Alexander Dale Oen Arena

Alexander Dale Oen Arena

Brukere har vurdert dette innholdet. Vi ville satt pris på din vurdering også. Logg inn og gi din vurdering!


Olympisk standard er stikkordet som beskriver arenaen. Samtidig er det laget slik at alle brukergrupper skal kunne nyte og benytte anlegget. Her kan du svømme i et 50-meters basseng med høy internasjonal standard, stupe i det som allerede har blitt kalt at av Europas beste stupebasseng, lære deg å svømme i opplæringsbassenget eller fyke ned i en av vannskliene.

Eier: Bergen kommune
Drifter: AdO arena drift
Anleggstype: Bade- og svømmeanlegg
Areal: ca. 12 000 kvm
Kommune: Bergen
Byggekostnad: Ca. 1 060 mill. kr
Driftskostnad: Ca. 35 mill. kr i 2015
År: 2015, første driftsår

Hjemmeside Alexander Dale Oen Arena

Bakgrunn

Lenge hadde diskusjonen gått om, og eventuelt hvor, Bergen skulle ha sitt eget 50-meters basseng. Allerede i 1997-2001 var det planer om et anlegg kalt Bergensia Badeland på Nygårdstangen, men i 2004 så gikk bystyret bort fra disse planene. Deretter ble det planlagt å ha anlegget på Kronstad i samarbeid med Høyskolebygget, og man kom så langt at en plan- og designkonkurranse ble utlyst våren 2005. Disse planene gikk man også bort ifra.

Bergen kommune gikk sammen med en ny samarbeidspartner for å få et 50 meters-anlegg på plass, og plasseringen var igjen Nygårdstangen. Den nye samarbeidspartneren var Hordaland fylkeskommune. En plan- og designkonkurranse for en ny videregående skole sammen med et 50 meters anlegg ble lyst ut høsten 2007.

Det ble sett for seg at bygget skulle stå ferdig i 2010, men svært vanskelige grunnforhold utsatte byggingen en rekke ganger. I 2011 gikk bystyret inn for kostnadsreduksjon pga. av de uforutsette grunnforholdene.

I tilknytningen til åpningen er det vært flere merkedager. Navnet kom på plass i mai 2014, og gleden var stor da anlegget ble oppkalt etter verdensmester i 100 meter bryst, Alexander Dale Oen. Alexander Dale Oen Arena ble det nye navnet, og på kortform AdO arena. Alexander gikk bort så alt for tidlig, men har solid fotavtrykk i den nye arenaen. Det blir sagt at planen var at 50-meterbassenget skulle være 2 meter dypt, men Oen sa klart ifra om at 3 meter dybde ville trekke de aller beste svømmerne til internasjonale konkurranser i Bergen. Som sagt så gjort, og Oen’s meter var et faktum.

Storebror Robin Dale Oen fikk æren av å være den første til å teste det nye bassenget den 23. juni, og den første svømmeturen i AdO arena var et faktum. De neste som hoppet uti var landslagssvømmere, barn fra The Dale Oen Experience og byråd Helge Stormoen. Stupebassenget ble innviet med et synkronstup fra 10-meteren av Espen Valheim og Amund Nordal Gismervik

Når sommerferien tok slutt, så hadde Amalie Skram Videregående sin åpning, og AdO arena startet testkjøring av anlegget 1. september, med svømmeklubber, stupere og skolesvømming. 24. oktober var det offisiell åpning, og vannglade bergensere fikk endelig kastet ut i det etterlengtede bassenget.

Anlegget

50-meter bassenget

Hovedbassenget er laget for å kunne ta av seg mange brukergrupper. Bassenget er 50 meter langt, 25 meter bredt og 3 meter dypt. Her kan man legge ut ti langbaner og avholde internasjonale konkurranser. Bassenget er også utstyrt med startpaller av olympisk standard. Man kan også dele hele bassenget i to, med ett 25x25m basseng og et 23x25m basseng. Det er også en mulighet å dele av bassenget slik at man får fem 50-meters baner, fem 25 meters baner og fem 23 meters baner. Dette vil muliggjøre mange forskjellige aktiviteter på en gang.

¼ av bassenget har en hev- og senkbar bunn, slik at man kan tilpasse det til forskjellige brukere. Bunnen kan da gå fra 3 meter dypt og helt opp til vannflaten. Om f.eks. en skole ønsker en dybde på 1.30 for sine elever, så kan det ordnes. Kanskje det en dag vil heves helt opp for å avholde en vannkonsert? Mulighetene er mange, og alle skal få bruke det!

Stupebassenget

Stupebassenget har en bredde på 25 meter, og er 20 meter langt. Dybden er på hele fem meter i hele bassenget. Stupetårnet består av en ti-meter, 7,5-meter, 5-meter, 3-meter og en 1-meter. I tillegg er det fire 3-meter sviktbrett, og fire 1-meter sviktbrett.

Stupetårnet er av topp internasjonal standard, og vi vil se mange grasiøse stup her. Mestringsopplevelser vil det også bli mange av, hvor ti-meteren vil være den største utfordringen. Bassenget er også utstyrt med store luftkanoner, som gjør at en stupetrener kan aktivere store luftbobler i bassenget som gjør landingen mykere om man kommer feil ut fra avsatsen.

Opplæringsbassenget

Opplæringsbassenget er 16,7×12,5m stort. Med sine 33,5 grader er dette bassenget ypperlig til undervisning, babysvømming og selvfølgelig et avslappende bad som kan gjøre godt for leddene. Med en egen rullestolrampe så kan gjester med funksjonshemninger lett komme seg ut i bassenget. Hele bassenget har en bunn som er hev- og senkbar. På det grunneste er det 80cm og man kan senke det ned til 160 cm.

Sklier og andre fasiliteter

For den som liker fart og moro, så har vi to rutsjebaner. En liten, og en stor. Den lille har en fartsvei på 26 meter, mens den største er hele 68 meter lang.

De med småbarn setter nok pris på aktivitetsbassenget for de minste. Denne er 12×6,5 meter stor, og skråner ned til 90 cm på det dypeste.

Vi kan også by på en liten varmekulp ved stupebassenget. Dette egner seg for fire-fem mennesker, og holder deilige 37 grader. To badstuer er selvsagt også på plass, en i hver av garderobene.

Total garderobe kapasiteten er på 720, i tillegg er det tilrettelagte garderobe for mennesker med spesielle behov.

Brukere er:

Svømme klubber, stupeklubb, undervannsrugby, kajakk polo klubb, vannpolo, svømmeopplæring baby/barn/voksne, kurs vannaerobic, kurs for voksne crawl.

Vanlig publikum. Grunnskoler, videregående skoler,  høyskoler.

Økonomi

Hvor mye det har kostet å bygge det  ca. 1.000.000 millioner NKR., hvordan ble det finansiert, spillemidler tildelt ca. 70 mill. hvor mye koster det å drifte, 2015 ca. kr. 33 mill..

Drift

Hvilken kompetanse kreves for å drifte anlegget ditt?

Høy fagkompetanse i drift av bade- og svømmeanlegg.

Økonomi, markedsføring, personell håndtering, service og samarbeid med alle brukergrupper.

Innen daglig drift er service, renhold og håndtering av (HMS)sikkerhetsmessige forhold særs viktig for å bidra til å minimalisere uønskete hendelser og ha optimal effekt dersom hendelser inntreffer.

I tillegg ønskes det kvalifisert ansatt personell for å kunne drive anleggets egen kursvirksomhet.

På drift av det tekniske og idrettsfunksjonelle kreves det kompetanse som går mye på forvaltning, drift og vedlikehold. Og evnen til å kunne kontrollere og dokumentere arbeid med oppfølging av FDV, gjennom egne IK-systemer. Det stilles og kompetansekrav om å kunne nytte digitale verktøy som normalt benyttes i arbeidet. Evnen til å kunne kommunisere med fagkompetanse som benyttes ved service oppdrag er også et krav.

For alle i organisasjonen er det et uttrykt behov og krav om samarbeidsvilje og -evne.

Annen informasjon

68 resultat(er)
Nedenfor vil du finne relatert innhold.
Innholdstype: Publikasjon

Rapport: Hva er et velfungerende svømmeanlegg? Evaluering av fire danske svømmeanlegg (2018)

I denne rapporten evalueres fire nye svømmeanlegg i Danmark: Valby vandkulturhus, Vejen idrætscenters svømmehal, Taastrup svømmehal og Ringkøbing svømmehal. Alle fire er oppført i perioden 2012-2016...

Innholdstype: Publikasjon

Rapport: Kjemiske forurensinger i innendørs svømmeanlegg og deres egenskaper (2018)

Det er viktig å forstå hvilke fysiologiske parametere som påvirker dannelsen av desinfiseringsbiprodukter (DBP), samt hvilke helseeffekter som er knyttet til eksponering for disse. Årsaken til dette...

Innholdstype: Aktuelt

Rekorddeltakelse på "Badeteknisk 2019"

I forrige uke ble "Badeteknisk 2019" på Hamar gjennomført. Her møttes bransjens leverandører, organisasjoner og brukere samt beslutningstagere og driftspersonell, for å diskutere nåtidens...

Innholdstype: Aktuelt

Resultater fra målinger av skadelige biprodukter fra klor i bade- og svømmeanlegg

SIAT sin masterstudent Therese Bergh Nitter presenterte deler av masteroppgaven sin på "7th International Conference 2017 on Swimming Pool and Spa Waters" 4. mai. Presentasjonen har...

Innholdstype: Aktuelt

SIAT inngår i dansk samarbeidsprosjekt

Senter for idrettsanlegg og teknologi (SIAT) er én av fem aktører i dansk samarbeidsprosjekt om fremtidens svømme- og badeanlegg. Når de første resultatene foreligger i 2020, vil de publiseres på...

Innholdstype: Aktuelt

Skattekista - et skoleprosjekt med idrettshall og svømmehall

Flesberg kommune skal bygge en ny skole for 1. til 10. trinn på Stevningsmogen. Prosjektet "Skattekista" inneholder også idrettshall med tribuner, garderobeanlegg og trimrom/treningsstudio...

Innholdstype: Verktøy

Spesifikasjon for svømmeanlegg (2018)

Svømmeanlegg som bygges etter denne spesifikasjonen skal først og fremst være tilpasset idrettens behov. Svømmeidrettens fire disipliner, svømming, stup, synkronsvømming og vannpolo, stiller alle...

Innholdstype: Publikasjon
Logo SIAT

Statistikksamling: Antall idrettsanlegg bygget i Norge 2006 - 2018 (2019)

Ifølge Anleggsregisteret, har det mellom 2006 og 2018 blitt bygget flere enn 10 000 anlegg for idrett og fysisk aktivitet i Norge. Det bygges/anlegges fremfor alt mindre utendørsanlegg,...

Innholdstype: Publikasjon

Studie: Determinanter for eksponering for trihalometaner i svømmeanlegg (2019)

Negative helseeffekter som følge av langtidseksponering for helseskadelige desinfiserings-biprodukter er identifisert, men hvilke determinanter som forårsaker variasjon i eksponering er ikke viet...

Innholdstype: Verktøy

Støyeksponering i svømmeanlegg

Hva kan man gjøre for å redusere støy i svømmeanlegg? Her finner du fem enkle grep som kan bidra til mindre støy - og et bedre inneklima i svømmeanlegg.

Sider