En student ved NMBU har undersøkt mengden kunstgressgranulat i syv bekker i Oslo, Asker og Bærum kommuner. Studiet viser at spredning av gummigranulatpartikler fra kunstgressbaner til nærliggende vassdrag er et stort problem, og tiltak må iverksettes så fort som mulig for å hindre videre spredning i fremtiden.
Sammendrag
På grunn av klimaforhold og en stor etterspørsel etter spilletid har det vært en rask økning i antallet kunstgressbaner i Norge de siste to tiårene. En økende bekymring knyttet til disse banene er bruken av gummigranulat som fyllingsmateriale og de mulige utslippene av granulatpartikler til miljøet.
Estimater fra Norge og Sverige indikerer at spredning av slike partikler potensielt kan være en av de største kildene til mikroplastutslipp i de to landene. Det finnes i dag lite kunnskap om skjebnen og mengden av disse partiklene i miljøet, og i hvilken grad gummigranulat fra kunstgressbaner blir spredt til nærliggende bekker og elver er uklart.
Analyse av totalt 117 sedimentprøver
I denne studien ble det undersøkt sedimentprøver fra syv bekker i Oslo, Asker og Bærum kommune, hvor målet var å undersøke om granulatpartikler fra kunstgressbaner blir sluppet ut til nærliggende vassdrag. Sedimentprøver ble tatt både oppstrøms og nedstrøms i vassdrag nær kunstgressbanene. Totalt ble 117 sedimentprøver analysert, fordelt på fire oppstrøms og 28 nedstrøms prøvestasjoner. Hver sedimentprøve representerte et volum på 0,14 liter og ble tatt fra de øverste fem cm av sedimentet. Bortsett fra tre baner, hadde alle banene i studien vinterdrift. I tillegg var alle banene tilknyttet nærliggende vassdrag, enten gjennom overflateavrenning eller gjennom dreneringsrør. For å identifisere granulatpartiklene ble det benyttet en kombinasjon av sikting og visuell identifisering.
Stor variasjon i mengden granulatpartikler
Totalt ble granulatpartikler funnet i 85,4 % av alle nedstrøms prøver. Mengden i disse prøvene varierte stort mellom de ulike bekkene, fra 0,0008 til 6,67 g per prøve (tilsvarende 0,006 til 47,3 g/liter). Antallet granulatpartikler varierte fra 1 til 1672 partikler/prøve (tilsvarende 1 til 11830 partikler/liter). Generelt ble det funnet flere granulatpartikler i prøvene som ble tatt nærmere banene, sammenlignet med de lenger nedstrøms.
Stor og "tilfeldig" spredning
Det ble også funnet granulatpartikler ved alle oppstrøms stasjoner og opptil 4,3 km nedstrøms. Dette er en indikasjon på at partiklene har muligheten til å spre seg langt og «tilfeldig», dvs. ikke bare nedstrøms for banene. I tillegg ser det ut til at lokaliseringen av banene, vinterdrift og plassering av snø gjennom vinteren har stor påvirkning på mengden granulatpartikler som spres til nærliggende vassdrag.
Dette studiet viser at spredning av gummigranulatpartikler fra kunstgressbaner til nærliggende vassdrag er et stort problem, og tiltak må iverksettes så fort som mulig for å hindre videre spredning i fremtiden.
