Logo NTNU

Betraktninger rundt svømmehallers energieffektivitet

Masteroppgave fra NTNU 2011

Denne masteroppgaven omhandler videre arbeid rundt problemstillingen – energibruk i svømmehaller. Det er undersøkt om det bør være egne krav i Byggteknisk forskrift knyttet til energibruk i svømmehaller og hva de eventuelt bør omfatte. Undersøkelsen har blant annet bestått av energibrukssimulering av Ringeriksbadet og sammenligning av energi- og vannforbruk for Ringeriksbadet, Risenga bad og Drammensbadet.

Sammendrag

Bør det være egne krav til energibruk for svømmehaller?

Det er generelt et stort fokus på energibruk i norske bygninger. Svømmehaller har et betydelig høyere energibruk enn andre bygninger. Til tross for dette er det ikke egne krav til energibruk i svømmehaller i Byggteknisk forskrift. Det er derfor undersøkt om det bør være egne krav knyttet til energibruk i svømmehaller og hva de eventuelt bør omfatte. Undersøkelsen har blant annet bestått i energibrukssimulering av Ringeriksbadet og sammenligning av energi- og vannforbruk for Ringeriksbadet, Risenga bad og Drammensbadet.

Svømmehaller er ikke som andre bygg

Svømmehaller skiller seg fra andre bygninger både med hensyn til temperatur og relativ fuktighet på inneluften. Vanlig romtemperatur i hallene er 30 °C med relativ fuktighet på 50-55 %. Dette gir store fuktbelastninger på bygningskroppen, og konstruksjonsprinsippene må være deretter. Fra basseng og våte overflater fordamper det vann, og prosessen krever energi som tas fra varmen i bassengvann og romluft. Denne fordampningsvarmen inneholder mye bundet energi og bør gjenvinnes i ventilasjonsaggregatet. Vannbehandlingen i et svømmeanlegg er omfattende og består av sirkulasjon av bassengvann med rensing, tilførsel av friskvann og vann til dusj og servanter. Totalt er det en stor mengde teknisk utstyr i en svømmehall som krever mye elektrisitet.

Ringeriksbadet, Risenga bad og Drammensbadet

Sammenligninger av energibruk i Ringeriksbadet, Risenga bad og Drammensbadet med middelverdier for svømmehaller i Norge, som også inkluderer haller av eldre dato, viser at energiforbruket i de nye anleggene er omtrent like høyt som gjennomsnittet. Energibrukssimuleringen for Ringeriksbadet gjort i energiberegningsprogrammet Simien viser et høyere beregnet behov for levert energi, enn det virkelige behovet. Én av årsakene til dette er at beregningsprogrammet er lite egnet for simulering av komplekse bygninger. Utførte beregninger har vist at økt gjenvinning av fordampningsvarme og installasjon av gråvannsvarmegjenvinner er de mest energisparende tiltakene. Dette begrunnes blant annet med at gjenvinningsgraden av fordampningsvarme i utgangspunktet er lav på Ringeriksbadet. Lavere U-verdier bidrar også til reduksjon i energibruk. Ved innføring av samtlige av de tre tiltakene det er undersøkt for, vil energiforbruket i Ringeriksbadet kunne reduseres med 34 %, og dermed komme på nivå med danske svømmehaller. Det er ikke usannsynlig at andre anlegg også har store sparepotensialer. Energibrukssimuleringene indikerer at prosessene i svømmehallen og forbruket av varmtvann dominerer energiforbruket.

Ønske om nye krav til Byggteknisk forskrift

Basert på resultatene fra energiberegningene, er det ønskelig å innlemme varmegjenvinningskrav i Byggteknisk forskrift både i forhold til gråvann og fordampning. Krav om begrensninger på vannforbruk og økt energieffektivitet når det gjelder det tekniske utstyret kan også være aktuelt. Andre benevninger enn per bruksareal bør vurderes ved en eventuell etablering av et energirammekrav for svømmehaller. Et rammekrav bør ikke gis før det benyttes andre energiberegningsprogrammer enn Simien for simuleringer av energibruk i svømmehaller.