Prosjektet NERIS ved KTH i Stockholm har publisert 5 rapporter mellom 2017 og 2019 om avfukting av ishaller. Her presenteres blant annet beregninger av luftlekkasjen i et utvalg svenske ishaller, samt målinger av karbondioksidnivå. Resultatene her kan være relevante ikke bare for ishaller, men også andre typer idrettshaller.
Luftlekkasje i bygninger er en av de største kildene til behov for oppvarming og kjøling. I en del bygninger, f.eks ishaller, fører det også til økt behov for avfukting. Ofte kan tiltak for å redusere luftlekkasje være mye mer effektivt enn isolering. Dette kan være tiltak som å holde dører og vinduer lukket, tette sprekker rundt dører og vinduer og utbedre bygningens luftsperre.
Tetthetsmålinger som trykktest gir en indikasjon på luftlekkasjen i bygninger, men gir ikke den faktiske lekkasjen ved normaltilstand. Det siste kan være svært utfordrende å måle. Derfor har NERIS benyttet to indirekte metoder. Den første baserer seg på massebalanse for fuktighet i hallen. Ved å bruke data fra avfukteren, samt målinger av luftfuktighet i hallen og utendørs kan luftlekkasjen beregnes. Den andre metoden er lignende, men bruker i stedet CO2-konsentrasjonen i hallen og utendørs.
Resultatene i NERIS Del 3 viser at luftlekkasjen i ishaller varierer mye, men at for en gjennomsnittshall med volum rundt 25 000 kubikkmeter er lekkasjen normalt 5-15% luftskifte per time. Noe som tilsvarer 1250-3750 kubikkmeter luft som må varmes opp eller avkjøles hver time.
I NERIS Del 4 presenteres flere målinger av CO2-konsentrasjonen i ishaller. Disse viser at mange ishaller har så stor luftlekkasje at aktiv ventilasjon med tilføring av friskluft er unødvendig og kun øker behovet for oppvarming eller nedkjøling ytterligere. Generelt sett er ventilasjonssystemet i ishaller ofte overdimensjonert. Behovsstyring etter CO2-konsentrasjon anbefales for å redusere unødvendig ventilering. Mange haller har et system som kombinerer ventilasjon og oppvarming. I tilfeller med redusert behov for friskluft anbefales derfor oppvarming eller kjøling av resirkulert luft fordi dette sparer energi.
Fuktproblematiken i ishallar - en introduktion: NERIS Del 1
Metoder och energianvändning för avfuktning i ishallar: NERIS Del 2
Fukttransport i ishallar – mekanismer och fysik: NERIS Del 3
Fuktsäkra ishallar – konstruktion och dimensionering: NERIS Del 4
Comparison of refrigeration and sorption-based dehumidification in ice rinks: NERIS Del 5
