Eika Sportssenter - universitetsmiljøets samlingssted

Eika Sportssenter - universitetsmiljøets samlingssted

Brukere har vurdert dette innholdet. Vi ville satt pris på din vurdering også. Logg inn og gi din vurdering!


En stadig økende studentmasse på NMBU la grunnlaget for en betydelig utvidelse av treningsfasilitetene til Studentsamskipnaden i Ås. Utbyggingen tok utgangspunkt i det eksisterende idrettsbygget, GG-hallen fra 1988. Det nye idrettsanlegget, Eika Sportssenter, ble åpnet i november 2016. I dag har idrettsanlegget blitt et naturlig samlingssted for både studenter og ansatte, og fremstår som et nytt kraftsenter for fysisk aktivitet for hele universitetsmiljøet i Ås.

Eier: Studentsamskipnaden i Ås (SiÅs) 
Drifter: Idrettsavdelingen, SiÅs
Anleggstype: Flerbrukshall, idrettssenter
Areal: 4 800 kvm
Kommune: Ås
Byggekostnad: 83 MNOK
Driftskostnad: 9,2 MNOK 
År: Ferdig 2016

Eika Sportssenter

Bakgrunn

Fra 1989 var det den 2 700 kvadratmeter store GG-hallen idrettshallen som Studentsamskipnaden i Ås disponerte [1]. Etter hvert som årene gikk, og studentmassen økte, ble naturlig nok kapasiteten i den gamle hallen sprengt. Hallen skulle kunne betjene 1200 studenter med sine 2 700 kvm, men på daværende tidspunkt nærmet antall studenter seg 6000. Dette var utgangspunktet for prosessen med å bygge ut idrettshallen. I februar 2013 henvendte SiÅs seg til NMBU for å starte en prosess om vederlagsfri overføring av GG-hallen (som var studentenes hall) til SiÅs, før SiÅs kunne starte en utbygging av arealene.

Det ble etablert en arbeidsgruppe som bestod av SiÅs styret, arkitekter og idrettssjef. For å avdekke ønsker og behov fra idrettslagene ble NMBUI (NMBU studentenes idrettslag) invitert til å komme med innspill til det nye anlegget. Det ble sett på ulike løsninger for å renovere og bygge på det gamle anlegget, og det ble tidlig klart at det mest økonomiske og arealeffektive var å rive alt foruten hallen og gymsalen.

Den idrettsfunksjonelle forhåndsgodkjenningen fra Kulturdepartementet kom 24.08.15. 05.11.15 vedtok SiÅs styret at de ønsket å gjennomføre prosjektet. Riving av eksisterende bygg ble påbegynt i desember 2015 og den nye hallen, som fikk navnet Eika Sportssenter, åpnet dørene i november 2016 og byr nå på 4 800 kvadratmeter for studentene ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Ås. [2].

Eika Sportssenter mot Skogsdammen. Foto:Dyrø og Moen AS 

Anlegget

Eika Sportssenter ligger som en del av NMBU campus på Ås. Senteret har umiddelbar nærhet til de kulturelle institusjonene Aud Max og Studentsamfunnet i Ås, som bidrar til at Eika Sportssenter har blitt en viktig og integrert del av det unike kulturelle tilbudet studentene har på NMBU [3].

Den tidligere GG-hallen fremstod lukket og lite eksponert i møte med sine omgivelser [3]. Ved utformingen av Eika Sportssenter har derfor arkitektene i Dyrø og Moen hatt fokus på bygningens formspråk, arkitektoniske eksponering og forholdet til det omkringliggende landskapet. Tilbygget ved Skogsdammen mot øst er utformet slik at de nye treningsarealene, gjennom utbredt bruk av glass, eksponeres mot dammen og Drøbakveien. Mot vest er det nye klatretårnet godt synlig mot Meierikrysset og Pentagon.

Fasade Eika Sportssenter. Foto:Dyrø og Moen AS

Fra å være en tradisjonell treningshall er anlegget transformert til et topp moderne sportssenter med fullverdige treningstilbud [1]. Anlegget ble utvidet med 2 000 kvm til det nå 4 800 kvm store Eika Sportssenter og inneholder:

  • Idrettshall 1100 kvm
  • Gymnastikkhall 320 kvm
  • 1 fleraktivitetssal/ dansesal tilpasset gruppetrening 300 kvm
  • 1 fleraktivitetssal tilpasset gruppetrening og slyngetrening 170 kvm
  • 610 kvm med klatreflater (70 kvm for buldring og ca. 540 kvm med klatrevegger) [4]. Det er muligheter for opptil 70 ruter samtidig, med noe varierende antall og vanskelighetsgrad. Rutene blir satt av dyktige klatrere, og kan endres.
  • Spinningsal på 70 kvm med 32 sykler 
  • Treningssenter 800 kvm

Treningssenteret. Foto:Dyrø og Moen AS

Prosessen

SiÅs og Veidekke inngikk tidlig i prosjektet en avtale om samspillsentreprise. På den måten hadde de tilgang til riktig kompetanse fra starten, og samarbeidet mellom byggherre, arkitekter og rådgivende ingeniør er en del av suksessen med bygget. Ulike muligheter for løsninger ble analysert og gjennomgått mens tegningene enda ble utformet.

Siden idrettstilbudet er en svært viktig del av studentenes sosiale liv ble det prioritert å fortsatt holde tilbudet i gang under byggeperioden. Styrke- og kondisjonsutstyr ble flyttet til gymsalen, og en midlertidig inngang bak på bygget ble etablert. Dermed klarte idrettsavdelingen fortsatt å drifte anlegget med tilbud om gruppetrening, treningsmuligheter for idrettslagene samt egentrening i styrke- og kondisjonsavdeling. Da det nye sportssenter skulle åpnes var studentene fortsatt i huset, og på åpningsdagen var det allerede over 1200 medlemmer. 

Sosiale soner og garderober med tydelig merking. Foto:Dyrø og Moen AS

Økonomi og finansiering

Utbyggingen kostet 83 MNOK. De har fått tildelt 16 MNOK i momskompensasjon i 2018, og søkt om 7,5 MNOK i spillemidler. 

 

Drift

Siden anlegget har blitt mye større og det er mange flere som benytter seg av det, har omkostninger til lys og varme samt servicekostnader på anlegget økt. Ventilasjon har blitt tilknyttet SD-anlegg (sammen med andre anlegg samskipnaden eier) så vaktmestrene har bedre overblikk over eventuelle feil.

Studentsamskipnaden valgte å investere i elektroniske løsninger for inngang, nytt kassesystem og innmeldingssystem. Det vil si at de fleste løsninger for medlemskap og inngang er selvbetjent. Studentsamskipnaden satser heller på faglige ressurser innen idrett, trening og helse enn resepsjonspersonale. På kvelden er resepsjonen bemannet av servicepersonale som er studenter.

 

Nøkkelpunkter

Tre nøkkelpunkter for bygget var:

  • Fleksibilitet – det var en viktig prioritering at rommene ble fleksible for å kunne tilpasses eventuelle endringer i bruk og behov
  • Logistikk – det er lagt mange tanker i hvordan folk beveger seg rundt i bygget og tenkt løsninger for lett ferdsel.
  • Lagerplass - fokus på nok lagerplass på riktig sted

 

Det var tidlig ønske om mulighet til å ha deler av bygget åpent uten bemanning i resepsjonen, mens andre deler er stengt. Dermed ble logistikken i bygget veldig viktig, og det ble jobbet mye med ulike løsninger for å få til et bygg der noen arealer kan låses av, og andre kan være åpne. I dag har styrke- og kondisjonsavdelingen (treningssenterdelen) åpent fra 06.00-00.00.

I tillegg ble det prioritert å lage treningssaler med smarte løsninger for oppbevaring. Når det ikke er oppbevart utstyr inne i salene er det lettere å holde det rent, og rommet blir mer fleksibelt for ulik bruk.

Andre årsaker til at bygget ble en suksess er blant annet:

  • Beliggenhet. Eika Sportssenter ligger i tilknytning til fotball- og friidrettsområder, som en del av campusområdet og nært studentboligene.
  • Klatreanlegget er et spennende og annerledes moment i denne type bygg.
  • Åpningstidene er utvidet betraktelig. Det bedrer tilbudet og sikrer at det er god kapasitet i styrke- og kondisjonsområdene.

Klatreanlegget. Foto:Dyrø og Moen AS

Tegninger

Plan 1. Etasje - oversikt (Dyrø og Moen AS)

Plan 2. Etasje - oversikt (Dyrø og Moen AS)

Ta kontakt med Dyrø og Moen AS for flere tegninger. 

 

Referanser

1. Alsén, Knut W. L Eika Sportssenter tar form. Hentet fra: https://autentiske.wordpress.com/autentisk/artikler/sias-treningssenter-tar-form/ (03.04.19)

2. Kristiansen, Morten. Målet er 50 prosent av markedet. Hentet fra: https://t-i.no/2017/01/16/malet-50-prosent-markedet/ (03.04.19)

3. Dyrø og Moen Arkitekter. Eika sportssenter. Hentet fra: https://dmarkitekter.no/prosjekt/gg-hallen/ (03.04.19)

4. Velkommen til Eika klatreanlegg. Hentet fra: https://www.sias.no/klatring/category889.html (03.04.19)

Annen informasjon

41 resultat(er)
Nedenfor vil du finne relatert innhold.
Innholdstype: Aktuelt

20 millioner til viktig anleggssatsing

Som en del av anleggspolitisk program for 2018 har Kulturdepartementet satt av ekstraordinære midler til en særskilt tilskuddsordning beregnet for etablering av tilleggsarealer til idrettshaller....

Innholdstype: Aktuelt
Anleggsatlas fra Norges Håndballforbund

Anleggsatlas fra Norges Håndballforbund

Dette nettbaserte anleggsatlaset er laget av Norges Håndballforbund og gir en oversikt over håndballanlegg og håndballaktivitet i hele landet.

Innholdstype: Verktøy

Arenakrav topphåndball

Arrangementene er elitehåndballens viktigste utstillingsvindu. Som et vesentlig element i arrangementet er selve spillearenaen. Norges Håndballforbund anser at arenaen er av så stor betydning for...

Innholdstype: Temaside

Banemål og areal

Når man detaljprosjekterer et idrettsanlegg er det viktig at man vet hvilke mål og krav som skal tilfredsstilles. Under finnes lenker til banemål, veiledere og tekniske krav. Det anbefales også at...

Innholdstype: Temaside

Bordtennisanlegg

Du vil her finne nyttige linker til nasjonale og internasjonale forbund, anleggsmanualer, veiledere og banemål til de ulike anleggstypene.

Innholdstype: Forbildeanlegg
Foto: Sandefjord Bueskyttere

Bugårdshallen og Sandefjord Bueskytterhall

En nytenkning innenfor flerbrukshaller i kombinasjon med spesialhaller. Hallen er bygget primært som en hverdagshall og treningshall, men med sin utforming og unike løsninger ligger det til rette for...

Innholdstype: Temaside

Danseanlegg

Du vil her finne nyttig informasjon om danseanlegg, så som linker til Norges Danseforbund, veiledere og banemål.

Innholdstype: Verktøy
Foto: Carl Celius

Danseanlegg - særidrettenes krav og ønskemål utover generelle krav til flerbrukshaller

Dette dokumentet presenterer spesielle krav og ønskemål for danseanlegg i en flerbrukshall. Dokumentet er skrevet av Norges Danseforbund.

Innholdstype: Temaside

Fleraktivitetssal

Aktivitetssal, gymsal, treningsrom og tilleggsrom er alle navn på fleraktivitetssaler, som relativt enkelt kan tillrettelegges for forskjellige idretter og aktiviteter. Du vil her finne linker...

Innholdstype: Forbildeanlegg
Foto: Fosnes kommune

Fyret flerbrukshus

Våren 2010 ble Fosnes kommune nødt til å stenge det eksisterende svømmebassenget på Jøa på grunn av for dårlig teknisk stand. I forbindelse med planlegging av nytt bad ble det lagt til rette for et...

Sider