Alexander Dale Oen Arena

Alexander Dale Oen Arena

Brukere har vurdert dette innholdet. Vi ville satt pris på din vurdering også. Logg inn og gi din vurdering!


Olympisk standard er stikkordet som beskriver arenaen. Samtidig er det laget slik at alle brukergrupper skal kunne nyte og benytte anlegget. Her kan du svømme i et 50-meters basseng med høy internasjonal standard, stupe i det som allerede har blitt kalt at av Europas beste stupebasseng, lære deg å svømme i opplæringsbassenget eller fyke ned i en av vannskliene.

Eier: Bergen kommune
Drifter: AdO arena drift
Anleggstype: Bade- og svømmeanlegg
Areal: ca. 12 000 kvm
Kommune: Bergen
Byggekostnad: Ca. 1 060 mill. kr
Driftskostnad: Ca. 35 mill. kr i 2015
År: 2015, første driftsår

Hjemmeside Alexander Dale Oen Arena

Bakgrunn

Lenge hadde diskusjonen gått om, og eventuelt hvor, Bergen skulle ha sitt eget 50-meters basseng. Allerede i 1997-2001 var det planer om et anlegg kalt Bergensia Badeland på Nygårdstangen, men i 2004 så gikk bystyret bort fra disse planene. Deretter ble det planlagt å ha anlegget på Kronstad i samarbeid med Høyskolebygget, og man kom så langt at en plan- og designkonkurranse ble utlyst våren 2005. Disse planene gikk man også bort ifra.

Bergen kommune gikk sammen med en ny samarbeidspartner for å få et 50 meters-anlegg på plass, og plasseringen var igjen Nygårdstangen. Den nye samarbeidspartneren var Hordaland fylkeskommune. En plan- og designkonkurranse for en ny videregående skole sammen med et 50 meters anlegg ble lyst ut høsten 2007.

Det ble sett for seg at bygget skulle stå ferdig i 2010, men svært vanskelige grunnforhold utsatte byggingen en rekke ganger. I 2011 gikk bystyret inn for kostnadsreduksjon pga. av de uforutsette grunnforholdene.

I tilknytningen til åpningen er det vært flere merkedager. Navnet kom på plass i mai 2014, og gleden var stor da anlegget ble oppkalt etter verdensmester i 100 meter bryst, Alexander Dale Oen. Alexander Dale Oen Arena ble det nye navnet, og på kortform AdO arena. Alexander gikk bort så alt for tidlig, men har solid fotavtrykk i den nye arenaen. Det blir sagt at planen var at 50-meterbassenget skulle være 2 meter dypt, men Oen sa klart ifra om at 3 meter dybde ville trekke de aller beste svømmerne til internasjonale konkurranser i Bergen. Som sagt så gjort, og Oen’s meter var et faktum.

Storebror Robin Dale Oen fikk æren av å være den første til å teste det nye bassenget den 23. juni, og den første svømmeturen i AdO arena var et faktum. De neste som hoppet uti var landslagssvømmere, barn fra The Dale Oen Experience og byråd Helge Stormoen. Stupebassenget ble innviet med et synkronstup fra 10-meteren av Espen Valheim og Amund Nordal Gismervik

Når sommerferien tok slutt, så hadde Amalie Skram Videregående sin åpning, og AdO arena startet testkjøring av anlegget 1. september, med svømmeklubber, stupere og skolesvømming. 24. oktober var det offisiell åpning, og vannglade bergensere fikk endelig kastet ut i det etterlengtede bassenget.

Anlegget

50-meter bassenget

Hovedbassenget er laget for å kunne ta av seg mange brukergrupper. Bassenget er 50 meter langt, 25 meter bredt og 3 meter dypt. Her kan man legge ut ti langbaner og avholde internasjonale konkurranser. Bassenget er også utstyrt med startpaller av olympisk standard. Man kan også dele hele bassenget i to, med ett 25x25m basseng og et 23x25m basseng. Det er også en mulighet å dele av bassenget slik at man får fem 50-meters baner, fem 25 meters baner og fem 23 meters baner. Dette vil muliggjøre mange forskjellige aktiviteter på en gang.

¼ av bassenget har en hev- og senkbar bunn, slik at man kan tilpasse det til forskjellige brukere. Bunnen kan da gå fra 3 meter dypt og helt opp til vannflaten. Om f.eks. en skole ønsker en dybde på 1.30 for sine elever, så kan det ordnes. Kanskje det en dag vil heves helt opp for å avholde en vannkonsert? Mulighetene er mange, og alle skal få bruke det!

Stupebassenget

Stupebassenget har en bredde på 25 meter, og er 20 meter langt. Dybden er på hele fem meter i hele bassenget. Stupetårnet består av en ti-meter, 7,5-meter, 5-meter, 3-meter og en 1-meter. I tillegg er det fire 3-meter sviktbrett, og fire 1-meter sviktbrett.

Stupetårnet er av topp internasjonal standard, og vi vil se mange grasiøse stup her. Mestringsopplevelser vil det også bli mange av, hvor ti-meteren vil være den største utfordringen. Bassenget er også utstyrt med store luftkanoner, som gjør at en stupetrener kan aktivere store luftbobler i bassenget som gjør landingen mykere om man kommer feil ut fra avsatsen.

Opplæringsbassenget

Opplæringsbassenget er 16,7×12,5m stort. Med sine 33,5 grader er dette bassenget ypperlig til undervisning, babysvømming og selvfølgelig et avslappende bad som kan gjøre godt for leddene. Med en egen rullestolrampe så kan gjester med funksjonshemninger lett komme seg ut i bassenget. Hele bassenget har en bunn som er hev- og senkbar. På det grunneste er det 80cm og man kan senke det ned til 160 cm.

Sklier og andre fasiliteter

For den som liker fart og moro, så har vi to rutsjebaner. En liten, og en stor. Den lille har en fartsvei på 26 meter, mens den største er hele 68 meter lang.

De med småbarn setter nok pris på aktivitetsbassenget for de minste. Denne er 12×6,5 meter stor, og skråner ned til 90 cm på det dypeste.

Vi kan også by på en liten varmekulp ved stupebassenget. Dette egner seg for fire-fem mennesker, og holder deilige 37 grader. To badstuer er selvsagt også på plass, en i hver av garderobene.

Total garderobe kapasiteten er på 720, i tillegg er det tilrettelagte garderobe for mennesker med spesielle behov.

Brukere er:

Svømme klubber, stupeklubb, undervannsrugby, kajakk polo klubb, vannpolo, svømmeopplæring baby/barn/voksne, kurs vannaerobic, kurs for voksne crawl.

Vanlig publikum. Grunnskoler, videregående skoler,  høyskoler.

Økonomi

Hvor mye det har kostet å bygge det  ca. 1.000.000 millioner NKR., hvordan ble det finansiert, spillemidler tildelt ca. 70 mill. hvor mye koster det å drifte, 2015 ca. kr. 33 mill..

Drift

Hvilken kompetanse kreves for å drifte anlegget ditt?

Høy fagkompetanse i drift av bade- og svømmeanlegg.

Økonomi, markedsføring, personell håndtering, service og samarbeid med alle brukergrupper.

Innen daglig drift er service, renhold og håndtering av (HMS)sikkerhetsmessige forhold særs viktig for å bidra til å minimalisere uønskete hendelser og ha optimal effekt dersom hendelser inntreffer.

I tillegg ønskes det kvalifisert ansatt personell for å kunne drive anleggets egen kursvirksomhet.

På drift av det tekniske og idrettsfunksjonelle kreves det kompetanse som går mye på forvaltning, drift og vedlikehold. Og evnen til å kunne kontrollere og dokumentere arbeid med oppfølging av FDV, gjennom egne IK-systemer. Det stilles og kompetansekrav om å kunne nytte digitale verktøy som normalt benyttes i arbeidet. Evnen til å kunne kommunisere med fagkompetanse som benyttes ved service oppdrag er også et krav.

For alle i organisasjonen er det et uttrykt behov og krav om samarbeidsvilje og -evne.

Annen informasjon

68 resultat(er)
Nedenfor vil du finne relatert innhold.
Innholdstype: Aktuelt

Hvem er badegjesten? En rapport fra Dansk Svømmebadsteknisk Forening

"Anne er gået i bad" synger Poul Dissing i den visen "Svantes lykkelige dag". Men, hvem andre går i bad?

Innholdstype: Aktuelt
Foto: Pexels

Hvor høy er forekomsten av helseplager blant svømmere?

SIAT har en pågående studie på inneklima i svømmehaller for å undersøke hvor høy forekomsten av helseplager er blant de som er mest eksponert i anleggene. For å kartlegge dette ble det i 2018...

Innholdstype: Aktuelt
Illustrasjonsbilde svømmeanlegg

Hvordan håndtere svømmeanlegg under koronakrisen?

Alle idrettsanlegg er stengt på grunn av smittefare, og det kommer spørsmål om hvordan smittefaren kan begrenses. "Svømmebadsteknologi" ved Teknologisk Institut i Danmark har utgitt et...

Innholdstype: Verktøy

Hvordan kan man redusere degradering av flytende klor?

Det er velkjent at hypokloritt degraderes med økt lagringstid, lagringstemperatur og pH. Degraderingsprosessen skjer imidlertid raskere for ferdig innkjøpt flytende klor (NaOCl) sammenlignet med for...

Innholdstype: Aktuelt

Hvordan oppnå et godt inneklima og samtidig redusere energibruk i svømmeanlegg?

I 2019 forsker Senter for idrettsanlegg og teknologi på sammenhengen mellom teknologi, inneklima og energibruk i svømmeanlegg. Dette gjøres ved å samle inn data fra både svømmeanlegg og utøvere. Ca....

Innholdstype: Aktuelt

Hvordan påvirker UV-bestråling luftkvaliteten i innendørs svømmeanlegg?

UV-bestråling, både lavtrykks og mellomtrykks, har vist seg å effektivt degradere bundet klor i vann og det er derfor flere badeanlegg som sverger til denne metoden for å overholde forskriftskravene...

Innholdstype: Aktuelt
Foto: Gode idrettsanlegg

IAKS-studietur til Hamburg

I mai arrangerte International Association for Sports and Leisure Facilities (IAKS) studietur til Hamburg for å se innovative idretts- og aktivitetsarenaer. I 2018 fikk Hamburg, som en av de første...

Innholdstype: Aktuelt

Kan du høre bølgene slå - eller er det for mye støy?

For dem som drifter et svømmeanlegg er latter, lek og moro en forutsetning for suksess. Hvis besøkende morer seg er det større sannsynlighet for at de kommer tilbake, og ingenting er vel bedre enn...

Innholdstype: Publikasjon

Konseptvalgsutredning: Risenga og Atlanten idrettspark (2018)

Atlanten og Risenga idrettspark er to idrettsparker med flere fellesnevnere; relativt lik bygningsmasse med en blanding av idrettsanlegg og andre offentlige bygg der det både er rehabiliteringsbehov...

Innholdstype: Aktuelt
Illustrasjon: Anna Cecilie Heistad

Kronikk: Framtidas svømmeanlegg

En strategisk studie av trender for bade- og svømmeanlegg i Tyskland viser noen tankevekkende utviklingstrekk som også vil ha relevans i Norge. Tyskland er, med sine nærmere 5 000 offentlige bade- og...

Sider