Utleirahallen - et plassøkonomisk fleridrettsanlegg

Utleirahallen - et plassøkonomisk fleridrettsanlegg

Brukere har vurdert dette innholdet. Vi ville satt pris på din vurdering også. Logg inn og gi din vurdering!


Utleirahallen er en flerbrukshall i Trondheim, som eies og driftes av idrettslaget Utleira IL. Hallen sto ferdig høsten 2015, med to håndballflater, styrketreningsrom, sosialt rom, klubbhus, kontorer og cafe, i tillegg til åtte garderober og to instruktørgarderober. Hallen har blitt besøkt av mange kommuner og idrettslag, som ønsker å realisere lignende prosjekter.

Eier: Utleira idrettslag
Drifter: Utleira idrettslag
Anleggstype: Fleridrettshall
Areal: 3580 kvm
Kommune: Trondheim kommune
Byggekostnad: 68 millioner, inkl. mva.
Driftskostnad: Se "Drift" lengre ned
År: 2015
​ 
Hjemmeside Utleira IL

Bakgrunn

Utleira idrettslag ble stiftet i 1972 og allerede på 70-tallet ønsket man å se på mulighetene for en hall i bydelen i Trondheim. Laget eide et toalett og en bod ved en leid grusbane, og i 40 år drev man med fotball, håndball, ski og friidrett uten å ha noe eget anlegg.

Utleira IL var ett av de siste idrettslagene med fotballaktivitet i Trondheim som fikk sitt eget anlegg. Klubben spilte kamper på hardt grusunderlag på leid bane så seint som i 2012. Videre var øvrig aktivitet spredt over hele byen ettersom lokalmiljøet ikke hadde egnete idrettsanlegg.

Ved tusenårsskiftet ble det etablert et bydelsutvalg som skulle jobbe for utvikling av bydelen. I en tidlig kartlegging kom det frem at det var idrettsanlegg og kulturarena som var det største savnet i bydelen. Fra 2000 til 2010 jobbet man hardt for å få gjennomslag, og i 2010 kom det i form av tomt som Trondheim kommune stilte til disposisjon. I 2012 ble det bygget to kunstgressbaner og sprintstripe med lengdegrop. I 2015 åpnet hallen ved siden av, med tilhørende utendørsarealer som blant annet en skatepark. Etter åpning av bane og hall ble medlemsmassen mer enn doblet.

Idrettshallen er blitt bydelens nye samlingssted, med aktivitet fra morgen til kveld. Nærliggende skoler leier idrettshallen under hverdagene og idrettslaget ordner med styrketrening dagtid. Noen kommer for å treffes over en kopp kaffe.

Hovedinngang til Utleirahallen.

Prosessen

Idrettslaget satte sammen en prosjektgruppe, der man hadde noen kjernemedlemmer som var med under hele prosessen, mens andre bidro med sin kompetanse under utvalgte faser. F.eks. besto gruppa av politisk kyndige i politiske prosesser, og ingeniører under byggeprosessen.

Man la ned mye tid på å lage en gjennomarbeidet kravspesifikasjon, blant annet gjennom bruke tid på å høste erfaringer fra andre idrettsanleggsprosjekter. Etter å ha laget kravspesifikasjonen, gikk man ut i offentlig anbudskonkurranse, men tilbudene som kom inn hadde altfor høy kostnad. Prosjektgruppa valgte derfor å snu på det, og spurte hva de kunne få fra kravspesifikasjonen sett til sin kostnadsramme. Gjennom å fjerne noen av kravene for f.eks. kjøkken, kiosk, vaskerom og idrettsutstyr, kunne prosjektet holdes innenfor budsjett. Entreprenøren la til rette for alle ønskede funksjoner, men idrettslaget sørget selv for f.eks. installasjon av kjøkkeninnredning og -utstyr.

Prosjektgruppa mottok kritikk for å ha vært for lukket under prosessen, men dette var en strategisk beslutning for å kunne komme i mål med prosjektet og unngå innspill i faser der dette ikke var mottakelig.

Dersom du ønsker å lese mer om Utleirahallen og erfaringer, kan du se kapittel 7.2 i Masteroppgave: Prosjektmodell for idrettsanlegg (2014)

Bilder fra byggingen

Hva kunne ha blitt gjennomført bedre?

  • Prosjektet mistet 1 million i starten av prosjektet gjennom uoppklarte uenigheter med det arkitektkontor de først hadde kontrakt med. Her hadde prosjektgruppa egentlig klare ønsker på å bruke såkalte sandwichelementer, mens arkitekten ønsket å bruke annet materiale, og ingen av dem ville gå fra ønskene sine.
  • Tribunetrappene kunne ha blitt plassert i midten istedenfor på kantene, for å frigjøre areal til kontor/styrketreningsrom, og for å få flere til å bruke dem.

 

Anlegget

Utleirahallen ligger på Risvollan/Stubban, sørøst i Trondheim kommune. Hallen ble bygget i løpet av 12 måneder etter at tomten ble gjort byggeklar. Hallen har to håndballflater, styrketreningsrom, sosialt rom, klubbhus, kontorer og cafe, i tillegg til åtte garderober og to instruktørgarderober. Nærliggende skoler benytter seg av hallen, både til undervisning og samlingsstunder.

Til venstre: Skillevegger som gjør at hallen kan deles inn i seks deler. Til høyre: Tribune ned til aktivitetsflaten.

Utleirahallen er utformet mest mulig plassøkonomisk med lite gangarealer. Målsetningen er at alle arealer skal dekke flere funksjoner. Det kan være en funksjon på dagtid og en på kveldstid. Videre har man i byggingen vært flikk til å utnytte arealkrav for spillemidler. Dette betyr at man tilfredsstiller de fleste arealkrav for spillemidler, men har krympet øvrige arealer til et minimum. Til tross av dette opplever man ikke at man har trange lokaler eller for lite lagerplass. Det er viktig å tenke på hvilke som skal være i hallen når den står ferdig, og tilrettelegge lager etter disse behovene. Noen brukergrupper/idretter kan kanskje dele på utstyr som f.eks. baller, vester og vant, slik at behov for lagerplass reduseres.

I Utleirahallen er sportslige fasiliteter prioritert slik at det er oppgradert lys til 1000 LUX og beste type kombielastiske sportsgulv. Når det gjelder tekniske installasjoner har de satset på driftssikre manuelle løsninger som er billigere og mer driftssikre.

Det er i stor grad Utleira IL selv som benytter hallen, i tillegg til noen leietakere som kommunen og et dansestudio.

​Til venstre: Aktivitetsrom som benyttes til dansing, gruppetimer og som også leies ut til f.eks. konfirmasjon. Det er dør inn til utleiekjøkken og en til lokale fra salen. Til høyre: En av garderobene.

Økonomi

Kostnaden for å bygge Utleirahallen var 68 millioner kroner, inklusive moms, med følgende finansiering:

  • Spillemidler: 21,5 millioner
  • Andre tilskudd: 22,5 millioner
  • Momskompensasjon: 13 millioner
  • Lån: 11 millioner

Drift

Kommunen gir 2,65 millioner i årlig driftsstøtte og det inkluderer drift av parkanlegg, parkeringsplasser og hallen. Ut fra ulike vedlikeholdsmodeller bør det settes av kr 300 000 - 500 000 i året til fremtidig vedlikehold.

De viktigste egenskapene for å drifte flerbrukshallen er å ha god struktur og kontroll, være nysgjerrig og hele tiden se etter mulige forbedringer og økonomiske besparelser. I tillegg bør man være en god vert og se muligheter for utleie og aktivitet.

Hver ting har sin plass på lageret. ​Til venstre: Idrettsutstyrslager. Til høyre: Oppbevaring av kioskvarer og artikler i lager under tribune.

Vaske- og drikkemuligheter ved aktivitetsflaten.

Fremtiden

Til forskjell fra mange andre idrettsanlegg, så ser ikke Utleira IL at de skulle ha hatt flere lagerrom, uten heller en til håndballflate. De vurderer å bygge en hems i det ene lageret for å kunne oppbevare materiell som sjelden brukes. De vil også se på nye aktivitesarenaer utenfor hallen.

 

Hvorfor er dette et forbildeanlegg?

Utleirahallen er en suksesshistorie på grunn av god planlegging og et samspill som gjorde at prosjektet ble avsluttet innenfor både budsjett og tidsplan. Det som gjør anlegget unikt er at funksjonene er ivaretatt selv om man har kuttet store arealer og kostnader i byggeprosessen. Dette gjør at anlegget totalt sett er meget kostnadseffektivt. Anlegget er oversiktlig, lyst og trivelig.

Utleirahallen har også vært modell for Eika Fet Arena i Fetsund (se også artikkel på bygg.no) som er så og si en kopi av Utleirahallen, men med noen tilpassinger (som f.eks. en klatrehall og egen inngang til utleiedelen). 

Sosiale arealer og inngangsparti.

Trondheim kommunes mangfoldspris 2018

Utleira IL ble i 2018 tildelt Trondheim kommunes Mangfoldspris, blant annet med motiveringen "Utleira Idrettslag har et allsidig tilbud til nærmiljøets innbyggere, og jobber på flere fronter for å inkludere innbyggere som ikke uten videre har idretten som sin naturlige arena."

 

​Video

Publisert 16 sep. 2015 av TVRisvollan på YouTube.

Tegninger

Ta kontakt med Utleira IL for bedre tegninger.

1. etasje

2. etasje

Noe av informasjonen er publisert med tillatelse fra "Trondheim 2030". Du kan også lese mer i artikkelen fra Trondheim 2030: Hall gjorde bydelen hel

Annen informasjon

57 resultat(er)
Nedenfor vil du finne relatert innhold.
Innholdstype: Aktuelt

Lesetips: Evaluering av tilgjengeligheten i en idretts- og svømmehall

Medarbeidere i SIAT var i mai på konferanse i Danmark, og fikk tips om en spennende rapport som evaluerer tilgjengeligheten i en idretts- og svømmehall.

Innholdstype: Forbildeanlegg
Foto: André Flatner, Fredrikstad kommune

Lislebyhallen

Lislebyhallen ble tildelt prisen Årets Idrettsanlegg 2016, med begrunnelsen "...imponerende planprosess, der det fysiske og sosiale miljøet er ivaretatt og koordinert med idrettens krav på en...

Innholdstype: Forbildeanlegg
Foto: Løten Turn

Løtenhallen basishall

Etter et grundig forarbeid i Løten Turn, idrettsrådet og kommunen, ble det i 2010 bygget en ny basishall i Løten kommune. Hallen er bygget som et tilbygg på den eksisterende fleridrettshallen på...

Innholdstype: Publikasjon

Masteroppgave: Dagslys i idrettshaller (2017)

Å utnytte dagslys som dominerende lyskilde i bygninger er i vinden som aldri før. Til tross for dette, er bruk av dagslys i idrettshaller lite utbredt på grunn av utfordringer knyttet til visuell...

Innholdstype: Publikasjon

Masteroppgave: Idrettsanleggsstatistikk (2016)

Denne oppgaven gjør en analyse av Kulturdepartementets Idrettsanleggsregister. Oppgaven er skrevet ved Uppsala universitet med Senter for idrettsanlegg og teknologi ved NTNU som ekstern veileder.

Innholdstype: Publikasjon
Logo SLU

Masteroppgave: Jenters forhold til spontanidrettsplasser (2017)

Hvordan kan man stimulere unge jenters spontane fysiske aktivitet på en idrettsplass? En forstudie i utviklingen av Alby Folkhälsopark. Nøkkelord: Kjønnsperspektiv i idrett, Alby Folkhälsopark,...

Innholdstype: Publikasjon

Masteroppgave: Livssykluskostnader for idrettsanlegg (2011)

Hensikten med denne masteroppgaven er å synliggjøre hvordan livssykluskostnadene for en flerbrukshall kan reduseres, samt å gi en indikasjon på livssykluskostnadene basert på etablerte nøkkeltall fra...

Innholdstype: Publikasjon

Masteroppgave: Respons av massive tregulv i idrettshaller (2012)

Masteroppgaven tar for seg utforming av idrettsgulv i massivtre. Det ble utarbeidet to testgulv hos SINTEF Byggforsk som ble testet for kravene til støtdempning, deformasjon, ballsprett, friksjon og...

Innholdstype: Aktuelt

Ny fotball- og flerbrukshall åpnet på Flatåsen i Trondheim

Flatåshallen i Trondheim er Norges første prosjekt som er ferdigstilt med prosjektstyringsmetoden Best Value Procurement. Prosjektet inneholder kommunes første innendørs fotballbane samt en...

Innholdstype: Verktøy

Passivhusstandard for idrettshall

Hva skiller idrettsbygg fra yrkesbygg? Hvordan lage et realistisk energibudsjett?

Sider