Utleirahallen - et plassøkonomisk fleridrettsanlegg

Utleirahallen - et plassøkonomisk fleridrettsanlegg

Brukere har vurdert dette innholdet. Vi ville satt pris på din vurdering også. Logg inn og gi din vurdering!


Utleirahallen er en flerbrukshall i Trondheim, som eies og driftes av idrettslaget Utleira IL. Hallen sto ferdig høsten 2015, med to håndballflater, styrketreningsrom, sosialt rom, klubbhus, kontorer og cafe, i tillegg til åtte garderober og to instruktørgarderober. Hallen har blitt besøkt av mange kommuner og idrettslag, som ønsker å realisere lignende prosjekter.

Eier: Utleira idrettslag
Drifter: Utleira idrettslag
Anleggstype: Fleridrettshall
Areal: 3580 kvm
Kommune: Trondheim kommune
Byggekostnad: 68 millioner, inkl. mva.
Driftskostnad: Se "Drift" lengre ned
År: 2015
​ 
Hjemmeside Utleira IL

Bakgrunn

Utleira idrettslag ble stiftet i 1972 og allerede på 70-tallet ønsket man å se på mulighetene for en hall i bydelen i Trondheim. Laget eide et toalett og en bod ved en leid grusbane, og i 40 år drev man med fotball, håndball, ski og friidrett uten å ha noe eget anlegg.

Utleira IL var ett av de siste idrettslagene med fotballaktivitet i Trondheim som fikk sitt eget anlegg. Klubben spilte kamper på hardt grusunderlag på leid bane så seint som i 2012. Videre var øvrig aktivitet spredt over hele byen ettersom lokalmiljøet ikke hadde egnete idrettsanlegg.

Ved tusenårsskiftet ble det etablert et bydelsutvalg som skulle jobbe for utvikling av bydelen. I en tidlig kartlegging kom det frem at det var idrettsanlegg og kulturarena som var det største savnet i bydelen. Fra 2000 til 2010 jobbet man hardt for å få gjennomslag, og i 2010 kom det i form av tomt som Trondheim kommune stilte til disposisjon. I 2012 ble det bygget to kunstgressbaner og sprintstripe med lengdegrop. I 2015 åpnet hallen ved siden av, med tilhørende utendørsarealer som blant annet en skatepark. Etter åpning av bane og hall ble medlemsmassen mer enn doblet.

Idrettshallen er blitt bydelens nye samlingssted, med aktivitet fra morgen til kveld. Nærliggende skoler leier idrettshallen under hverdagene og idrettslaget ordner med styrketrening dagtid. Noen kommer for å treffes over en kopp kaffe.

Hovedinngang til Utleirahallen.

Prosessen

Idrettslaget satte sammen en prosjektgruppe, der man hadde noen kjernemedlemmer som var med under hele prosessen, mens andre bidro med sin kompetanse under utvalgte faser. F.eks. besto gruppa av politisk kyndige i politiske prosesser, og ingeniører under byggeprosessen.

Man la ned mye tid på å lage en gjennomarbeidet kravspesifikasjon, blant annet gjennom bruke tid på å høste erfaringer fra andre idrettsanleggsprosjekter. Etter å ha laget kravspesifikasjonen, gikk man ut i offentlig anbudskonkurranse, men tilbudene som kom inn hadde altfor høy kostnad. Prosjektgruppa valgte derfor å snu på det, og spurte hva de kunne få fra kravspesifikasjonen sett til sin kostnadsramme. Gjennom å fjerne noen av kravene for f.eks. kjøkken, kiosk, vaskerom og idrettsutstyr, kunne prosjektet holdes innenfor budsjett. Entreprenøren la til rette for alle ønskede funksjoner, men idrettslaget sørget selv for f.eks. installasjon av kjøkkeninnredning og -utstyr.

Prosjektgruppa mottok kritikk for å ha vært for lukket under prosessen, men dette var en strategisk beslutning for å kunne komme i mål med prosjektet og unngå innspill i faser der dette ikke var mottakelig.

Dersom du ønsker å lese mer om Utleirahallen og erfaringer, kan du se kapittel 7.2 i Masteroppgave: Prosjektmodell for idrettsanlegg (2014)

Bilder fra byggingen

Hva kunne ha blitt gjennomført bedre?

  • Prosjektet mistet 1 million i starten av prosjektet gjennom uoppklarte uenigheter med det arkitektkontor de først hadde kontrakt med. Her hadde prosjektgruppa egentlig klare ønsker på å bruke såkalte sandwichelementer, mens arkitekten ønsket å bruke annet materiale, og ingen av dem ville gå fra ønskene sine.
  • Tribunetrappene kunne ha blitt plassert i midten istedenfor på kantene, for å frigjøre areal til kontor/styrketreningsrom, og for å få flere til å bruke dem.

 

Anlegget

Utleirahallen ligger på Risvollan/Stubban, sørøst i Trondheim kommune. Hallen ble bygget i løpet av 12 måneder etter at tomten ble gjort byggeklar. Hallen har to håndballflater, styrketreningsrom, sosialt rom, klubbhus, kontorer og cafe, i tillegg til åtte garderober og to instruktørgarderober. Nærliggende skoler benytter seg av hallen, både til undervisning og samlingsstunder.

Til venstre: Skillevegger som gjør at hallen kan deles inn i seks deler. Til høyre: Tribune ned til aktivitetsflaten.

Utleirahallen er utformet mest mulig plassøkonomisk med lite gangarealer. Målsetningen er at alle arealer skal dekke flere funksjoner. Det kan være en funksjon på dagtid og en på kveldstid. Videre har man i byggingen vært flikk til å utnytte arealkrav for spillemidler. Dette betyr at man tilfredsstiller de fleste arealkrav for spillemidler, men har krympet øvrige arealer til et minimum. Til tross av dette opplever man ikke at man har trange lokaler eller for lite lagerplass. Det er viktig å tenke på hvilke som skal være i hallen når den står ferdig, og tilrettelegge lager etter disse behovene. Noen brukergrupper/idretter kan kanskje dele på utstyr som f.eks. baller, vester og vant, slik at behov for lagerplass reduseres.

I Utleirahallen er sportslige fasiliteter prioritert slik at det er oppgradert lys til 1000 LUX og beste type kombielastiske sportsgulv. Når det gjelder tekniske installasjoner har de satset på driftssikre manuelle løsninger som er billigere og mer driftssikre.

Det er i stor grad Utleira IL selv som benytter hallen, i tillegg til noen leietakere som kommunen og et dansestudio.

​Til venstre: Aktivitetsrom som benyttes til dansing, gruppetimer og som også leies ut til f.eks. konfirmasjon. Det er dør inn til utleiekjøkken og en til lokale fra salen. Til høyre: En av garderobene.

Økonomi

Kostnaden for å bygge Utleirahallen var 68 millioner kroner, inklusive moms, med følgende finansiering:

  • Spillemidler: 21,5 millioner
  • Andre tilskudd: 22,5 millioner
  • Momskompensasjon: 13 millioner
  • Lån: 11 millioner

Drift

Kommunen gir 2,65 millioner i årlig driftsstøtte og det inkluderer drift av parkanlegg, parkeringsplasser og hallen. Ut fra ulike vedlikeholdsmodeller bør det settes av kr 300 000 - 500 000 i året til fremtidig vedlikehold.

De viktigste egenskapene for å drifte flerbrukshallen er å ha god struktur og kontroll, være nysgjerrig og hele tiden se etter mulige forbedringer og økonomiske besparelser. I tillegg bør man være en god vert og se muligheter for utleie og aktivitet.

Hver ting har sin plass på lageret. ​Til venstre: Idrettsutstyrslager. Til høyre: Oppbevaring av kioskvarer og artikler i lager under tribune.

Vaske- og drikkemuligheter ved aktivitetsflaten.

Fremtiden

Til forskjell fra mange andre idrettsanlegg, så ser ikke Utleira IL at de skulle ha hatt flere lagerrom, uten heller en til håndballflate. De vurderer å bygge en hems i det ene lageret for å kunne oppbevare materiell som sjelden brukes. De vil også se på nye aktivitesarenaer utenfor hallen.

 

Hvorfor er dette et forbildeanlegg?

Utleirahallen er en suksesshistorie på grunn av god planlegging og et samspill som gjorde at prosjektet ble avsluttet innenfor både budsjett og tidsplan. Det som gjør anlegget unikt er at funksjonene er ivaretatt selv om man har kuttet store arealer og kostnader i byggeprosessen. Dette gjør at anlegget totalt sett er meget kostnadseffektivt. Anlegget er oversiktlig, lyst og trivelig.

Utleirahallen har også vært modell for Eika Fet Arena i Fetsund (se også artikkel på bygg.no) som er så og si en kopi av Utleirahallen, men med noen tilpassinger (som f.eks. en klatrehall og egen inngang til utleiedelen). 

Sosiale arealer og inngangsparti.

Trondheim kommunes mangfoldspris 2018

Utleira IL ble i 2018 tildelt Trondheim kommunes Mangfoldspris, blant annet med motiveringen "Utleira Idrettslag har et allsidig tilbud til nærmiljøets innbyggere, og jobber på flere fronter for å inkludere innbyggere som ikke uten videre har idretten som sin naturlige arena."

 

​Video

Publisert 16 sep. 2015 av TVRisvollan på YouTube.

Tegninger

Ta kontakt med Utleira IL for bedre tegninger.

1. etasje

2. etasje

Noe av informasjonen er publisert med tillatelse fra "Trondheim 2030". Du kan også lese mer i artikkelen fra Trondheim 2030: Hall gjorde bydelen hel

Annen informasjon

57 resultat(er)
Nedenfor vil du finne relatert innhold.
Innholdstype: Veiledere

Planlegging og bygging av fleridrettshaller i Norge

Norges Håndballforbund har i samarbeid med Norges Basketballforbund og Norges Bandyforbund laget dette dokumentet utgitt i 2016. Dokumentet er ment som et hjelpemiddel til alle som har planer om å...

Innholdstype: Aktuelt

Presentasjoner fra NGTF sin Anleggs- og lederkonferanse

I starten av november gjennomførte Norges Gymnastikk- og Turnforbund en konferanse med mange presentasjoner som kan være relevante for flere idretter enn bare turn. Du finner noen av presentasjonene...

Innholdstype: Forbildeanlegg
Idrettshallen avdelt med skillevegg. Foto: IL R.O.S

ROS Arena - resultatet av godt samarbeid mellom klubb og kommune

ROS Arena er et eksempel på hvordan godt lokalt samarbeid mellom kommunen og idrettslaget kan gi resultater. Hallen i Røyken og Spikkestad sto ferdig i 2012, og frem til nå har alle driftsårene vært...

Innholdstype: Verktøy
Foto: Norges Volleyballforbund

Sittevolleyball

Her finner du informasjon og banemål for sittevolleyball. Denne har vi utviklet i samarbeid med Norges Volleyballforbund.

Innholdstype: Aktuelt

Skattekista - et skoleprosjekt med idrettshall og svømmehall

Flesberg kommune skal bygge en ny skole for 1. til 10. trinn på Stevningsmogen. Prosjektet "Skattekista" inneholder også idrettshall med tribuner, garderobeanlegg og trimrom/treningsstudio...

Innholdstype: Aktuelt
Foto: Ivar D. Jørgensen

Slik fikk håndballgruppa i ROS IL ny hall

Håndballgruppa i ROS IL jobbet godt med rekruttering av nye spillere. Dette resulterte i en rask vekst og et behov for en større hall. Ønsket om å utvide hallen fikk ledelsen til å kontakte kommunen...

Innholdstype: Publikasjon
Logo SIAT

Statistikksamling: Antall idrettsanlegg bygget i Norge 2006 - 2018 (2019)

Ifølge Anleggsregisteret, har det mellom 2006 og 2018 blitt bygget flere enn 10 000 anlegg for idrett og fysisk aktivitet i Norge. Det bygges/anlegges fremfor alt mindre utendørsanlegg,...

Innholdstype: Forbildeanlegg
Basishallen

Stavern Idrettshall - med fokus på turn og styrkeidrett

Prosjektet "Nye Stavern idrettshall" har vært en lang reise. Nå er hallen tatt i bruk, og resultatet er et flerfunksjonelt idrettsanlegg der brukere har blitt involvert tidlig i prosessen,...

Innholdstype: Aktuelt

Studietur til København - se og bli inspirert av danskene

Mange av de vi møter forteller oss om studieturer til København. Nå har vi i Gode idrettsanlegg selv tatt turen for å se og lære av våre danske naboer. Turen hadde to fokusområder: flerbruksanlegg og...

Innholdstype: Verktøy

Tilrettelegg for fekting

Du trenger ikke å bygge et spesialanlegg, for å tilrettelegge for fekteidretten. Norges Fekteforbund har sammen med Gode idrettsanlegg laget denne oversikten over hvordan man kan tilrettelegge for...

Sider