Bacheloroppgave: Undersøkelse av holdbarheten til natriumhypokloritt og sammenlikning av to desinfeksjonsteknologier (2018)

Bacheloroppgave: Undersøkelse av holdbarheten til natriumhypokloritt og sammenlikning av to desinfeksjonsteknologier (2018)

Brukere har vurdert dette innholdet. Vi ville satt pris på din vurdering også. Logg inn og gi din vurdering!


Hensikten med oppgaven "Undersøkelse av holdbarheten til desinfeksjonsmiddelet natriumhypokloritt (NaOCl) og sammenlikning av to desinfeksjonsteknologier med hovedvekt på vannkvalitet i svømmeanlegg" var å undersøke hvordan holdbarheten til NaOCl påvirkes av lagringstiden og lagringstemperaturen. For å undersøke dette ble det nødvendig å se på klorforbruket og sette det i sammenheng med besøkstallet. Bacheloroppgaven ble utført i samarbeid med NTNU Senter for idrettsanlegg og teknologi.

Originaltittel:
Undersøkelse av holdbarheten
til desinfeksjonsmiddelet natrium-
hypokloritt (NaOCl) og sammenlikning
av to desinfeksjonsteknologier med
hovedvekt på vannkvalitet i svømme-
anlegg

Skrevet av:
Maja Jacobsen, Helene Kowollik
og Kristina Ryeng Simavik

Utgitt ved:

Norges teknisk-naturvitenskapelige
universitet,
Fakultet for naturvitenskap,
Institutt for materialteknologi

 

Sammendrag

To svømmeanlegg ble valgt som studieobjekter og det ble innledet et samarbeid med disse. Anlegg 1 bruker kjemisk fremstilt natriumhypokloritt (NaOCl) som desinfeksjonsmiddel i bassengvannet. NaOCl undergår en langsom degraderingsprosess med en gang den blir produsert. Det er flere faktorer som kan fremskynde lagringsprosessen, blant annet lagringstid, lagringstemperatur, konsentrasjon, pH, UV-lys og andre urenheter. Jo høyere startkonsentrasjon kloret har, jo raskere vil nedbrytningen skje. På anlegg 1 ble tankene med NaOCl lagret i omtrent tre til fire uker før de ble brukt opp.  Hos anlegg 2 bruker de elektrolyse av salt og vann til produksjon av NaOCl etter behov, noe som reduserer utfordringene ved lagring.

Hensikten med oppgaven var å undersøke hvordan holdbarheten til NaOCl påvirkes av lagringstiden og lagringstemperaturen. For å undersøke dette ble det nødvendig å se på klorforbruket og sette det i sammenheng med besøkstallet. Det ble også brukt en digital temperaturmåler for å undersøke hvilken temperatur det var på lagringsrommet. 

Temperaturen på lagringsrommet ble målt til å være 23 °C, som er mye høyere enn den anbefalte temperaturen på 5 °C. Resultatene viste at klorforbruket var avhengig av antall besøkende, men at trenden for klorforbruket økte gjennom periodene selv om trenden for besøkstallet var relativt konstant. Dette tyder på at degradering av NaOCl har funnet sted og at andelen tilgjengelig klor har blitt redusert. 

De to desinfeksjonsteknologiene ble sammenliknet med hovedvekt på vannkvalitet. Vannkvalitetsverdiene som ble målt hos anlegg 1 og 2 var fritt klor, bundet klor og pH. Alle svømmeanlegg er lovpålagt å loggføre disse måleverdiene og målingene ble allerede utført rutinemessig av de ansatte hos svømmeanleggene. Det var derfor ikke behov for å gjøre egne målinger. Verdier for vannkvalitet fra idrettsbassenget ble vurdert opp mot Forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu. 

Resultatene viste at verdiene for pH, fritt klor og bundet klor for det meste lå innenfor lovbestemte verdier, men at det var noen avvik. Resultatene for klorforbruk viste at anlegg 2 tilsetter mer klor per liter vann i idrettsbassenget enn anlegg 1, som kan være på grunn av at anlegg 2 har en større tetthet av badende per liter vann. Det at anlegg 1 tilsetter saltvann i deres idrettsbasseng kan også ha en innvirkning på dette siden det virker desinfiserende. 

 

Annen informasjon

63 resultat(er)
Nedenfor vil du finne relatert innhold.
Innholdstype: Aktuelt

Lesetips: Evaluering av tilgjengeligheten i en idretts- og svømmehall

Medarbeidere i SIAT var i mai på konferanse i Danmark, og fikk tips om en spennende rapport som evaluerer tilgjengeligheten i en idretts- og svømmehall.

Innholdstype: Publikasjon

Litteraturstudie: Ventilasjon og luftkvalitet i svømmeanlegg (2018)

Luften i svømmehallen er fuktig, varm og inneholder flere flyktige desinfiseringsbiprodukter (DBPer). Dette kan gi byggetekniske utfordringer ettersom det øker faren for fukt, råte og korrosjon....

Innholdstype: Publikasjon

Masteroppgave: Betraktninger rundt svømmehallers energieffektivitet (2011)

Denne masteroppgaven omhandler videre arbeid rundt problemstillingen – energibruk i svømmehaller. Det er undersøkt om det bør være egne krav i Byggteknisk forskrift knyttet til energibruk i...

Innholdstype: Publikasjon

Masteroppgave: Etableringen av Nord-Norges største svømme- og badeanlegg (2018)

I masteroppgaven "Etableringen av Nord-Norges største svømme- og badeanlegg - En studie av beslutningsprosessen fra idé til vedtak, i etableringen av Tromsøbadet" undersøker studenten...

Innholdstype: Publikasjon

Masteroppgave: Livssykluskostnader for idrettsanlegg (2011)

Hensikten med denne masteroppgaven er å synliggjøre hvordan livssykluskostnadene for en flerbrukshall kan reduseres, samt å gi en indikasjon på livssykluskostnadene basert på etablerte nøkkeltall fra...

Innholdstype: Publikasjon

Masteroppgave: Luftkvalitet i en svømmehall (2019)

Våren 2019 leverte Morten Sæther Grande masteroppgaven med tittelen «Air quality in an indoor swimming pool facility». Her målte han konsentrasjonen av THM og CO2 på syv forskjellige dager fordelt...

Innholdstype: Publikasjon

Masteroppgave: Luftkvalitet i innendørs svømmeanlegg (2017)

Svømmebasseng brukes både til sport og rekreasjon, og er populært blant mennesker i alle aldersgrupper. I Norge benyttes ofte klor til å desinfisere badevannet, enten alene eller sammen med UV-...

Innholdstype: Publikasjon

Masteroppgave: Svømmehaller og krav til energieffektivitet (2010)

Til tross for at energibruket i svømmehaller kan være tre ganger høyere enn kravene gitt for idrettshaller, finnes det ingen egne krav for svømmehaller i «Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven...

Innholdstype: Publikasjon

Masteroppgåve: Symjehallen - funksjonell, varig og vakker? (2019)

Masteroppgåven "Symjehallen - funksjonell, varig og vakker? Ei analyse av berekraft-perspektiv i plan- og gjennomførings-prosessar i offentlege symjehallprosjekt" har forska på kommunale...

Innholdstype: Publikasjon

Masteroppgave: Trykkstyrt ventilasjon i svømmeanlegg (2019)

Som hovedregel blir de aller fleste svømmeanlegg drifet med et undertrykk i våt sone. Dette gjøres for å hindre fuktig luft trenger inn i konstruksjonen (eksfiltrasjon) og skaper kondens og...

Sider