Logo NTNU

Undersøkelse av holdbarheten til natriumhypokloritt og sammenlikning av to desinfeksjonsteknologier

Bacheloroppgave fra NTNU, 2018

Hensikten med oppgaven "Undersøkelse av holdbarheten til desinfeksjonsmiddelet natriumhypokloritt (NaOCl) og sammenlikningav to desinfeksjonsteknologier med hovedvekt på vannkvalitet i svømmeanlegg" var å undersøke hvordan holdbarheten til NaOCl påvirkes av lagringstiden og lagringstemperaturen. For å undersøke dette ble det nødvendig å se på klorforbruket og sette det i sammenheng med besøkstallet. Bacheloroppgaven ble utført i samarbeid med NTNU Senter for idrettsanlegg og teknologi.

Sammendrag

To svømmeanlegg ble valgt som studieobjekter og det ble innledet et samarbeid med disse. Anlegg 1 bruker kjemisk fremstilt natriumhypokloritt (NaOCl) som desinfeksjonsmiddel i bassengvannet. NaOCl undergår en langsom degraderingsprosess med en gang den blir produsert. Det er flere faktorer som kan fremskynde lagringsprosessen, blant annet lagringstid, lagringstemperatur, konsentrasjon, pH, UV-lys og andre urenheter. Jo høyere startkonsentrasjon kloret har, jo raskere vil nedbrytningen skje. På anlegg 1 ble tankene med NaOCl lagret i omtrent tre til fire uker før de ble brukt opp.  Hos anlegg 2 bruker de elektrolyse av salt og vann til produksjon av NaOCl etter behov, noe som reduserer utfordringene ved lagring.

Oppgavens hensikt

Hensikten med oppgaven var å undersøke hvordan holdbarheten til NaOCl påvirkes av lagringstiden og lagringstemperaturen. For å undersøke dette ble det nødvendig å se på klorforbruket og sette det i sammenheng med besøkstallet. Det ble også brukt en digital temperaturmåler for å undersøke hvilken temperatur det var på lagringsrommet. 

Høy temperatur på lagringsrommet

Temperaturen på lagringsrommet ble målt til å være 23 °C, som er mye høyere enn den anbefalte temperaturen på 5 °C.

Klorforbruk avhengig av antall besøkende

Resultatene viste at klorforbruket var avhengig av antall besøkende, men at trenden for klorforbruket økte gjennom periodene selv om trenden for besøkstallet var relativt konstant. Dette tyder på at degradering av NaOCl har funnet sted og at andelen tilgjengelig klor har blitt redusert. 

Vannkvalitet

De to desinfeksjonsteknologiene ble sammenliknet med hovedvekt på vannkvalitet. Vannkvalitetsverdiene som ble målt hos anlegg 1 og 2 var fritt klor, bundet klor og pH. Alle svømmeanlegg er lovpålagt å loggføre disse måleverdiene og målingene ble allerede utført rutinemessig av de ansatte hos svømmeanleggene. Det var derfor ikke behov for å gjøre egne målinger. Verdier for vannkvalitet fra idrettsbassenget ble vurdert opp mot Forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu. 

Resultatene viste at verdiene for pH, fritt klor og bundet klor for det meste lå innenfor lovbestemte verdier, men at det var noen avvik. Resultatene for klorforbruk viste at anlegg 2 tilsetter mer klor per liter vann i idrettsbassenget enn anlegg 1, som kan være på grunn av at anlegg 2 har en større tetthet av badende per liter vann. Det at anlegg 1 tilsetter saltvann i deres idrettsbasseng kan også ha en innvirkning på dette siden det virker desinfiserende.