Nye Gamlingen - Et populært utendørs svømmeanlegg for helårsdrift

Nye Gamlingen - Et populært utendørs svømmeanlegg for helårsdrift

Brukere har vurdert dette innholdet. Vi ville satt pris på din vurdering også. Logg inn og gi din vurdering!


Gamlingen har vært en elsket institusjon i Stavanger siden 1957, og et populært helårs utendørs svømmeanlegg for både unge og eldre. I 2015 måtte det rives på grunn av nye veitraséer i byen. Det var mye følelser knyttet til det gamle anlegget, og mange var engstelige for at det unike anlegget skulle miste sin posisjon som kultur- og idrettsinstitusjon. Men besøkstallene har tredoblet seg i forhold til det gamle anlegget, og mange nye brukere har funnet veien til det flotte oppgraderte anlegget!

 

Eier: Stavanger kommune
Drifter: Stavanger Natur og Idrettsservice KF
Anleggstype: Utendørs svømmeanlegg
Areal: 2445 KVM BTA
Kommune: Stavanger
Byggekostnad: 133,08 MNOK
Driftskostnad: 13,2 MNOK
År: 2017

Hjemmeside Gamlingen

Bakgrunn

Stavanger svømmestadion Gamlingen, også kalt Nye Gamlingen, er resultatet av en erstatning for et eldre anlegg fra 1957, som ble revet i 2015.

Det gamle anlegget, som ble kalt for «Gamlingen», lå i utkanten av Vålandskogen i Stavanger. Navnet kom av at det ble liggende ved siden av «Gamlingen» fotballstadion, som hadde fått navnet da det ble åpnet en ny fotballstadion på Eiganes. Svømmeanlegget ble benyttet året rundt av byens befolkning, og utviklet seg til et sosialt treffsted for mange trofaste brukere.

I desember 2008 ble reguleringsplanen for veiprosjektet Ryfast vedtatt. Tunnelinnslaget for Hundvågtunnelen var planlagt på tomten der Gamlingen lå, og dermed måtte anlegget rives og erstattes av et nytt.

Høsten 2012 besluttet Stavanger Formannskap at det nye Gamlingen skulle ligge ved Mosvangen camping. Reguleringsplanen ble et komplekst arbeid med mange store problemstillinger og kryssende interesser.

I slutten av oktober 2013 ble romprogrammet for Stavanger svømmestadion Gamlingen vedtatt av Stavanger Formannskap. Romprogramkomiteen bestod av politikere og representanter fra ulike avdelinger i kommunen. Det ble søkt bred bistand fra diverse brukergrupper, blant annet Svømmealliansen i Stavanger, Funksjonshemmedes råd og Gamlingens venner.

16. august 2015 stenger Gamlingen, etter at det ble avholdt en avslutningskonsert på anlegget, og 26. oktober 2015 ble første spadetak for det nye Gamlingen tatt på området til Mosvangen camping. 

20. juni 2017 kunne ordføreren hoppe i vannet undet den offisielle åpningen av det nye anlegget, og etter to måneders drift hadde 100 000 badegjester besøkt anlegget.

 

Stavanger svømmestadion Gamlingen. Foto: Stavanger kommune

 

Anlegget

Nye Gamlingen ligger idyllisk til ved sørenden av Mosvannet, et yndet friområde sentralt beliggende i Stavanger. Anlegget har lange tradisjoner som institusjon i byen, og brukes av hele befolkningen til både trening og bading. Brukere er først og fremst uorganiserte brukere i alle aldre, men også skoler, SFO, aktive svømmere og vannpolo. Om sommeren benytter også kommunens sommerferietilbud for barn Gamlingen.

Ullandhaugveien, som ligger på sørsiden av tomten, er per dags dato ganske trafikkert og avgir en del støy. Bygningskroppen er derfor lagt parallelt med veien for å gi maksimal støyskjerming av utendørsarealene.

Bygningen følger terrenget mot sør, slik at så stor del av tomten som mulig holdes fri til utendørs opphold. Det har derfor vært naturlig å legge oppholdsarealer og bassenger i nordlig del av tomt for mest optimale solforhold på størst mulig del av anlegget.

I den vestre delen av tomten er det tilrettelagt for et utendørs grillområde med sitteplasser under tak.

Det er også utredet vindanalyser, som har resultert i at utformingen av innhegningen rundt anlegget er perforert 50% for å unngå uheldig turbulens over bassengområdene og oppholdsarealene.

Anlegget inneholder en del for felles støttefunksjoner som vestibyle, kafé/ sosialt rom, administrative funksjoner, tekniske arealer og en idrettsdel med garderober og treningsrom. Utendørsarealet inneholder 15,5x25-meters basseng med 2 meters dybde, et organisk utformet barnebasseng med 60 cm dybde, og et plaskebasseng med 30 cm dybde. Hovedbassenget har en vanntemperatur på 28 grader, mens barne- og plaskebassenget holder 32-33 grader.

Utover selve anlegget er det gjort en del oppgradering av stier, veier og plasser rundt anleggsområdet, som en del av rekkefølgekravene til utbyggingen.

Venstre: 25 m basseng. Høyre: Barne- og plaskebasseng. Foto: Elisabeth Tønnessen

 

Planløsning

Bygningskroppen er todelt, med en del for administrative funksjoner og en del med et sosialt område med kafé til bruk for besøkende av anlegget eller turgåere. Denne delen er åpen for alle besøkende. Dersom man vil besøke badeanlegget må man kjøpe billett før man kan komme inn til garderobeanlegget og treningsrom samt bassenger.

Publikumsdelen med sosialt rom/ kafé ligger orientert slik at det får flott utsikt over vannet. Dette området kan stenges av til bruk for møter osv. I tilknytning til denne delen ligger det et kjøkken, og en kiosk som også betjener selve badeanlegget.

Venstre: Kiosk og møtested. Høyre: Treningsrom. Foto: Elisabeth Tønnessen

 

Vakt og billettsalg/ kasse har god utsikt over hele anlegget, i tillegg ble det etablert et eget lite skur for badevaktene mellom bassengene for å ivareta at sikkerheten skal være optimal for de badende.

Garderobebygget inneholder garderober for ansatte og publikum. Personalets garderober ligger nærmest administrasjonsdelen, mens garderobene for uføre ligger nærmest 25-metersbassenget. Inngang til toaletter og garderober ligger skjermet slik at man unngår direkte innsyn fra bassenger og utendørs oppholdsarealer.

Garderobene kan romme to skoleklasser samtidig. I tillegg er det en felles badstue og eget treningsrom. I den vestre del av anlegget ligger varemottak, lager og eget rom til gasskjel.

Nedgang til teknisk rom skjer via trapp og egen heis. I underetasjen er det også plassert kjemikalierom og et lite verksted. Mesteparten av kjelleren ligger utenfor garderobeanlegget med inspeksjonsgang for basseng og tekniske arealer, som skal betjene bassengene.

 

Energiløsninger

Et utendørs bassenganlegg for helårsdrift, rett sør for femtiniende breddegrad, er forbundet med meget store energibehov. Energien som brukes til romoppvarming og ventilasjonsvarme er neglisjerbare i forhold til bassengoppvarming og oppvarming av varmt forbruksvann. Omtrent 89 % av samlet energibehov går med til oppvarming av bassengvann. Det er derfor svært viktig at bassengene tildekkes når de ikke er i bruk. Det er bygget brønner for nedfellbare bassengtrekk i bassenggulvene. Trekkene rulles ut ved hjelp av automatikk.

Energiforsyningen er basert på energibrønner i grunnen med høy fornybar andel, og et sanitæranlegg med varmegjenvinning av gråvann fra dusjer og returspylevann fra bassengrenseanlegg. Totalt er det boret 26 jordbrønner som er 300 meter dype. Det er videre installert gasskjeler som fungerer som spisslast- og backupvarmekilde for anlegget.

 

Prosessen

Idrettsavdelingen i kommunen var delaktig i prosessen helt fra romprogrammet ble utarbeidet, og til bygget stod ferdig. Representant fra Stavanger Natur- og idrettsservice KF, som drifter anlegget, var med i hele prosjekteringsfasen og ga prosjekteringsgruppen verdifulle innspill. Prosjekteringstiden ble likevel for kort, slik at det oppstod en del uklarheter som måtte løses i byggeperioden. Heldigvis hadde prosjektet en erfaren byggeleder som hadde styrt byggearbeidene på andre svømmehaller i kommunen tidligere, og som bidro med viktig erfaring under byggeprosessen.

Prosjektering og bygging av bade- og svømmeanlegg er komplekst, og undervurderes ofte. Dette gir seg dessverre utslag i både framdrift og kostnader, noe som også var tilfellet på Gamlingen.

Besøkstallene har vært større enn noen kunne ha forestilt seg, så i etterpåklokskapens ånd kunne man kanskje ha ønsket seg et større anlegg. Slik det er nå har man vært nødt til å gi de besøkende begrenset badetid, og det er noen utfordringer med for få parkeringsplasser. Vendekorsene som gir publikum adgang til bassengområdet måtte også bygges om etter kort tid på grunn av den store pågangen.

 

Økonomi og finansiering

Totalkostnaden for anlegget forløp seg på kroner 133,08 mill. (inkl. mva.) Det inkluderer utarbeidelse av utendørs oppholdsarealer, rekkefølgetiltak som opparbeidelse av sykkelsti, parkering m.m. Spillemidlertilskuddet utgjorde kroner 14,2 mill., mens resten ble tatt over eget budsjett i kommunens handlings- og økonomiplan 2015-18. Tilskudd fra Enova på 1,22 mill. for miljøvennlig energiproduksjon (lovnad).

Det koster ca. 13,2 millioner å drifte anlegget (inkl. kafé) på årsbasis. Inntektene fra billettsalg er på kroner 11 mill. i året. Inntektene fra kafé og salg av rekvisita er på om lag kroner 2 mill. årlig.

 

Drift

Det er ønskelig at betjening har fagbrev som idrettsoperatør idrettsanlegg som innbefatter renhold, vannbehandling, livredning, enklere vedlikehold av uteområdet, bygg og teknisk anlegg. Betjeningen må ha gode holdninger med tanke på service og tilrettelegging for brukere.

Gamlingen er åpen for publikum fra morgen til kveld, og generelt skaper lange åpningstider utfordringer med tanke på renhold.

Tidskrevende arbeidsoppgaver er drift av grovvannstank med tanke på utforming og rengjøring.

Det er helårsdrift på barnebassenget, selv om det var planlagt at det skulle ha stengt vinterhalvåret. Dette er relativt energikrevende, i tillegg er det ikke snøsmelte-anlegg til barnebassenget noe som medfører utfordringer i kaldvær.

Fasade med inngangsparti og sykkelparkering. Foto: Elisabeth Tønnessen

Nøkkelpunkter

  • Gamlingen er et av Norges få helårsåpne utendørs bassenger, og er svært godt besøkt. Nærhet til naturen og elementene gir en annen opplevelse enn det å bade i en innendørs svømmehall. Det store sosiale rommet/ kaféen med utsikt over Mosvannet utgjør en ekstra trivselsfaktor. Mange treffes her, før eller etter svømming, men rommet blir også brukt av turgåere.
  • Den kunstneriske utsmykningen «Bubblor», utført av Annika Oscarsson, er et flott estetisk bidrag til anlegget.
  • De nedfelte bassengtrekkene gjør at man sparer en god del energi, og er ikke i veien for svømmere eller solbadende publikum.
  • Rampen som går ned i 25-metersbassenget gjør at en større gruppe brukere kommer seg lett ned i vannet, og har bl.a. ført til at flere funksjonshemmede bruker anlegget.
  • Treningsrommet med utsikt over bassengområdene er også godt besøkt. Materialene er av god kvalitet, slik at rommet framstår innbydende, samtidig som det har god akustikk, og er robust i bruk. Det er allsidig utformet med utstyr tilpasset ulike muskelgrupper.
  • Energibrønnene er nyskapende i forhold til oppvarming av bassengvannet.

 

Tegninger

Fasader (Stavanger eiendom, Stavanger kommune)

Fasader II (Stavanger eiendom, Stavanger kommune)

Underetasje (Stavanger eiendom, Stavanger kommune)

Plan hovedetasje (Stavanger eiendom, Stavanger kommune)

Illustrasjon (Darwin Ceballos, Torito AS)

Annen informasjon

53 resultat(er)
Nedenfor vil du finne relatert innhold.
Innholdstype: Forbildeanlegg
Foto: Petter Solheim

Alexander Dale Oen Arena

Olympisk standard er stikkordet som beskriver arenaen. Samtidig er det laget slik at alle brukergrupper skal kunne nyte og benytte anlegget. Her kan du svømme i et 50-meters basseng med høy...

Innholdstype: Veiledere
Anleggshåndbok for svømmeanlegg

Anleggshåndbok for svømmeanlegg

Anleggshåndboken er utarbeidet av Norges Svømmeforbund. Håndboken skal fungere som en veileder for svømmeklubber/ svømmegrupper i fleridrettslag, som har behov for økt tilgang til svømmeanlegg, eller...

Innholdstype: Publikasjon

Artikkel: Effektiv energibruk i svømmeanlegg (2016)

Det er kjent at svømmeanlegg er dyre i drift og at de ikke sjeldent må legges ned fordi det ikke finnes nok penger til å utbedre bygningsskader. Svømmeanlegg er en veldig komplisert bygningstype som...

Innholdstype: Publikasjon

Artikkel: Hvordan påvirker UV-bestråling luftkvalitet i innendørs svømmeanlegg? (2018)

Det er kjent at det dannes mer trihalometan (THM), sammen med andre desinfiserings- biprodukter (DBP) i vannet, ved bruk av UV-bestråling. Samtidig reduserer UV-bestråling konsentrasjonen av bundet...

Innholdstype: Publikasjon

Artikkel: Slik bygger du skadefrie svømmebassenger (2018)

De fleste svømmebasseng er i dag flislagte. Riktig utført fungerer slike bassenger i mange år forutsatt regelmessig vedlikehold. Det kreves grundig planlegging og nøyaktig håndverksmessig utførelse....

Innholdstype: Publikasjon

Artikkel: Tørrklor, flytende klor, elektrolyse og dannelsen av desinfiseringsbiprodukter (2018)

Hvordan klor dreper bakterier, cyster og andre sporer omtales som et akademisk puslespill. Uavhengig av desinfiseringsagent for vannet er det likevel enighet om at effektiviteten til de ulike...

Innholdstype: Publikasjon

Bacheloroppgave: Filtersystem for rensing av bassengvann (2013)

Oppgaven omfatter feltforsøk med to medier, sand og glass, for rensing av bassengvann. Forsøkene sammenstilles med sikte på å avdekke forskjell i rensetekniske egenskaper for de to mediene.

Innholdstype: Publikasjon

Bacheloroppgave: Prosedyrer for prøvetaking i svømmebasseng (2013)

Oppgaven omfatter verifikasjon av ulike metoder for prøvetaking og analyse i svømmebasseng. Manuelle prøver utført iht. bassengforskrift sammenlignes med on-line analyser og prøver tatt av...

Innholdstype: Publikasjon

Bacheloroppgave: Undersøkelse av holdbarheten til natriumhypokloritt og sammenlikning av to desinfeksjonsteknologier (2018)

Hensikten med oppgaven "Undersøkelse av holdbarheten til desinfeksjonsmiddelet natriumhypokloritt (NaOCl) og sammenlikning av to desinfeksjonsteknologier med hovedvekt på vannkvalitet i...

Innholdstype: Aktuelt

Bade- og svømmeanlegg som virker

Det er en historisk satsing på nye bade- og svømmeanlegg i Norge, og planleggere og entreprenører jobber på høygir for å levere nye prosjekter. I en slik situasjon kan det lett skje at produksjon...

Sider