Bryne tennisklubb er driftige, og har ikke mindre enn to ganger snudd uhell med gamle anlegg til hell med nye forbildeanlegg. Anlegget er anbefalt av Norges Tennisforbund, i to omganger(!).
Prolog
Bryne Tennisklubb ble første gang publisert som forbildeanlegg i 2015. I 2022 åpnet flere baner og et nytt klubbhus som påbygg til den gamle hallen. Også det nye anlegget ble anbefalt som forbildeanlegg. I det påfølgende vil det derfor fremstå som to forbildeanleggartikler i én: Én for anlegget fra 2014 og én for Jæren Sparebank Tennisarena, som ble åpnet i 2022.
Bakgrunn
Bryne Tennisklubb er et eksempel på hvor langt man kan komme med pågangsmot og dugnadsånd. Da boblehallen kollapset i desember 2012 sto de uten anlegg.
Boblehallens avskjed
– Det var en snøtung desemberdag i 2012 at boblehallen på Bryne sa takk og farvel. På det tidspunktet hadde den tjent medlemmene i Bryne Tennisklubb siden 1986. Medlemmene sa det samme, og flyktet til andre aktiviteter. Tilbake sto det bare 13, fortalte Anders Salte, daværende leder i klubben, i 2015.
Snuoperasjon etter ny hall
Alt endret seg imidlertid da klubben fikk ny hall i 2014, og det ble det fullt tennisliv på Bryne igjen, drevet frem av en initiativrik klubb med fornøyde medlemmer. Gledelig nok, de tidligere medlemmene har kom tilbake – og klubben satt seg et ambisiøst mål om å nå 400 medlemmer.
Vekst og banemangel
I 2022 var medlemstallet vokst til imponerende 334. Som følge av veksten etter det nye anlegget i 2014, slet klubben med kapasitetsproblemer. Klubben hadde rett og slett for få baner i forhold til aktivitetsnivået.
Nok et uhell
I 2018 brant klubbhuset til Bryne Tennisklubb, og ble totalskadet. Dermed trengte de ikke kun flere baner: De trengte også nytt klubbhus. Brannen utløste imidlertid også forsikringssummen for klubbhuset; dermed hadde klubben noe egenkapital å investere i nytt anlegg. Følgelig ble Jæren Sparebank Tennisarena åpnet i 2022, som påbygg til hallen fra 2014.
Anlegget
Hallen fra 2014:
Spesifikasjoner
Hallen er levert av Stålteknikk AS i Stavanger som også har levert hall til Randaberg TK. Hallen er en stålkonstruksjon med sandwichelementer 15 cm isolasjon i vegg og tak. Den varmes opp av to varmepumper på 18 kW. To vifter i taket gir luftsirkulasjon. Se ellers fasadetegninger i "Last ned"-boksen til høyre på siden.
Belysning: DEFA lighting – 500 lux.
Adgangskontroll: Møller Undall Door key administration.
Booking: SuperSaaS
Arena for aktivitet
I anlegget arrangerer klubben tennisskole for nybegynnere. Dette ble mottatt med åpne armer av både barn og foreldre. Barn og ungdom fra fem til 18 år fikk være med på tennis og mye annet. Spesielt for de yngste barna var aktivitetene basert på lek der de også reiste ut av anlegget.
Jæren Sparebank Tennisarena:
Utvidelsen av anlegget utgjorde 1330 m² nytt bruksareal (BRA), som rommer:
- En ordinær bane
- En minibane
- Trenerkontor
- Møterom
- Kjøkken
- Garderober
- TFO-rom (tennisfritidsordning)
- Oppholdsrom
- Treningsrom
- Utstyrslager
Dette kommer altså i tillegg til hallen fra 2014, som rommer to ordinære baner.
Prosessen
Hallen fra 2014:
Kombinasjon av nybygg og rehabilitering
Hele prosjektet ble gjennomført på under seks måneder fra planleggingen startet. Den nye hallen ble fundamentert på en forsterket ringmur som klubben hadde fra boblehallen. Den består av en stålkonstruksjon med sandwichelementer med 15 cm isolasjon i vegg og tak. Leverandør er Stålteknikk AS i Stavanger, som også har levert hall til Randaberg Tennisklubb.
Banene ble liggende. Banedekkene var bare noen år gamle, men fikk hard medfart da de lå ubeskyttet etter at boblehallen kollapset. Disse ble rehabilitert med ny topcoat. Garderober er etablert i klubbhuset ved siden av hallen.
Gullkantet dugnadsgjeng
– Klubben etablerte en fast dugnadsgjeng. Disse gjør en fantastisk jobb med oppgavene de utfører. Uten deres innsats hadde kostnadene for hallen vært nærmere 4 millioner kroner. Dessuten bidrar de sterkt til det sosiale miljøet, fortalte Salte. Han mener at selv små klubber med begrenset økonomi kan lykkes med et hallprosjekt hvis de er kreative med sponsing og innkjøp, og har en dugnadsgjeng med stayerevne.
Oppgradering av klubbhuset
Neste prosjekt ble å oppgradere klubbhuset, samtidig som de innredet en klinikk for klubbens nyansatte trener og fysioterapeut i kjelleren. På den måten er treneren i eller ved anlegget store deler av dagen. Det gjør det enklere å følge opp spillere, arrangere tennisskoler i skoletiden og gi bedriftstilbud.
Jæren Sparebank Tennisarena:
Styret i klubben jobbet langsiktig for å kunne realisere det nye anlegget, og opprettet også en egen byggekomité.
Generalentreprise
Styret valgte å gjennomføre prosjektet med generalentreprise, hvor entreprenør var ansvarlig for alle underleverandører. Dette for å minimere arbeidet for styret, men også for å ha bedre kontroll, med bare et leverandørledd. Dermed blir også eventuelle reklamasjoner enklere.
Dugnadsarbeid ble vurdert, men dette kunne medføre at enkelte garantier frafalt. Derfor ble ikke dugnad ikke brukt i så utstrakt grad mye som ønsket.
Kompetanse
Klubben engasjerte arkitekt som bidro til å utforme anlegget og lage tegninger. I tillegg bisto både kommunen og anleggsansvarlig i Norges Tennisforbund.
Valg av areal for de forskjellige rommene i klubbhuset var vesentlig for å motta spillemiddelstøtte.
Behov, brukerinvolvering og hensyn
Gjennom prosessen ble det opprettholdt tett dialog med trenerne, som fremmet deres behov. I tillegg la arbeidsmiljøbestemmelsene enkelte føringer, samt at brann og sikkerhet som alltid var en viktig del av totalvurderingen av anlegget.
Medlemmene ble informert om utviklingen underveis i prosessen, både med tanke på økonomi og utforming. I tillegg ble de oppfordret til å komme med innspill.
Utfordringer
Koronaperioden ble en utfordring med tanke på gjennomføringstid og økonomi. Både priser og leveringstider økte. Prosjektet tok derfor lenger tid, hvilket medførte at medlemmene måtte spille på en byggeplass lenger enn ønsket.
Indeksreguleringen endte på 10 %, mens denne normalt er på 2-3%. Dette resulterte i større lån enn først planlagt.
Klubben erfarte også at det kreves egen garderobe for de fast ansatte trenerne. Ettersom de ikke var klar over dette ved oppstart, ble dette et fordyrende tillegg.
Byggetid
Initiativet til den nye hallen og klubbhuset ble tatt i 2018, og anlegget hadde offisiell åpning august 2022.
Økonomi
Hallen fra 2014:
Totalkostnaden for hallen var 3,35 millioner kroner inkludert moms. Selve hallkonstruksjonen kostet ca. 2,6 millioner kroner inkludert moms. Resten av kostnadene er oppgradering av dekke, lys, elektriker mm.
Dersom en indeksjusterer totalkostnaden på 3,35 millioner kroner fra 2014 til samme prisnivå som når Jæren Sparebank Tennisarena ble ferdigstilt, juni 2022, er totalkostnaden på omtrent én million kroner mer, om lag 4,4 millioner kroner.
Finansiering
Klubben hadde noen hundre tusen i egenkapital og sammen med en gave på 100 000 kroner fra Time Sparebank var grunnkapitalen på plass. Resten er finansiert med banklån. Hallen er spillemiddelgodkjent og dermed også berettiget til momskompensasjon.
Jæren Sparebank Tennisarena:
Budsjettet til ned nye hallen og klubbhuset var på 16 millioner kroner. Koronapandemien førte imidlertid til prisstigninger og leveranseproblemer, særlig på konstruksjonsstål. Resultat: Anlegget endte med byggekostnad på 20,8 millioner kroner. Dette ble finansiert gjennom:
- Spillemidler: 4 100 000 kr
- Tilskudd fra Time kommune: 4 100 000 kr
- Momskompensasjon: 4 050 000 kr
- Gaver fra Sparebankstiftelsen: 1 100 000 kr
- Forsikringspenger fra det gamle klubbhuset: 1 875 000 kr
- Lån: 5 000 000 kr
- Egenkapital: 625 000 kr
Eget punkt
Bryne Tennisklubb har siden oppstarten med kurs og barnetennis hatt som mål å være en «annerledes» tennisklubb: En klubb for alle. F.eks. arrangerer klubben sin egen tennisfritidsordning (TFO). Prisnivået på denne er lagt noenlunde likt som skolens fritidsordning (SFO).
Da anlegget endte med en kostnadsoverskridelse på 5–6 millioner, gikk dette imidlertid hardt utover klubbens økonomi. Klubben hadde allerede billig medlemskap, og som om ikke dét var nok, fulgte det med et antall gratis banebookinger per måned inkludert i medlemskapet. Dette var en særs gunstig ordning, unik i norsk sammenheng. Ordningen gikk imidlertid ut over inntektene. Det ble derfor valgt å fjerne gratisbookingene fra medlemskapet, men å fortsatt tilby gunstige medlemspriser på banebooking. Dette ble gjort ettersom klubben vurderte at det relativt sett var voksne som «kun» var medlem for baneleie som hadde det gunstigste tilbudet. Ved å fjerne gratisbookingene fra medlemskapet kunne klubben opprettholde barne-, ungdoms- og kurstilbud.
Referanser og les mer
Artikkelen er utarbeidet i samarbeid med trener i Bryne Tennisklubb. I tillegg har Moll Arkitektur bidratt med bilder og tegninger. Tusen takk for bidraget!
Du kan lese om anlegget og åpningen på norsktennis.no: Stolt og storstilt åpning på Jæren
Anlegget er også beskrevet på nettsiden til Moll Arkitektur: Den sympatiske tennisklubben
