdstype: Publikasjon

Bacheloroppgave: Oppvarming av tribuneseter i ishall (2015)

Oppgaven omfatter utvikling av et konsept for oppvarming i en ishall. Tre alternativer er diskutert, og konklusjon er at bruk av setevarme gir best komfort og lavest energibehov. Systemet er...

Innholdstype: Publikasjon

Bacheloroppgave: Vurdering av smeltevann fra innendørs ishall (2016)

Denne oppgaven, skrevet våren 2016 ved NTNU, undersøker potensialet for gjenbruk av smeltevann til isproduksjon og -preparering i en ishall.

Innholdstype: Verktøy

Bygg din egen isbane

Ingen ishall i nærheten? Bygg din egen naturisbane tilpasset egnet areal og størrelse.

Innholdstype: Aktuelt

Fremtidens idretts- og fritidsanlegg - status i Sverige

I slutten av januar ble konferansen "Framtidens idrotts- och fritidsanläggningar" arrangert i Sverige. GIA deltok på konferansen for å holde seg oppdatert på hva som skjer innen...

Innholdstype: Temaside

Friluftsanlegg

Du vil her finne nyttige linker, anleggsmanualer og veiledere for friluftsanlegg. Idretter som bruker naturen som anlegg kan hente mye informasjon fra friluftslivsorganisasjoner.

Innholdstype: Verktøy

Hvilke faktorer påvirker iskvaliteten?

Dette infobladet utarbeidet av US Figure Skating adresserer faktorer som påvirker iskvaliteten i en ishall. Vannkvalitet, vanntemperatur, istemperatur, lufttemperatur og luftfuktighet er temaene i...

Innholdstype: Temaside

Isanlegg

Du vil her finne nyttige linker til nasjonale og internasjonale forbund, anleggsmanualer, veiledere og banemål til de ulike anleggstypene.

Sider