Snøhøsting til Granåsen skisenter

Om Eksperter i Team

Eksperter i Team er et mastergrademne der studentene utvikler sin tverrfaglige samarbeidskompetanse. Emnet er obligatorisk for alle studenter på master- og profesjonsnivå ved NTNU. Studentene styrer selv problemstilling for oppgaven og besvarelse av denne, med noe veiledning.

Les mer om faget Eksperter i Team her

Studentene undersøkte muligheten og kostnaden ved å høste snø fra større åpne områder i Trondhem og sammle denne snøen i et snølager i Granåsen. Estimatene for å transportere snø til lagret var rundt 10 ganger større enn å produsere snøen lokalt.

Sammendrag

Bakgrunn

Hvert år lagres store mengder snø i Granåsen skisenter gjennom sommeren. I starten av skisesongen legges denne snøen ut i skiølypene slik at det er mulig å gå pa ski før natursnøen er kommet. Slik det er i dag, er den største kilden for denne snøen kunstsnø-produksjon. I tillegg samles snø fra skiløypene i skisenteret opp på slutten av sesongen.

Kunstsnøen er ikke nok

I dag trengs ca. 24 000 m³ snø hvert år til snølagring i Granåsen skisenter. Med dagens utstyr er det i et gjennomsnittlig år ikke mulig å produsere store nok mengder kunstsnø. For å få samlet tilstrekkelig mengder snø til snølagringen må man derfor finne andre metoder enn de som benyttes i dag. En slik metode er snøhøsting. Denne metoden går ut på å samle opp snø fra ulike arealer for så å transportere den til et snølager. De økonomiske aspektene knyttet til dette er diskutert i denne rapporten.

Hvilken snø skal lagres?

Forskjellige typer snø har forskjellige typer egenskaper. Dette er viktig med tanke på mulighetene for å lagre snøen gjennom sommeren. Det er også viktig at snøen som brukes i skiløypene er fri for forurensninger slik at skiutstyret ikke ødelegges. Snø av riktig kvalitet er derfor essensielt for snø som skal benyttes til snølagring.

Arealer for snøhøsting

Mulige arealer som kan benyttes til snøhøsting er blant annet jorder, innsjøer, fotballbaner, veier og parkeringsplasser. Arealene for snøhøsting burde ligge nært Granåsen skisenter med tanke på logistikk og transportkostnader. Snøen på jorder og innsjøer vil være av god kvalitet, samt at man kan samle betydelig mengder snø fra disse arealene. Snøen fra fotballbaner, veier og parkeringsplasser vil by på utfordringer om den skal legges i skiløyper. Dette fordi snø fra disse arealene vil være forurenset og inneholde stein og andre partikler som ikke er ønskelig å ha i skiløypene.

Snødybde

For at snøhøsting skal være økonomisk gunstig, er man avhengig av forholdsvis store snødybder. Siden snødybde kan variere mye over korte avstander, er det viktig at man kartlegger hvilke områder man kan forvente de største snødybdene. Målinger viser at det denne vinteren (2018) for eksempel var over dobbelt så mye snø på Saupstad som på Voll. Basert på værdata er et estimat på 50 cm snødybde brukt som en representativ snømengde for områdene det er aktuelt å høste snø fra.

Logistikk- og transportkostnader

Et viktig aspekt ved snøhøsting er logistikk- og transportkostnader. For å kunne vurdere hvor gunstig denne metoden er, kan en sammenligne disse kostnadene med kostnader knyttet til kunstsnøproduksjon. To konkrete arealer for snøhøsting er undersøkt i denne rapporten: Theisendammen og Sørum gård. Overslagsberegninger viser at transportkostnadene for disse to arealene er henholdsvis 9.4 kr/m³ og 7.2 kr/m³. Dette er rundt ti ganger større enn kostnadene knyttet til ordinær kunstsnøproduksjon.