Harestua Arena

Harestua Arena

Brukere har vurdert dette innholdet. Vi ville satt pris på din vurdering også. Logg inn og gi din vurdering!


Harestua Arena med håndballflate, basishall og bordtennishall har gitt stor aktivitetsvekst i Lunner kommune. Harestua IL er «limet» i lokalsamfunnet, og nå ligger alt til rette for stedets innendørsidretter/-aktiviteter. [1] Bordtennishallen er på 450 kvm. «Det røde gulvet» er prikken over i’en, og er sammen med splitter nytt bordtennisutstyr med på å løfte Harestua Arena til en av landets desidert flotteste bordtennishaller.

Eier: Lunner kommune
Drifter: Lunner kommune
Anleggstype: Idrettshall (og barnehage)
Areal: 4 700 kvm
Kommune: Lunner kommune
Byggekostnad: 
130,8 MNOK (inkl. barnehage)
Idrettshall: 51 MNOK
Bordtennishall: 18,8 MNOK
Basishall turn: 19,7 MNOK
Driftskostnad: 2,1 MNOK (2017)
FDV-kostnader oppgitt ved søknad:
4,7 MNOK
År: 2016

Hjemmeside

Bakgrunn

I budsjettvedtaket for 2009 ble det vedtatt å utrede realiseringen av en gymsal/idrettshall i tilknytning til Harestua skole. Gymsalen på Harestua skole hadde for liten plass, var tydelig slitt og kommunen slet med å oppfylle kravene til fysisk aktivitet i skolen. Rådmannens tanke var å gjenbruke «prosjekt Kleivhallen» (Kleivhallen er en hall som ble satt opp i tilknytning til Sundvolden Oppvekstsenter i Hole kommune. Hallen ble ferdigstilt i 2010). Dette ble startskuddet på en kommunal prosess, en sondering, for etablering av en ny idrettshall i Harestua. Med Kleivhallens kostnadsramme som grunnlag, fikk rådmannen grønt lys for å utrede muligheten for etablering av idrettshall på Harestua.

I 2012 startet arbeidet med prosjektet P208 Idrettshall på Harestua. Endelig vedtak om oppstart og kostnadsramme ble tatt i kommunestyret i september 2014.

Prosjektet, som ble offisielt åpnet i september 2016, gir et meget etterlengtet idrettshalltilbud til både tettstedets idrettslag og ikke minst den nærliggende barne- og ungdomsskolen [3].

Anlegget

Anlegget inneholder en stor idrettshall med håndballbanestørrelse (oppmerking for håndball, volleyball, badminton og basket), en bordtennishall med mulighet for flerbruk og en liten basishall med turnfasiliteter. I direkte tilknytning til idrettsanlegget er det bygget en barnehage med fem avdelinger og et stort uteområde. Bygget har et totalareal på 4700 kvm hvorav barnehagen utgjør cirka 2000 kvm.

Utendørsarealet er på ca. 13000 kvm og inneholder 80 parkeringsplasser, utendørsområde for barnehage samt en aktivitetsløype. [4]

Foto: Skjermbilde av video laget av Pål Koxvig

Bordtennishallen

Bordtennishallen er plassert i 2.etasje og legger beslag på 450 kvadratmeter [1]. Hallen er bygget for å kunne romme seks bordtennisbaner av 6x12 m størrelse. Harestua Bordtennis har arrangert både regionstevne og flere lagserierunder etter at hallen ble ferdigstilt. «Det røde gulvet» er prikken over i’en, og er sammen med splitter nytt bordtennisutstyr med på å løfte Harestua Arena til en av landets desidert flotteste bordtennishaller.

Allsidig bruksarena

Barna på Harestua skole har fått topp moderne lokaler til sine gymtimer [5]. Det er nå mulig å ha gym med flere skoleklasser innendørs samtidig. I tillegg brukes hallene av barna i Harestua Arena barnehage. Særlig benyttes basishallen mye av barnehagen, der barna kan tumle, leke og få utløp for energi og virketrang.  

Den nye arenaen er treningshall med muligheter for mange ulike aktiviteter. På ettermiddag og kveldstid fylles hallene av idrettslag og andre så langt tiden strekker til. Målet er at hallene skal brukes mest mulig. Aktivitet for barn og unge kommer først, deretter slippes andre lag og grupper til. Halltid tildeles etter søknad. Det gjelder både fast treningstid på årsbasis og arrangement av ulike slag.  Det foregår en årlig tildeling av halltid. Ytterligere informasjon om dette legges ut som nyheter på hjemmesiden.

 

Prosess og arbeidsmetodikk

Når kommunen åpnet for å bygge ny gymsal/ idrettshall på Harestua hadde Harestua IL (HIL) allerede gjort et stykke forarbeid [2]. Idrettsklubben etablerte raskt en prosjektgruppe innad i idrettslaget med kompetente ressurser innenfor ulike felt. Tanken var å komme i dialog med kommunen tidlig og få formidlet etablerte behov og muligheter.  Under dette arbeidet innså HIL raskt at behovet var langt større enn en idrettshall. Kommunens behov for ny barnehage ga en ny mulighet. HIL fikk kommunen med på tanken om at det var mye å spare på å bygge barnehage og idrettshall i ett bygg. Besparelsen man kunne oppnå som følge av dette kunne igjen brukes til å bygge mer anlegg. De skisserte derfor en løsning med barnehage, idrettshall, basishall for turn og bordtennis i samme bygg. Ideén om en idrettsbarnehage ble solgt inn, det ble laget skisser for å kunne visualisere tanker og ideér. Det ble viktig for HIL å selge en idé, en visjon om hva som faktisk kunne oppnås, og ikke bare kommunens administrasjon, men også til politikere og innbyggere.

Deres strategi var å komme så tett på prosjektet og beslutningsprosessene som overhodet mulig [2]. De jobbet aktivt inn mot politikere for å sikre at de ble en del av selve prosjektgruppa til kommunen. De tok også tidlig kontakt med Norges Gymnastikk- og Turnforbund og Norges Bordtennisforbund som særforbund med kompetanse, erfaring og etablert dialog inn mot departementet. HIL kom med innspill til prosjektet og hvilke tilsvarende anlegg man kunne trekke lærdom fra. HIL jobbet aktivt for å forstå prosjektets rammer og forutsetninger. Det å være en aktiv bidragsyter fra starten, viste seg å være nøkkelen for å lykkes.

 

Tydelig miljøprofil

Prosjektet har en uttalt høy miljøprofil [4]. Reguleringsplan med tilhørende pilotveileder lå som forutsetning, og har blant annet som mål å bevare trær og vegetasjon, redusere behovet for parkeringsplasser, utstrakt bruk av tre i konstruksjoner og overflater, og minimum passivhusnivå.

Bygget er oppført som passivhus og har biovarmeanlegg. Idrettshallene har bæresystem som i hovedsak er av treverk, med yttervegger også av tre. Grundig prosjektering med vekt på kostnadskontroll, energibruk, og gode rådgivere blant annet fra Treteknisk institutt har vært en suksessfaktor i prosjektet.

Foto: Skjermbilde av video laget av Pål Koxvig

  • Se videoen laget av Pål Koxvig fra byggeprosessen frem til ferdigstilt hall nederst i saken

To standarder

Harestua Arena er bygget etter to ulike standarder og med to ulike konstruksjoner [3]. Barnehagen er bygget etter passivhusstandarden med hulldekker og betongkonstruksjon, mens hallene er bygget etter TEK10 med synlig limtre som bærende konstruksjon. Kombinasjonen av to konstruksjoner og to ulike krav gjorde at man måtte se litt ekstra på grenser og overganger. Tetthetsmålinger i bygget har vist at også idrettshallen tilfredsstiller passivhuskravet.

 

Trebygg

Lunner er en skogbrukskommune og byggherre hadde derfor et klart ønske om at tre skulle være det dominerende materialet [3]. Byggherre ville at prosjektet skulle fremstå som et trebygg og det gjør det har blitt gjennomført.

Idrettshallen har prefabrikkerte veggelementer med trekonstruksjon og brorparten av fasadene består av trepanel. Utvendig er det også overbygg ved inngangspartiene med bærende trekonstruksjon.

Inne i idrettshallen har er det spilepanel fra gulv til tak, og det har ifølge prosjektets akustiker gitt en meget god akustikk i hallen.

 

Avfallssortering

S-Bygg har helt siden planleggingen av prosjektet fokusert mye på avfallsmengde og sortering [3]. De endte opp med en sorteringsgrad på respektable 87,7 prosent og kanskje enda mer gledelig klarte de å redusere avfallsmengde til 60 prosent av normalen.

De hadde cirka 30 kilo avfall per kvadratmeter. Årsaken til den lave avfallsmengden er valget av prefabløsninger, i tillegg bestilte de blant annet prekutt på utvendig trepanel, og de prøvde å unngå mest mulig kapping av gipsplater. I sum har dette resultert i meget lite avfall i prosjektet.

 

Utfordringer

Det har vært mange kritiske punkter underveis [2]. Prosjektet økte fra 36,5 millioner til 89 millioner, for å til slutt lande på en ramme på rundt 135 millioner kroner. Dette skremte mange og skapte uro i prosjektet. Kommunen søkte trygghet gjennom ekstra konsulentbistand, noe som skapte ytterligere uro og holdt på å stoppe hele prosessen i kommunestyret. En reduksjon av prosjektets omfang ble diskutert, og det var veldig ulik forståelse for prosesser og innkjøp. Det ble brukt mye tid på å snu denne oppfatningen.

Økonomi

Vedtatt ramme for totale byggekostnader inkl. barnehage. Byggekostnad: 130,8 MNOK. Av dette er fordelingen på de tre idrettsenhetene følgende:

  • Idrettshall: 51 MNOK – Spillemiddelandel kr 10 MNOK
  • Bordtennishall: 18,8 MNOK – Spillemiddelandel kr 2,6 MNOK
  • Basishall turn: 19,7 MNOK – Spillemiddelandel kr 4 MNOK

Årlige FDV-kostnader oppgitt ved søknad på kr 4,7 mill.

Harestua Arena har hatt en total prosjektramme på 130 millioner [3]. Idrettshall- og barnehageprosjektet er tegnet av SG Arkitektur AS og detaljprosjektert av Bjørnstad Prosjektering AS. Prosjektet er utført i en totalentreprise av S-Bygg AS. Entreprisen hadde en verdi på 84 millioner eks. mva.

 

Drift

I et så moderne bygg er det meste automatisert, som for eksempel varme og ventilasjon og adgangskontroll. Det kreves derfor noe datakompetanse innen dette for å drifte anlegget. Kommunen har også investert i en datastyrt vaskerobot som vasker både bordtennishallen og idrettshallen på egen hånd. Renholder må fylle på vann og plassere den på et fast startpunkt. Når roboten er ferdig, må den hentes og tømmes. Slik frigjøres mye tid. Styring av lys er delvis automatisert og krever spesialkompetanse for å justere eller skifte ut deler som ryker. Bygget kan på mange måter sammenliknes med en moderne bil – det er begrenset hva man kan gjøre selv uten å konsultere ekstern spesialkompetanse innen elektrisitet, rør, data osv.

 

Hva kan andre lære av prosjektet?

  • Det er avgjørende å følge med på alle deler av prosessen og følge aktivitetene tett
  • Les alt av informasjon, sakspapirer og dokumenter som går til politikerne
  • Gå igjennom alle økonomiske beregninger som legges fram og innhent gjerne tall fra tilsvarende prosjekter eller fra offentlige registre. Oppsøk informasjon!
  • Tørr å utfordre oppleste og vedtatte sannheter
  • Ha ryggrad nok til å ta en fight og ikke gi opp fordi du møter motstand
  • Vær alltid ryddig, real, ærlig, men tøff
  • Jobb tverrpolitisk, ikke sats alt på en hest... Skal et slikt prosjekt lykkes, må alle tro på det!
  • Vær oppmerksom på folk i egne rekker. Ikke alle evner å skille ulike hatter i et lokalmiljø

[2]

Tegninger

Arebidstegning - Roar Jørgensen AS

 

Video

 

Video: Harestua Arena laget av Pål Koxvig på Vimeo

Referanser:

  1. Eriksen, Øyvind/ NBTF (2017) Fantastisk bordtennishall på Harestua. Hentet fra: http://bordtennis.no/fantastisk-bordtennishall-pa-harestua/
  2. Harestua IL. Veien fram til Harestua Arena. Hentet fra: https://www.gymogturn.no/wp-content/uploads/2015/09/Erfaringer-i-prosessen-Harestua-Svein-Krakk.pdf
  3. Homleid, Ådne (2016) Harestua Arena. Hentet fra: http://www.bygg.no/article/1286594?image=dp-image82600-1286617
  4. SG Arkitekter. Harestua Arena.  Hentet fra: http://sgarkitektur.no/portfolio-view/klemmaparken-harestua/
  5. Lunner kommune (2017). Velkommen til Harestua arena. Hentet fra: https://www.lunner.kommune.no/harestua-arena.406710.no.html

Annen informasjon

60 resultat(er)
Nedenfor vil du finne relatert innhold.
Innholdstype: Forbildeanlegg
Foto: Øystein Glåmseter (venstre) og GIA (høyre)

Lade Sportsarena - et flerbruksanlegg for bordtennis, taekwon-do og tennis

Tre idretter har samarbeidet om det 5 600 kvadratmeter store idrettsanlegget: taekwon-do, tennis og bordtennis. Et godt samarbeid og stor dugnadsånd har vært en avgjørende faktor for å få realisert...

Innholdstype: Forbildeanlegg
Fekting i speilsalen. Foto: Tor Ola G. Olsen

Larsgården idrettshall med aktivitetssal tilrettelagt for fekting og kampidrett

Larsgården skole hadde en gammel gymsal på 129 kvm, som ble erstattet av en delbar fleridrettshall på 1100 kvm og en fleraktivitetssal, som kalles Speilsalen, med oppmerking for fekting på ca. 400...

Innholdstype: Aktuelt

Lesetips: Evaluering av tilgjengeligheten i en idretts- og svømmehall

Medarbeidere i SIAT var i mai på konferanse i Danmark, og fikk tips om en spennende rapport som evaluerer tilgjengeligheten i en idretts- og svømmehall.

Innholdstype: Forbildeanlegg
Foto: André Flatner, Fredrikstad kommune

Lislebyhallen

Lislebyhallen ble tildelt prisen Årets Idrettsanlegg 2016, med begrunnelsen "...imponerende planprosess, der det fysiske og sosiale miljøet er ivaretatt og koordinert med idrettens krav på en...

Innholdstype: Forbildeanlegg
Foto: Løten Turn

Løtenhallen basishall

Etter et grundig forarbeid i Løten Turn, idrettsrådet og kommunen, ble det i 2010 bygget en ny basishall i Løten kommune. Hallen er bygget som et tilbygg på den eksisterende fleridrettshallen på...

Innholdstype: Publikasjon

Masteroppgave: Dagslys i idrettshaller (2017)

Å utnytte dagslys som dominerende lyskilde i bygninger er i vinden som aldri før. Til tross for dette, er bruk av dagslys i idrettshaller lite utbredt på grunn av utfordringer knyttet til visuell...

Innholdstype: Publikasjon

Masteroppgave: Idrettsanleggsstatistikk (2016)

Denne oppgaven gjør en analyse av Kulturdepartementets Idrettsanleggsregister. Oppgaven er skrevet ved Uppsala universitet med Senter for idrettsanlegg og teknologi ved NTNU som ekstern veileder.

Innholdstype: Publikasjon
Logo SLU

Masteroppgave: Jenters forhold til spontanidrettsplasser (2017)

Hvordan kan man stimulere unge jenters spontane fysiske aktivitet på en idrettsplass? En forstudie i utviklingen av Alby Folkhälsopark. Nøkkelord: Kjønnsperspektiv i idrett, Alby Folkhälsopark,...

Innholdstype: Publikasjon

Masteroppgave: Livssykluskostnader for idrettsanlegg (2011)

Hensikten med denne masteroppgaven er å synliggjøre hvordan livssykluskostnadene for en flerbrukshall kan reduseres, samt å gi en indikasjon på livssykluskostnadene basert på etablerte nøkkeltall fra...

Innholdstype: Publikasjon

Masteroppgave: Respons av massive tregulv i idrettshaller (2012)

Masteroppgaven tar for seg utforming av idrettsgulv i massivtre. Det ble utarbeidet to testgulv hos SINTEF Byggforsk som ble testet for kravene til støtdempning, deformasjon, ballsprett, friksjon og...

Sider