Rideanlegg

Rideanlegg

Du vil her finne nyttige linker til nasjonale og internasjonale forbund, anleggsmanualer, veiledere og banemål til de ulike anleggstypene.

Norges Rytterforbund sine anleggssider
Fédération Equestre Internationale (FEI)

Stallmestern – bygg og anlegg

Publikasjoner fra Kulturdepartementet
Forskrift om velferd for hest

 

Rideunderlag – en guide

Bransjestandard hest

Islandshest baneinfo

Universell utforming av idretts-
og nærmiljøanlegg

 

Vedlikehold av ridebaner

Manual om ridestier (dansk)

​Om rideanlegg

Utdrag fra Ridesporten i vekst – forslag til anleggsstrategi for Norges Rytterforbund

Rideaktivitet kan skje på et vidt spekter av anlegg. Anleggene varierer i kvalitet og er forskjellige ut fra hvilken type rideaktivitet som foregår. Det enkleste anlegget vil typisk være et inngjerdet utendørs jorde – eller en grusbane med tilknyttet stallplass. Det mest avanserte anlegget vil være et innendørsanlegg hvor det kan arrangeres internasjonale konkurranser. Hvis det er et innendørsanlegg kalles det ridehus. Størrelsen på anleggene varierer og de største kalles gjerne ridesenter. Slike anlegg vil ha tribuner, tilknyttede stallplasser og andre fasiliteter som er vanlige i toppidrettsanlegg. Det er gjerne oppstallingsplass til 40-50 hester og plass for rideskole. I tillegg er det vanlig å arrangere terapiridning for funksjonshemmede og leie ut stallplass til privat personer. Rideanleggene eies og drives både av klubber og av private personer eller organisasjoner.

Det er i prinsippet kun to ting som må være på plass for å kunne kalles rideanlegg:

  • Stall
  • Ridevolte (et inngjerdet areal) normalt minimum 20 x 40 meter, der konkurranser kan avholdes
Husk at hestehold kan kreve tillatelse fra Mattilsynet

Dersom du skal omsette mer enn seks hester i året, eller skal drive hestepensjonat, hestesenter eller treningsstall, må du først søke om tillatelse fra Mattilsynet. Dette gjør du via Mattilsynets skjematjenester: Skjema i Altinn.

 

​Norges Rytterforbund

Norges Rytterforbund (NRYF) ble stiftet i 1915, og har over 340 klubber. Rideklubbene er igjen organisert gjennom 17 rytterkretser. NRYF har ansvaret som organiseringen av de ni grenene sprang, dressur, ridning for funksjonshemmede, distanse, feltritt, voltige, mounted games, kjøring og islandshest. Felles for alle grenene er målet om samspill mellom hest og rytter. Det må vises beherskelse av forskjellige øvelser som krever både lydighet, smidighet, spenst, letthet og styrke på forskjellige måter i de forskjellige grenene. For å lese mer om forbundet gå til deres hjemmeside: Norges Rytterforbund

Anleggsplan

Utdrag fra Norges Rytterforbunds strategidokument "Rytterpolitisk dokument 2015-2019":

«Flere og bedre anlegg»

NRYFs klubber skal ha tilgang til gode anlegg som tilfredsstiller aktivitetstilbudet ved at vi:

  • Styrker anlegg eid eller drevet av klubb
  • Leger til rette for samarbeid mellom rideklubb og private anleggseiere.
  • Gir klubbene kompetent veiledning om bygging og drift av anlegg.
  • Legger til rette for flerbruksanlegg, inkludert samarbeid med travsporten.
  • Legger til rette for flere fylkeskommunale og kommunale anlegg.

Alle hovedanlegg i NRYF kan du se her.

 

​Norsk Islandshestforening

Norsk Islandshestforening (NIHF) ble stiftet på Hamar i 1970. NIHF er medlem av den internasjonale islandshestforeningen Föderation Europäischer Islandpferde Freunde (FEIF). Se mer på forbundets hjemmeside: Norsk Islandsforening

 

Banemål og tekniske krav

Riding, inkl. islandshest (under R påsiden for banemål og areal) - banemål 

Baneinfo islandshest - dimensjoner og baneinfo for islandshestanlegg

Vi anbefaler også kunnskapsbiblioteket til Norges Rytterforbund for informasjon om utforming, belysning og ventilasjon i staller.

 

Annen informasjon

11 resultat(er)
Nedenfor vil du finne relatert innhold.
Innholdstype: Forbildeanlegg
Foto: Aina Ludvigsen

Arendal og Grimstad rideklubb

Trening/konkurranseanlegget er heleid og driftet av Arendal og Grimstad rideklubb, og består av to innendørs og to utendørs arenaer samt turløyper med belysning. Anlegget ble bygget med stor...

Innholdstype: Forbildeanlegg
Foto: Askim Rideklubb

Askim Hestesportsenter - ridehus og stall i ett

Etter stabil drift i et par tiår og stadig voksende medlemsmasse "vokste klubben litt ut av" Hoel gård og de begynte å drømme om å kunne bygge nytt og større ved uteområdene på Trippestad....

Innholdstype: Temaside

Banemål og areal

Når man detaljprosjekterer et idrettsanlegg er det viktig at man vet hvilke mål og krav som skal tilfredsstilles. Under finnes lenker til banemål, veiledere og tekniske krav. Det anbefales også at...

Innholdstype: Verktøy

Forskrift om velferd for hest (utdrag)

Her har vi hentet ut relevant anleggsinformasjon fra Forskrift om velferd for hest, utarbeidet av Landbruks- og matdepartementet. Formålet med forskriften er å legge forholdene til rette for god...

Innholdstype: Forbildeanlegg
Foto: Bente V. Dankertsen

Fusa Ridehall

Et anlegg ”langt ute på landet” kan lykkes hvis en har tro på det, og kan dra sammen bygda. Flerbruk er et nøkkelord.

Innholdstype: Verktøy

Islandshest baneinfo

Du finner her dimensjoner og baneinfo for islandshestanlegg.

Innholdstype: Verktøy

Manual om ridestier

”Etablering af ridestier i naturen – sådan!” er en dansk manual om ridestier. Den konsentrerer seg om å svare på fire sentrale spørsmål: Hvor kan man ri? Hva kreves for å lage en god ridesti? Hva...

Innholdstype: Veiledere
Ridunderlag - en guide

Rideunderlag - en guide

Denne veilederen er fra Svenska Ridsportförbundets referansegruppe for baneunderlag.

Innholdstype: Publikasjon

Statistikksamling: Antall idrettsanlegg bygget i Norge 2006 - 2015 (2016)

Det bygges mange idrettsanlegg i Norge. I årene 2006-2015 ble det bygget nesten 9000 anlegg ifølge tall fra Idrettsanleggsregisteret. Her presenteres tallene slik de er kategorisert i...

Innholdstype: Veiledere
Universell utforming av idretts- og nærmiljøanlegg

Universell utforming av idretts- og nærmiljøanlegg

Veilederen er utarbeidet i et samarbeid mellom Terje Roel og medarbeidere i Deltasenteret og Kulturdepartementet. Den er en videreføring og oppdatering av tilsvarende veileder utgitt i 2008, som i...

Sider