Nærmiljøanleggene ved Levanger ungdomsskole

Folkehelse

Det er mange tiltak som bidrar til å styrke folkehelsa. Noen virker indirekte på aktivitetsnivået (som for eksempel levekår), mens andre har som direkte mål å fremme fysisk aktivitet. Hverdagsaktivitet er vektlagt. Eksempler på strategier i samfunnsdelen er at vi skal «legge til rette for og stimulere til sunne levevaner», «gjøre det enklere og mer attraktivt å gå og sykle» og «legge til rette for lek, aktivitet, kultur- og naturopplevelser og fritidstilbud for alle uavhengig av alder og funksjonsnivå».

I tilhørende kommunedelplaner og temaplaner beskrives en rekke tiltak, og dette danner grunnlaget for hva som prioriteres av tiltak gjennom økonomiplan og budsjett. 

Fra og med 2013 ble bygg- og uteområder budsjettert hver for seg i Levanger kommune. Kommunen har vært bevisst på å satse på nye skoleanleggene og invitere til aktivitet. I tillegg til å være et aktivitetsområde i skolehverdagen skulle de også være tilgjengelig for mest mulig bruk utover skoletiden.

Miljøtiltak

Det har den siste tiden vært stort fokus på granulat fra kunstgressbaner og hvordan håndtere dette for å unngå granulat på avveie med tanke på helse og miljø. I dette anlegget har kommunen gjort mye riktig når det gjelder tiltak for å hindre granulat på avveie. Anlegget har en ramme/vant rundt anlegget som gjør at granulatet holdes på banen. Det er i tillegg to tydelige innganger til anlegget, som styrer det meste av trafikken inn og ut av banen. Dette vil også hindre granulat på avveie. Slukene er plassert slik at det ligger kunstgress over de, som gjør at granulat ikke havner i avløpssystemet.

I Levanger kommune er det gjort vedtak når det gjelder håndtering av gummigranulat fra kunstgressbaner. Les mer om vedtakene på nettsidene til Levanger kommune.

Nærmiljøanleggene på Levanger ungdomsskole ble planlagt samtidig som både Stadionparken, en nærliggende sentrumspark, og uteområder på andre skoler i nærheten. Det var viktig å se disse i sammenheng med hverandre for at de skulle utfylle hverandre både i plassering, utforming og bruk.

Viktige elementer i denne sammenhengen var progresjon, flerbruk og «ly og le». Progresjon for at brukerne skal møte større og forskjellige utfordringer fra aktivitetsområde til aktivitetsområde, flerbruk for at det skal invitere brukerne til mange forskjellige aktiviteter, og «ly og le» for å stimulere til aktiviteter selv i dårlig vær.

Innovative løsninger og tilrettelegging for samspill

Anleggene har tydelige preg av innovasjon og nytenkning når det gjelder å tilrettelegge for spontan og egenorganisert fysisk aktivitet. Det er også nye måter å tenke på samspill mellom forskjellige aktiviteter/anlegg på, nye typer anlegg, nye aktiviteter, og ny utforming av kjente anleggstyper.

Uteområdet inneholder følgende ordinære idrettsanlegg:

• Turveg rundt og gjennom skolen som også ble tilknyttet eksisterende turvegnett i området
• Skateanlegg

Uteområdet inneholder følgende nærmiljøanlegg:

• Streetbasket
• Bordtennis
• Frisbeegolf
• Hinderløype
• Utendørs klatreanlegg
• Aktivitetsområde for basketball
• 5-er kunstgressbane
• Kunstgress flerbruksareal
• Trimpark
• BMX/trick og ferdighetsløype
• Flerbruksområde for hopp, løp og turnaktiviteter
• Utendørs turneanlegg

Uteområdet inneholder følgende kulturarenaer:

• Utendørs amfi

Utviklet i samspill med brukergruppene

Byggestart var 19. mai 2014 og anleggene stod ferdig til skolestart i 2015. ​Anlegget benyttes av elevene ved Levanger ungdomsskole på dagtid i hverdagene, og fungerer samtidig som et parkanlegg for innbyggerne i Levanger utover dette. Dette var et viktig element i planleggingen av uteområdet. Anlegget er utviklet i tett samspill mellom brukergruppe fra skolen, prosjektansvarlig ved bygg- og eiendom i Levanger kommune, landskapsarkitekt og idrettskonsulent m.fl.

Levanger ungdomsskole ligger på Røstad i Levanger, med fjorden, Trønderhallen og Universitetet i nord som nærmeste naboer. Det er hentet inspirasjon fra blant annet anlegg i København i regi Lokale- og anlægsfonden, og lagt vekt på at det skal være et aktivitetsanlegg som inviterer til ulike aktiviteter, også for jenter.

Et anlegg som inviterer til aktivitet

Det er et kombinasjonsanlegg, som både kan brukes til lek, trening og flerbruk, og samtidig fungere som sosiale møteplasser. Derfor er det eksempelvis etablert et stort kunstgressareal uten bestemt oppmerking og form. På den måten inviterer man ulike aktiviteter og brukere av kunstgressbanen, ikke bare fotball selv om det også er fullt mulig å spille fotball der. En del av arealet tilsvarer en 5-er bane, men med det store flerbruksarealet i tilknytning kan mange bruke anlegget samtidig.

Det er sterke farger på gummidekker som faste dekker under de ulike apparatene, som trimpark, ferdighetsløype, hinderløype og utendørsanlegget for klatring og turning. Dette kombinert med asfalt, kantstein og betong som faste dekker gjør at anleggene fremstår som rene og ryddige uten uønskede partikler på de faste dekkene som eksempelvis grus eller subbus.

Plan- og design arkitektkonkurranse med påfølgende totalentreprise med samspill var avgjørende for resultatet. Samspillet gjorde det mulig å ha et tverrfaglig samarbeid, som igjen kunne føre til dette resultatet. Det var også avgjørende at budsjettet for skoleprosjektet ble delt mellom bygg og uteområde, slik at uteområdet ikke ble salderingspost.

Anleggene på Levanger ungdomsskole er et svar på kommunens satsing på folkehelse og utjevning av sosiale forskjeller. Det er planlagt og utviklet i en helhetlig sammenheng med nærliggende aktivitetsområder, og målet har vært å invitere til aktivitet på tvers av alder, kjønn og funksjonsnivå. Det har vært viktig å få til et attraktivt område for ungdomsskoleelever, slik at de fristes til å være ute og i aktivitet i friminuttene. Det er spesielt tre kriterier som har vært viktig for i planleggingen, og det er progresjon, flerbruk og ly og le.

Progresjon

Progresjon gjenspeiler seg i at det er større utfordringer på uteområdet på ungdomsskolen, enn det elevene opplevde på de barneskolene de kommer fra. Tanken er at flere av elementene må man prøve over tid for å stadig mestre bedre i løpet av de tre årene elevene tilbringer på skolen. 

Flerbruk

Flerbruk gjenspeiler seg i at anleggene ikke er tradisjonelle idrettsanlegg med standard oppmerking og standard regler å forholde seg til. Anleggene skal invitere og kunne benyttes til aktivitet og idrett på tvers av interesser og form. Eksempelvis var det bevisst å etablere en kunstgressflate uten bestemt oppmerking og form. Likevel kan den gjerne benyttes til fotballaktivitet, men legger også opp til å benytte dette anlegget og dekket på andre måter, spesielt det området som har udefinert form.

Det er bevisst satset på en utforming som stimulerer til allsidig fysisk trening gjennom lek og sosialt samvær. Både for barn som voksne. Fitnesslek er en viktig rød tråd. Anlegget skal oppleves som underholdende, hvor mosjonen nødvendigvis ikke utelukkende oppleves som trening, men som noe gøy.

Ly og le

Ly og le gjenspeiler seg i anlegget midt på uteområdet, som er et turne- og klatreanlegg. Det er lagt opp til aktiviteter både under, rundt og oppå dette anlegget. Det er lagt opp til at det er lov å klatre opp på taket, men det er ikke mulig før man er stor-, sterk- eller god nok til å komme seg både opp og ned. Derfor er det heller ikke rekkverk på taket, kun i forbindelse med der det klatres opp og ned. Mindre barn har ikke mulighet til å komme seg opp. Hadde det vært enkel adkomst til taket, hadde det blitt nødvendig med rekkverk rundt hele taket.

Tanken er at et uteområde med noe skjerming i forhold til vær og vind, stimulerer til å dra ut i friminuttene og hvis det i tillegg kan kombineres med fysisk aktivitet er det veldig bra. Det er lagt opp slik at det både er plass til å «henge» der uten å være i aktivitet, noe som skaper interaksjon mellom elevene uavhengig av aktivitetsnivå.  

Det er rene overganger mellom de ulike dekkene. Dette bidrar til at området oppleves som nytt, rent og pent.

Enkelte lekeapparater hadde for lite og dårlig informasjon om bruk. Dette gjaldt spesielt apparatene med aldersgrense 12 år. Informasjon om dette er ettermontert og fremhevet i dag. Det er gjort noen justeringer på plassering av basketkurver i forhold til nivå av gummidekket grunnet fare for overtråkk. Det var diskusjon om rekkverk på «leskuret» som tillater at det klatres opp på taket. Leskuret har ingen direkte tilrettelagt adkomst, og det er klatreferdigheter som skal være avgjørende for om du kommer deg opp på taket.

Hele uteområdet ved Levanger ungdomsskole kostet ca. 27 mill. kr. Dette er inkludert opparbeidet av tomten, parkering og beplantning. Kostnaden for selve aktivitetsanleggene inkl. amfiet var i underkant av 18 mill. kr. Dette er finansiert gjennom tilnærmet en tredjedel spillemidler i tillegg til eget budsjett i Levanger kommune ved bygging av ny ungdomsskole i Levanger. 

Alle aktivitetsanleggene som fikk spillemidler hadde et kostnadsoverslag like i underkant av 15 mill kr, og en tredjedel av dette ble finansiert gjennom spillemidler. Det ble i tillegg søkt på ordningen for spillemidler til kulturarenaer for et utendørs amfi i tilknytning til skateanlegget (2,6 mill. kr, hvor en tredjedel er finansiert gjennom spillemidler). Søknad om 3 mill. kr til innendørs kulturbygg holdes utenfor dette.

Det er viktig å ha et eierforhold til anlegget for å holde det i orden, og det er viktig med et godt samarbeid mellom skolen og administrasjonen på bygg- og eiendom. For å lykkes med dette var det viktig at driftsleder var med i hele prosessen med planlegging og bygging av anleggene. Systematisk ettersyn i forhold til sikkerhet på apparater og utstyr, som det anslagsvis går med 30 minutter per uke til i dag. Driftsleder Levanger ungdomsskole bruker ca. 12 % av et årsverk på uteområdet, ca. kr. 100 000 eks. brøyting av parkering og adkomstveger. Spesialbehandling av gummidekke og kunstgress er ikke medtatt, dette krever spesialutstyr. 

Ved å følge lenkene under, kan du se tegninger av anlegget: