Svømme- og badeanlegg er kostbare anlegg, og er en betydelig investering for enhver kommune (eller andre som bygger svømmehall). Mange nybygde anlegg preges i tillegg av betydelige overskridelser og utsettelser, noe som gjør det avskrekkende for andre å vedta nye anlegg. Dette vil SIAT, i samarbeid med OPV Consulting, gjøre noe med! De jobber for tiden med å lage en god kostnadsmodell for å forhindre budsjettsprekk, der det langsiktige målet er at god modellering av kostnader skal gi flere anlegg innen kostnadsrammene.
Et kostnadsestimat for en svømmehall kan ofte være svært avskrekkende for de folkevalgte, med høye kostnader og høy grad av kompleksitet. Av den grunn ser man at flere kommuner vegrer seg for å bygge slike anlegg, selv om behovet er stort og ventelistene på svømmekurs- og trening er lange.
Svømmehall gikk fra å koste 278 millioner til 461 millioner
Da det skulle bygges ny svømmehall i forbindelsen med utvidelsen av Bærum Idrettspark i 2019, med blant annet et 50 meters basseng, var den opprinnelige rammen på hallen 185 millioner. Når man valgte å inkludere et terapibasseng og flere fasiliteter, økte kostnaden til 278 millioner kroner, hvilket ble akseptert av kommunen og rådmannen. Det ble dermed vedtatt å gå inn for videre planlegging av svømmehallen, og tilbud ble hentet inn. Det var bare to leverandører som kom med tilbud, der fastpris før tillegg ble oppgitt til hele 461 millioner kroner. Dette var over 65% mer enn det aksepterte kostnadsestimatet fra rådmannen, og et godt eksempel på et stadig problem hvor svømmeanlegg blir langt dyrere enn først antatt.
For å møte denne problematikken, samt kunne gi mer realistiske kostnadsestimat i framtiden, jobber for tiden SIAT i samarbeid med OPV Consulting med en kostnadsmodell for nettopp svømmehaller. Modellen skal med enkle inngangsverdier gi et kostnadsestimat som beskriver realiteten rundt det å bygge store svømme- og badeanlegg, samt gi langt mer fornuftige anslag. Tanken er at alle nødvendige variabler ved anlegget skal tas i betraktning, men med definerte begrensninger og kostnader.
En modell basert på rikt kunnskapsgrunnlag og stor datamengde
Når modellen er ferdig, skal kostnadsestimatet for enkelthetens skyld sammenlignes med et bestillingsskjema. Brukeren skal kunne klikke på ønskede fasiliteter, skrive inn ønsket størrelse på anlegg og vannflate, og på grunnlag av dette få ut et estimat på hvor mye dette vil koste.
Prosjektet formes stadig mens veien gås, men utfordringene er mange. Kostnadssprekken ved Bærum Idrettspark er ikke noe engangstilfelle, og liknende overskridelse har en sett i både Vennesla, Oppegård og Alvdal. Svømmehaller er komplekse anlegg som er vanskelige å modellere, men med et rikt datagrunnlag og stort pågangsmot håper gjengen bak modellen å skape en vanntett tjeneste. Målet er at budsjettoverskridelser ikke skal prege lokalavisene i framtiden.
Prosjektet får blant annet hjelp fra Kulturdepartementet til å komme i kontakt med en rekke aktører på kommune og fylkesnivå, som bidrar med verdifullt tallmateriale. Tallmaterialet består av regnskapstallene fra flere titalls ulike svømmeanlegg, der en rik datamengde danner fundamentet for kostnadsmodellen. Det er gjennom tidligere utførte studier kommet fram til ulike variabler som påvirker totalkostnaden, der all variablene settes sammen til en helhetlig modell. Prosjektet utføres av student Haakon Bergsholm under ledelse av Bjørn Aas i SIAT, og er framdeles på et tidlig stadium.
Kilder
Strømnes, André. Ny svømmehall på Rud kan likevel åpne i 2021 - Tilgjengelig fra: https://www.budstikka.no/nyheter/ny-svommehall-pa-rud-kan-likevel-apne-i-2021/21110!/ (for abonnenter)
