Avhandlingen tar for seg energibruk i norske svømmehaller. Innhentet data fra 43 svømmehaller ble analysert. Resultatet viser stor variasjon i årlig energibruk og potensialet for reduksjon i årlig energibruk ble estimert til 28%. Svømmehallenes årlige energibruk har høyest korrelasjon med vannforbruk, antall besøkende, bruksareal og vannoverflate (areal).
Sammendrag
Bakgrunn
Høyt energibruk er et økende problem over hele verden og er godt beskrevet i forskningslitteraturen. Selv om fornybare energikilder minsker mengden forurensning er det fremdeles behov for å redusere og effektivisere energibruket for å kunne begrense ytterligere negative effekter.
Bygninger står for 40 % av det totale energibruket i Europa, og det finnes i dag mange rapporter som beskriver hvordan man kan øke energieffektiviteten i ulike bygningstyper. De fleste av disse beskriver tiltak i næringsbygg og bolighus, men få beskriver idrettsbygg. Mangfoldet av typer idrettsbygg er stort, noe som også betyr store variasjoner når det gjelder energibruk. Ishaller og svømmehaller har det høyeste energibruket. Denne avhandlingen tar for seg energibruk i svømmehaller.
Målsetninger for avhandlingen
Målet med avhandlingen har vært som følger:
- Samle energistatistikk fra svømmehaller i Europa. Det ble gjort en grundig analyse av utvalgte svømmehaller i Norge. Disse ble sammenliknet med haller i andre land og det ble gjort vurderinger rundt potensialet for energibesparelser i de norske hallene.
- Undersøke og sammenlikne ulike energi-indikatorer. Få studier har sett på dette tidligere og det eksisterer ingen enighet om hvilke indikatorer som egner seg best.
- Karakterisere svømmehallene med lavest energibruk. Dette inkluderer beskrivelse av teknologier og nøkkeltall som angår energibruk.
Dataanalyse
Grunnlaget for dataanalysen var et spørreskjema med besvarelser fra 43 ulike norske svømmehaller. For å gjøre det mulig å sammenlikne hallene ble datasettet justert for å gjelde Oslos klima i 2010.
Analysen viste stor variasjon i årlig energibruk og potensialet for reduksjon i årlig energibruk ble estimert til 28%. Svømmehallenes årlige energibruk har høyest korrelasjon med vannforbruk, antall besøkende, bruksareal og vannoverflate (areal).
I praksis er det utfordrende å framskaffe nøyaktige tall for samtlige variabler med unntak av vannoverflate. Forfatteren anbefaler å benytte kWh/besøkende som energi-indikator dersom man har tilgang til pålitelige data. Hvis ikke kan kWh/ m2 vannoverflate benyttes, dog med visse begrensninger.
Funn
I hallene med lavest energibruk er det vanlig å ha varmevekslere og varmepumper som gjenvinner varmeenergi fra spillvann og avtrekksluft. Denne energien brukes til å varme opp friskluft, bassengvann og tappevann. Teknologien er kjent, men sammensetningen av systemet er avgjørende for høy energieffektivitet. Selv de beste svømmehallene har forbedringspotensial.
