Denne oppgaven gjør en analyse av Kulturdepartementets Idrettsanleggsregister. Oppgaven er skrevet ved Uppsala universitet med Senter for idrettsanlegg og teknologi ved NTNU som ekstern veileder.
Sammendrag
Idrettsanleggsregisteret
Hvor mange nye idrettsanlegg bygges i Norge, og koster bygging av en idrettshall det samme i en stor kommune og i en liten kommune? Alle som bygger ikke-kommersielle idrettsanlegg kan søke tilskudd om spillemidler. Søknader om spillemidler lagres i saksbehandlingsløsningen til Idrettsanleggsregisteret, der også informasjon om de forskjellige idrettsanleggene er samlet. Nesten alle idrettsanlegg i Norge finnes i Idrettsanleggsregisteret. En del av informasjonen i registeret kan lastes ned fra Kulturdepartementets nettsider (idrettsanlegg.no).
I tillegg til idrettsanlegg, inneholder registeret også forskjellige typer nærmiljøanlegg, friluftslivsanlegg og kulturbygg. Det er hovedsakelig små nærmiljøanlegg som har blitt bygget de siste 20 årene, som for eksempel aktivitetsanlegg ved skoler og boligområder, samt lokale idrettsanlegg for spontanidrett. Av idrettsanlegg for organisert idrett er det i hovedsak kunstgressbaner som har blitt bygget de senere årene.
Kostnader og forklaring på variasjon
I spillemiddelsøknadene oppgis anleggets kostnadsoverslag. Ved å samle inn disse kostnadene sammen med informasjon om idrettsanleggene, kommunene og fylkene, er det mulig å utvikle relasjonsmodeller mellom kostnadene og underliggende faktorer for å forklare hva variasjonene i kostnader avhenger av. I dette arbeidet har idrettshaller blitt undersøkt med denne metoden.
Størrelsen på aktivitetsflaten i hallen påvirker ikke overraskende kostnaden. De andre resultatene peker på at det er forskjeller i kostnadene for å bygge en idrettshall mellom ulike regioner i Norge. Det er funnet at Oslo er den dyreste kommunen. Innen den enkelte region virker det å være dyrere i store kommuner enn i små kommuner. Det har også vært en generell økning i kostnaden med å bygge en idrettshall de siste årene, som vært betydelig større enn inflasjonsraten.
Kan man stole på resultatene?
Dessverre er registeret av og til dårlig oppdatert, noe som gjør at informasjonen om idrettsanleggene må undersøkes for å se om de er riktig. Noen ganger mangler informasjon i registeret som eventuelt kan bli funnet i vedlagte dokumenter til søknaden. Det er vanskelig å si om forarbeidet som ble gjort på å «vaske» dataene til dette arbeidet har vært tilstrekkelig for å kunne stole på resultatene.
