Logo NTNU

Trykkstyrt ventilasjon i svømmeanlegg

Masteroppgave fra 2019

Som hovedregel blir de aller fleste svømmeanlegg drifet med et undertrykk i våt sone. Dette gjøres for å hindre fuktig luft trenger inn i konstruksjonen (eksfiltrasjon) og skaper kondens og fuktproblematikk. Samtidig gir dette økt infiltrasjon av uteluft til svømmehallen. Denne masteroppgaven evaluerer muligheten til å styre ventilasjonsanlegget for å utligne trykkforskjell over vegg- og takkonstruksjonen i svømmeanlegg for å minimere både infiltrasjon og eksfiltrasjon.

Sammendrag

Svømmehaller er komplekse bygninger med høyt energiforbruk og utfordrende innendørsforhold. Inneklimaet er varmt og fuktig, derfor må den mekaniske ventilasjonsteknikken beskytte bygningen mot fuktighet. Svømmeanlegg med omrøringsventilasjon krever en negativ lufttrykksforskjell i forhold til omgivelsene. Dette er nødvendig for å hindre varm, fuktig luft som trenger ut gjennom eksterne bygningsmaterialer.

Utfordrende trykkforskjeller

Strategien er basert på å trekke av mer ventilasjonsluft enn å levere til svømmehallen, og denne forskjellen er konstant gjennom hele året. Utfordringer er at den negative lufttrykksforskjellen i luften ofte blir forstyrret på grunn av naturlige trykkgenererende effekter som vind og utetemperaturendringer. I tillegg fører undertrykket til økt infiltrasjon av uteluft som igjen genererer et økt energibehov til oppvarming. Det kan derfor være et potensial for å utvikle trykkstyrt ventilasjonsteknologi, som justerer tilført og avtrekks luft i forhold til differansetrykket over konstruksjonen.

Trykkregulert ventilasjon - mulig å gjennomføre?

Denne masteroppgaven er en undersøkelse av muligheter for å gjennomføre trykkregulert ventilasjon i svømmehaller med omrøringsventilasjon. Studien er gjennomført ved Pirbadet i Trondheim, Norge. Trykkforskjeller ble målt over forskjellige fasader, og i forskjellige høyder fra perioden senhøsten 2018 til tidlig sommer 2019.

Undersøkelsen viste at i større svømmeanlegg med stor takhøyde som Pirbadet vil det generere for høy infiltrasjon nært gulvnivå for å utligne trykkforskjell i de øvre delene av bygningskonstruksjonen.  En slik styringsstrategi er derfor ikke hensiktsmessig for de større anleggene, men potensialet for å anvende denne ventilasjonsstrategien i anlegg med lavere takhøyde kan være aktuelt.

Masteroppgaven kan leses i sin helhet i den vedlagte filen.