Logo NTNU

Vurdering av smeltevann fra innendørs ishall

Bacheloroppgave fra NTNU 2016

Denne oppgaven, skrevet våren 2016 ved NTNU, undersøker potensialet for gjenbruk av smeltevann til isproduksjon og -preparering i en ishall.

Sammendrag

I en ishall er det stort behov for vann, spesielt til legging og vedlikehold av isflater. Når en standard (europeisk) størrelse isflate (1800 m2) prepareres, brukes ca. 700 L vann. Antall prepareringer per dag varierer med aktiviteten i hallen, men i snitt prepareres flaten ca. 10 ganger per dag i sesong. For hovedhallen på Leangen betyr dette et vannforbruk kun forbundet med ispreparering på ca. 1900 m3/år.

Samtidig som prepareringsmaskinen legger et nytt lag med is, skrapes et tynt lag med gammel is av. I mange ishaller dumpes avskrapet utendørs. På Leangen benyttes en smeltegrop hvor avskrapet smeltes før det tømmes i kloakken.

Det er tatt prøver fra avskrapt is og fra smeltegropen. Prøvene er analysert og man har deretter beskrevet anbefalte rensemetoder for gjenbruk av smeltevannet til isproduksjon og -preparering. Ved å lukke prepareringsvannets kretsløp kan man potensielt oppnå store økonomiske og miljømessige besparelser.

Prøvene ble analysert for:

  • Suspendert stoff (SS)
  • Turbiditet
  • Elektrisk konduktivitet
  • Kjemisk oksygenforbruk (KOF)
  • Oppløst oksygen
  • pH
  • Redoxpotensial (ORP)

Resultater

Det anbefales at det benyttes mekaniske rensemetoder før gjenbruk av vannet. Kjemiske metoder fjerner en type forurensning, men etterlater gjerne en annen, som kan gi dårligere iskvalitet.

Analysene viser at det er god mulighet for gjenbruk av smeltevannet til isproduksjon. Parameterne som ga høye verdier var suspendert stoff, turbiditet, pH og oppløst oksygen. Anbefalt renseprosess på bakgrunn av dette er sandfiltrering og ultrafiltrering. Revers osmose kan deretter benyttes, men denne metoden kan gi for rent vann. Vannet bør ikke være for rent ettersom frysepunktet da synker.