Stavern idrettshall basishall
Stavernhallen basishall
Stavernhallen basishall
Stavernhallen gang
Stavernhallen sosialt rom
Stavernhallen inngang styrkerom
Stavernhallen styrkerom treningsutstyr
Stavernhallen styrkerom med plattinger
Stavernhallen styrkerom
Stavernhallen styrkerom
Planløsning trening Stavernhallen styrkerom
Planløsning stevne Stavernhallen styrkerom

Stavernhallen

Fokus på turn og styrkeidrett

Prosjektet "Nye Stavern idrettshall" har vært en lang reise. Nå er hallen tatt i bruk, og resultatet er et flerfunksjonelt idrettsanlegg der brukere har blitt involvert tidlig i prosessen, med henblikk på å lage de beste løsningene for de ulike aktivitetene. Anlegget er anbefalt av Norges Gymnastikk- og Turnforbund og Norges Vektløfterforbund.

Bakgrunn

Forarbeider for utvidelse av den eksisterende Stavernhallen i Larvik kommune startet i 2005-2006. Bakgrunnen til dette var Sportsklubben Stag sine ønsker (helt tilbake til 70-tallet), om å samle sine aktiviteter på et fellesanlegg i Stavern. Sportsklubben Stag har derfor vært en sterk pådriver for å få anleggene realisert.

I 2010 startet forprosjektet på "nye Stavern idrettshall" og skulle primært inneholde aktivitetsflater for troppsturn og styrke- og aktivitetsrom for Larvik Atletklubb. Underveis i prosessen ble det avholdt en rekke avklaringsmøter med de to klubbene og Larvik idrettsråd. Larvik kommune Eiendom utarbeidet deretter et pilotnotat som var grunnlaget for en tilnærming overfor leverandører, i et eget åpent møte med disse, om innovative offentlig anskaffelse. Hensikten var at ulike leverandører skulle gis anledning til å komme med innspill om nye løsninger og ikke minst søke samarbeid med andre med tanke på anbud.

Samspillsmøter

Når endelig rom- og funksjonsprogram var ferdigstilt og entreprenør valgt, ble det avholdt to samspillmøter med hovedbrukergruppene, etterfulgt av egne særmøter med disse. Stag Turn hadde blant annet behov for plass til en tumblingbane, store turnmatter, 3 stk. hev/senk hoppegroper, trampoline, basis turnflate og en mindre aktivitetsflate. Larvik Atletklubb hadde behov for ca. 200 kvm til sine treningsaktiviteter innen styrke- og vektløfting.

Anlegget

Stavern idrettspark består i dag av en stor kunstgressbane og Stavernhallen (flerbrukshall). Den nye Stavern idrettshall er bygd sammen med den eksisterende hallen, og har i 1.etg en aktivitetsflate på 25 x 45 meter (turn, håndball) og totalt 1 134 kvm, basisturnflate på 402 kvm og styrkerom på 193 kvm.

I 2. etg. er det et aktivitetsrom for turn på 178 kvm. I tillegg er det to sett garderober fordelt i 1. og 2. etg. og et sosialt rom på 111 kvm samt lagerrom på til sammen ca. 150 kvm. Den nye hallen er i all hovedsak tenkt benyttet til trening, men det er bygget en mesanin slik at lokale arrangement med publikum også kan avvikles. Bygget eies av Larvik kommune. Stag Turn og Larvik Atletklubb er hovedleietakere.

Basishallen og idrettshallen

Hovedflaten vil kunne omgjøres til andre aktiviteter, f.eks. håndball, ved at tumblingbanen enkelt kan heves ved behov, samt at turnmatter kan rulles sammen og lagres på den ene langsiden. Hoppegroper og trampoline er bygget utenfor hovedflaten.

Alle aktivitetsområder kan deles ved lydisolerende skillevegger. Veggene mellom den eksisterende hallen og den nye er åpnet opp ved at det er montert vinduer i 2.etg. Dette er også gjort i det nye sosiale rommet. Med andre ord et flerfunksjonelt idrettsanlegg der brukere har blitt involvert tidlig i prosessen, med henblikk på å lage de beste løsningene for de ulike aktivitetene.

Stavernhallen
Basishallen og fleridrettshallen kan deles slik at fleridrettshallen kan brukes også til ballaktivitet.

Styrkerom

Lokalet for styrkeidrett er på 193 kvm og har en fri takhøyde på 3,2 meter. Det er ikke noe stolper i rommet, så hele arealet kan brukes til aktivitet. Adgang til rommet er via to glassdører; én hovedinngang fra barfotagang og garderober, og én dør som går ut i et annet gangparti. Det er store vinduer (totalt 6 x 3 meter) mellom styrkerommet og basishallen, som gir et åpent inntrykk og samspill mellom lokalene. Det var ikke mulig å bygge vinduer mot utsiden, da tomtegrensen var maks utnyttet og det gikk ikke å sprenge bort mer utenfor for å kunne åpne opp for vinduer. Derfor er vinduene mellom basishallen og styrkerommet viktige for å unngå følelsen av "kjellerlokale".

Oppdeling av lokalet

I lokalet finnes et forheng som kan trekkes ut for å skille treningsgrupper, men normalt er det trukket opp. Når man arrangerte NM senior i hallen, fungerte forhenget som skille mellom oppvarmingen for de to forskjellige plattingene 1 og 2 inne i den store hallen, der stevnet foregikk. Da var det plass til fem oppvarmingsplattinger på venstre siden av forhenget og seks oppvarmingsplattinger på høyresiden av forhenget.

Utstyr

Det er en fast overstøtsbukk i lokalet for trening (se bilde), en 3 x 1 meter crossfitrigg for slynger og basistrening, beinapparater, spenstutstyr, benkpress, ryggapparater mv. og noen kondisjonsapparater for oppvarming. Det meste av utstyret henger på veggene eller er plassert langs kantene, mens et par vektskivestativ står på bakken.

To skisser over styrkerommet ved trening og daglig bruk samt ved mindre stevner (ved større stevner benytter man flerbrukshallen) finnes i bildekarusellen.

Til venstre: Styrkerommet med overstøtsbukk i midten, flere plattinger og utstyr for styrke- og basistrening. Til høyre: Oversikt over innredning til daglig.
Til venstre: Styrkerommet med overstøtsbukk i midten, flere plattinger og utstyr for styrke- og basistrening. Til høyre: Oversikt over innredning til daglig, last ned tegningene ovenfor for å se større bilder.

Økonomi

Totalkostnaden er 56 mill. kroner, finansiert av Larvik kommune. Spillemidler utgjør i underkant av 15 mill. kroner. Totalentreprenør er Backe Vestfold Telemark.

Drift og tekniske detaljer

Driften krever teknisk interesse og innsikt. Stavern idrettspark driftes av Larvik kommune ved avdeling idrett og friluftsliv.

Bygget er styrt av et sentralt driftsanlegg (SD-anlegg). Dette tar seg av ventilasjonstider og tilskudd av varme fra vann-til-vann-varmepumpen som er plassert i det eksisterende bygget.

Varme, ventilasjon og vann

Varmepumpen tar seg av gulvvarmeanlegget i den nye hallen, ventilasjonsanleggene i garderobe og turnhall og i tillegg er el-varmebatteriet i ventilasjonsanlegget i det eksisterende bygget skiftet ut til vannvarmebatteri. Varmepumpen forvarmer også varmtvann til dusjer til 43 grader, slik at mindre tilskudd av el-varme trengs for å løfte temperaturen til 67,5 grader, som er varmtvannstemperaturen.

Belysning og lyd

All belysning, der det er naturlig, er styrt av bevegelsesfølere via KNX. Dette gjør at belysningen ikke står på når det ikke er behov. Belysningen i turnhallen er mulig å dimme og kan styres separat for hver del av turnhallen om ønskelig. Alle lysarmaturer er selvfølgelig i LED-utførelse.

Det er lagt opp et lydanlegg i turnhallen som også er mulig å styre separat for hver del av hallen.

Gulv

Parkett i turnhall og aktivitetssal er av type parkett sportsgulv, øvrige gulv er belegg.

Det er innført klisterforbud i den nye hallen.

​Hva kan andre lære av?

  • Installere et SD-anlegg som man kan styre fra andre steder. Det gjør at overvåking, styring av driftstider og evt. feil oppdages raskt.
     
  • Velge dører som er høye nok til at utstyr kan fraktes enkelt ut og inn i hallen og mellom haller.
     
  • Ha et godt med samarbeid med utbygger og entreprenør. Etter at vi har tatt i bruk bygget har entreprenørene vært servicevillig og stilt opp.
     
  • Siden de to hallene ligger helt inntil hverandre kan arrangementer utføres smidigere. Under junior NM troppsgymnastikk og junior NM i vektløfting kunne den nye hallen brukes til oppvarming før konkurransen som ble utført i eksisterende hall.
     
  • Lydstyring med mulighet for adskilte lydsoner om ønskelig er bra for treninger.
     
  • Installert varmepumpe er med på å redusere driftskostnadene.
     
  • LED-belysning og bevegelsesfølere sørger også for at energiforbruket går ned.
     
  • Tenk gjennom ventilasjonsbehovet. Med tanke på den sommeren i år (2018) hadde det vært ønskelig med muligheten for kjøling gjennom ventilasjonsanlegget.
     
  • Tenk gjennom størrelsene på tekniske rom. Det tekniske rommet i tilknytning til den eksisterende hallen hadde med fordel kunne vært større. Det samme gjelder ventilasjonsrommene. De er for trange slik at man måtte montere dobbeltfløyete branndører for å kunne skifte filtre. Det er vanskelig å komme seg rundt i de rommene for rengjøring og vedlikehold. Et alternativ kunne vært å plassere et eget teknisk rom med ventilasjon, varmtvannsbereder og varmesentral i et egnet rom.