Med sitt høye energibruk og krevende inneklima utgjør svømmeanlegg en av de mest kompliserte bygningskategoriene i Norge. En nylig gjennomført studie har sett på sammenhengen mellom svømmernes helse og svømmehallens tekniske installasjoner og driftsstrategier. Resultatene er publisert av IOP Science.
Sammendrag
Med sitt høye energikonsum og krevende inneklima utgjør svømmeanlegg en av de mest kompliserte bygningskategoriene i Norge. En spørreundersøkelse ble utarbeidet for å innhente informasjon om brukernes helse og komfort, samt anleggenes tekniske installasjoner og driftsstrategier. Undersøkelsen ble distribuert til 250 anlegg over hele Norge, hvorav 45 anlegg deltok i studien.
Analyse av spørreundersøkelser
Ved bruk av den statistiske metoden multippel lineær regresjon (en teknikk for å estimere den lineære sammenhengen mellom én avhengig variabel og to eller flere uavhengige variable) ble det funnet at ca. 75 prosent av levert energi kan tilskrives badebelastningen og antall åpningsdager per år. Ingen korrelasjon mellom levert energi og brukernes helse og komfort ble funnet, men sammenhengen mellom badende og ansattes helse og komfort var signifikant.
Dårlig inneklima både for badende og ansatte
Det betyr at i anlegg hvor ansatte regelmessig rapporterer om dårlig inneklima, rapporterer også badende regelmessig om dårlig inneklima. Generelt ble det oftere rapportert om misnøye fra badende i større badeland, sammenlignet med for mindre konvensjonelle svømmeanlegg.
Badelandene rapporterte også om signifikant lavere luftutskifte per time, noe vi vet kan relateres til mer forurensinger og dårligere luftkvalitet.
Om artikkelen
Artikkelen Energy use and perceived health in indoor swimming pool facilities er skrevet av Therese B. Nitter et al., og er en del av 2019 IOP Conf. Ser.: Mater. Sci. Eng. 609 042051
