Olympisk standard er stikkordet som beskriver arenaen. Samtidig er det laget slik at alle brukergrupper skal kunne nyte og benytte anlegget. Her kan du svømme i et 50-meters basseng med høy internasjonal standard, stupe i det som allerede har blitt omtalt som Europas beste stupebasseng, lære deg å svømme i opplæringsbassenget eller fyke ned i en av vannskliene. Anlegget var én av finalistene i BAD, PARK og IDRETT sin kåring "Årets idrettsanlegg 2016, og er i tillegg anbefalt av Norges Svømmeforbund.
Bakgrunn
Bergens behov for 50-meters basseng
Lenge hadde diskusjonen gått om, og eventuelt hvor, Bergen skulle ha sitt eget 50-meters basseng. Allerede i 1997-2001 var det planer om et anlegg kalt Bergensia Badeland på Nygårdstangen, men i 2004 så gikk bystyret bort fra disse planene. Deretter ble det planlagt å ha anlegget på Kronstad i samarbeid med Høyskolebygget, og man kom så langt at en plan- og designkonkurranse ble utlyst våren 2005. Disse planene gikk man også bort ifra.
Bergen kommune gikk sammen med en ny samarbeidspartner for å få et 50 meters-anlegg på plass, og plasseringen var igjen Nygårdstangen. Den nye samarbeidspartneren var Hordaland fylkeskommune. En plan- og designkonkurranse for en ny videregående skole sammen med et 50 meters anlegg ble lyst ut høsten 2007.
Det ble sett for seg at bygget skulle stå ferdig i 2010, men svært vanskelige grunnforhold utsatte byggingen en rekke ganger. I 2011 gikk bystyret inn for kostnadsreduksjon pga. av de uforutsette grunnforholdene.
AdO arena, en hyllest til Alexander
I tilknytningen til åpningen er det vært flere merkedager. Navnet kom på plass i mai 2014, og gleden var stor da anlegget ble oppkalt etter verdensmester i 100 meter bryst, Alexander Dale Oen. Alexander Dale Oen Arena ble det nye navnet, og på kortform AdO arena. Alexander gikk bort så alt for tidlig, men har solid fotavtrykk i den nye arenaen. Det blir sagt at planen var at 50-meterbassenget skulle være 2 meter dypt, men Oen sa klart ifra om at 3 meter dybde ville trekke de aller beste svømmerne til internasjonale konkurranser i Bergen. Som sagt så gjort, og Oen’s meter var et faktum.
Innviet av storebror
Storebror Robin Dale Oen fikk æren av å være den første til å teste det nye bassenget den 23. juni, og den første svømmeturen i AdO arena var et faktum. De neste som hoppet uti var landslagssvømmere, barn fra The Dale Oen Experience og byråd Helge Stormoen. Stupebassenget ble innviet med et synkronstup fra 10-meteren av Espen Valheim og Amund Nordal Gismervik.
Offisiell åpning
Når sommerferien tok slutt, så hadde Amalie Skram Videregående sin åpning, og AdO arena startet testkjøring av anlegget 1. september, med svømmeklubber, stupere og skolesvømming. 24. oktober var det offisiell åpning, og vannglade bergensere fikk endelig kastet ut i det etterlengtede bassenget.
Anlegget
50-meter bassenget
Hovedbassenget er laget for å kunne ta av seg mange brukergrupper. Bassenget er 50 meter langt, 25 meter bredt og 3 meter dypt. Her kan man legge ut ti langbaner og avholde internasjonale konkurranser. Bassenget er også utstyrt med startpaller av olympisk standard. Man kan også dele hele bassenget i to, med ett 25 x 25 meter basseng og et 23 x 25 meter basseng. Det er også en mulighet å dele av bassenget slik at man får fem 50-meters baner, fem 25 meters baner og fem 23 meters baner. Dette vil muliggjøre mange forskjellige aktiviteter på en gang.
Mobil bunn gir utallige muligheter
¼ av bassenget har en hev- og senkbar bunn, slik at man kan tilpasse det til forskjellige brukere. Bunnen kan da gå fra 3 meter dypt og helt opp til vannflaten. Om f.eks. en skole ønsker en dybde på 1,30 meter for sine elever, så kan det ordnes. Kanskje det en dag vil heves helt opp for å avholde en vannkonsert? Mulighetene er mange, og alle skal få bruke det!
Stupebassenget
Stupebassenget har en bredde på 25 meter, og er 20 meter langt. Dybden er på hele fem meter i hele bassenget. Stupetårnet består av en 10-meter, 7,5-meter, 5-meter, 3-meter og en 1-meter. I tillegg er det fire 3-meter sviktbrett, og fire 1-meter sviktbrett.
Internasjonal standard
Stupetårnet er av topp internasjonal standard, og vi vil se mange grasiøse stup her. Mestringsopplevelser vil det også bli mange av, hvor ti-meteren vil være den største utfordringen. Bassenget er også utstyrt med store luftkanoner, som gjør at en stupetrener kan aktivere store luftbobler i bassenget som gjør landingen mykere om man kommer feil ut fra avsatsen.
Opplæringsbassenget
Opplæringsbassenget er 16,7 x 12,5 meter stort. Med sine 33,5 grader er dette bassenget ypperlig til undervisning, babysvømming og selvfølgelig et avslappende bad som kan gjøre godt for leddene. Med en egen rullestolrampe så kan gjester med funksjonshemninger lett komme seg ut i bassenget. Hele bassenget har en bunn som er hev- og senkbar. På det grunneste er det 80 cm og man kan senke det ned til 160 cm.
Andre fasiliteter
Rutsjebaner
For den som liker fart og moro, så har vi to rutsjebaner. En liten, og en stor. Den lille har en fartsvei på 26 meter, mens den største er hele 68 meter lang.
Aktivitetsbasseng
De med småbarn setter nok pris på aktivitetsbassenget for de minste. Denne er 12 x 6,5 meter stor, og skråner ned til 90 cm på det dypeste.
Varmekulp og badstuer
Vi kan også by på en liten varmekulp ved stupebassenget. Dette egner seg for fire-fem mennesker, og holder deilige 37 grader. To badstuer er selvsagt også på plass, en i hver av garderobene.
Universelt utformet garderobeanlegg
Total garderobekapasitet er på 720 besøkende, i tillegg er det tilrettelagte garderobe for de som har spesielle behov.
Brukere av anlegget
- Svømme- og stupeklubber
- Undervannsrugbyklubber
- Kajakk-poloklubb
- Vannpoloklubb
- Svømmeopplæring baby/barn/voksne
- Kurs vannaerobic
- Kurs for voksne crawl
- Vanlig publikum.
- Skoler: Grunnskoler, videregående skoler og høyskoler.
Økonomi
Anlegget kostet ca. 1 milliard kroner. Man mottok ca. 70 millioner kroner i spillemidler. I 2015 kostet det ca. 33 millioner å drifte anlegget.
Drift
Hvilken kompetanse kreves for å drifte anlegget?
Høy fagkompetanse i drift av bade- og svømmeanlegg. Man må ha kontroll og kunnskap om økonomi, markedsføring, personell håndtering, service og samarbeid med alle brukergrupper.
Daglig drift
Innen daglig drift er service, renhold og håndtering av HMS-forhold særs viktig for å bidra til å minimalisere uønskete hendelser og ha optimal effekt dersom hendelser inntreffer. I tillegg ønskes det kvalifisert ansatt personell for å kunne drive anleggets egen kursvirksomhet.
Teknisk og idrettsfunksjonelt
På drift av det tekniske og idrettsfunksjonelle kreves det kompetanse som går mye på forvaltning, drift og vedlikehold. Og evnen til å kunne kontrollere og dokumentere arbeid med oppfølging av FDV, gjennom egne IK-systemer. Det stilles og kompetansekrav om å kunne nytte digitale verktøy som normalt benyttes i arbeidet. Evnen til å kunne kommunisere med fagkompetanse som benyttes ved service oppdrag er også et krav.
For alle i organisasjonen er det et uttrykt behov og krav om samarbeidsvilje og -evne.
