Til tross for at energibruket i svømmehaller kan være tre ganger høyere enn kravene gitt for idrettshaller, finnes det ingen egne krav for svømmehaller i "Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven". Denne masteroppgaven forsøker å finne fornuftige energibrukskrav basert på statistikk fra eksisterende svømmehaller og egne beregninger av energibruk for et typisk opplæringsbasseng.
Sammendrag
Svømmehaller skiller seg fra andre bygningstyper med høy temperatur og luftfuktighet innendørs. Den høye innetemperaturen, forbruket av varmtvann og fordampning fra bassenget fører til et høyt energibruk. Målet med denne rapporten er å finne energibrukskrav til TEK basert på statistikk fra eksisterende svømmehaller og egne beregninger for et typisk opplæringsbasseng.
Gjennomsnittligt energibruk
Statistikk for svømmehaller i drift viser at det gjennomsnittlige energibruket ligger rundt 500 kWh/kvm BRA eller mellom 3000 og 4000 kWh/kvm bassengareal. Siden bassenget er hovedfunksjonen, og siden størrelsen på dette er avgjørende for det totale energiforbruket, vil det være mest fornuftig å oppgi det spesifikke energibruket per bassengareal.
Metode
For å finne oppnåelige energibrukskrav, er det gjort beregninger i energiberegningsprogrammet Simien, som tar utgangspunkt i den dynamiske metoden beskrevet i NS 3031. Det tas utgangspunkt i et 12,5 m opplæringsbasseng med størrelser og areal som gitt av Norges Svømmeforbund.
Utbedring
For opplæringsbassenget bygget etter TEK-2010 krav, med moderne kjøleteknisk avfukting av romluften og varmegjenvinner på gråvannet, blir det årlige energiforbruket 1825 kWh/kvm bassengareal. Ved å utbedre en bygningsdel av gangen, og ved å sammenligne innsparingen med den økte investeringskostnaden, ble det funnet at det er lønnsomt å redusere U-verdien til vinduene fra 1,2 til 0,7 W/m2K, redusere U-verdien til veggene fra 1,8 til 1,5 W/m2K, og å øke byggets tetthet n50 fra 1,5 til 1,0 luftskifter/time. Det er ikke funnet lønnsomt å isolere taket og gulvet ut over det som er påkrevd i dagens krav. Det resulterende årlige energibruket for opplæringsbassenget med de anbefalte utbedringene ble 1780 kWh/kvm bassengareal.
Det er også undersøkt effekten av å isolere inspeksjonsgangen som går rundt bassenget. Med 50 til 100 mm isolasjon kan det årlig spares rundt 20 kWh/kvm bassengareal.
Beregningene er gjentatt for et 25 meters opplæringsbasseng, og det resulterende energibruket ble like over 1600 kWh/kvm bassengareal. Energibrukskrav basert på resultatene fra det minste bassenget vil derfor være oppnåelige også for større svømmehaller.
Lese oppgaven
For å lese hele oppgaven, gå inn på NTNU sitt arkiv, NTNU Open:
