Illustrasjonsbilde idrettsgulv

Utslipp av kjemiske stoffer fra ulike typer idrettsgulv

Emisjon (avgassing) fra idrettsgulv vil føre til at det dannes kjemikalier i luften, som i verste fall forårsaker helseskader. Ved NTNU har det blitt utført emisjonstester av to ulike parkettgulv som benyttes i idrettshaller. Gulvene ble testet for forskjellige kjemiske stoffer: VOC/TVOC, formaldehyd, acetaldehyd og kreftfremkallende forbindelser. I 2019 vil også et kunstdekke bli testet.

Artikkelen er mer enn 3 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Emisjon (avgassing) fra idrettsgulv vil føre til at det dannes kjemikalier i luften, som i verste fall forårsaker helseskader. Ved NTNU har det blitt utført emisjonstester av to ulike parkettgulv som benyttes i idrettshaller. Gulvene ble testet for forskjellige kjemiske stoffer: VOC/TVOC, formaldehyd, acetaldehyd og kreftfremkallende forbindelser. I 2019 vil også et kunstdekke bli testet.

Emisjon av kjemiske forbindelser fra ulike idrettsgulv 

Luftkvaliteten i idrettshaller kan oppleves som dårlig, noe som kan redusere treningslyst og treningseffekt, og påvirke brukernes helse [1]. Dette kan blant annet skyldes emisjon av kjemiske forbindelser fra bygningsmaterialer.

Gulvet i en idrettshall utgjør en stor del av det totale overflatearealet, og vil derfor være av stor betydning for hvilke forbindelser som inhaleres av brukerne. Ifølge McCaVerty (referert i [2]) vil mengden inhalerte forurensninger fra inneluften øke i takt med respirasjonsfrekvensen og utsette brukerne for helsefare. Mesteparten av luften inhaleres via munnen og vil dermed ikke filtreres for store partikler og ulike typer av oppløselig damp. I tillegg vil en økt respirasjonsfrekvens transportere forurensninger lengre ned i luftveiene [2].

Ulike forbindelser

Flyktige organiske forbindelser (VOC) / totalt flyktige organiske forbindelser (TVOC) og formaldehyd forekommer vanligvis i bygningsmaterialer og kan ved inhalering forårsake negative helseeffekter [3,4]. I idrettshaller benyttes vanligvis kunstdekke eller parkett som ett underlagsmateriale [5]. Disse materialene inneholder blant annet formaldehyd og VOC, som er påvist å være de største emisjonskildene til innemiljøet [6]. Hvor mye av de nevnte stoffene som emitterer fra gulvmaterialet kan være av betydning for brukernes helse, og hvilket gulv som velges i idrettshaller bør derfor vurderes nøye.

Gulvtester

På bakgrunn av dette har det ved NTNU blitt utført emisjonstester av to ulike parkettgulv, som har blitt analysert for VOC/TVOC, formaldehyd, acetaldehyd og kreftfremkallende forbindelser gruppe 1A og 1B. I løpet av våren 2019 skal det i tillegg utføres et forsøk av kunstdekke med underkonstruksjon. Forsøkene utføres i henhold til standardene NS-EN ISO 16000-serien, CEN/TS 16516:2013 og NS-EN 16516:2017. Forsøket går ut på at hvert gulv plasseres i et emisjonskammer av typen VCE 8000/S, og forblir i kammeret i løpet av hele forsøksperioden på 28 dager. Ved dag 3, (7) og 28 tas det ut luftprøver fra kammeret som analyseres ved et eksternt laboratorium.

Når resultater fra det sistnevnte forsøket foreligger, vil resultatene fra de tre forsøkene publiseres på godeidrettsanlegg.no.

Litteraturliste

Ingressteksten er basert på informasjon fra Astma- og allergiforbundet: Kjemikalier, avgassinger og dufter, (sist oppdatert 27.11.18) hentet 01.04.19

[1] Lu, W-H., Wei, W. og Feng, X., 2011. Test and analysis on the indoor air quality of gymnasium in the university. International Conference on Human Health and Biomedical Engineering, s. 807-810. DOI: 10.1109/HHBE.2011.6028950

[2] Carlisle, A. J. og Sharp, N. C. C., 2001. Exercise and outdoor ambient air pollution. British Journal of Sports Medicine, 35(4), s.214-222. DOI: 10.1136/bjsm.35.4.214

[3] Barro, R., Regueiro, J., Llompart, M. og Garcia-Jares, C., 2009. Analysis of industrial contaminants in indoor air: Part 1. Volatile organic compounds, carbonyl compounds, polycyclic aromatic hydrocarbons and polychlorinated biphenyls. Journal of Chromatography A, 1216(3), s.540-566. DOI: 10.1016/j.chroma.2008.10.117

[4] Kaden, D.A., Mandin, C., Nielsen, G.D. og Wolkoff, P., 2010. 3. Formaldehyde. I: World Health Organization (WHO), utg. 2010. WHO guidelines for indoor air quality: selected pollutants. Copenhagen: WHO Regional Office for Europe. Kap.3. ISBN 978 92 890 0213 4

[5] Senter for Idrettsskadeforskning, u.å. Sammenheng mellom ulike typer gulvdekker og forekomsten av fremre korsbåndskader i håndball. [internett] Tilgjengelig fra: <https://www.klokeavskade.no/no/prosjekter/sammenheng-mellom-ulike-typer-gulvdekker-og-forekomsten-av-fremre-korsbandskader-i-handball/> [Hentet 25.februar 2019]

[6] Xiong, J., Liu, C. og Zhang, Y., 2012. A general analytical model for formaldehyde and VOC emission/sorption in single-layer building materials and its application in determining the characteristic parameters. Atmospheric Environment, 47, s.288-294. DOI: 10.1016/j.atmosenv.2011.10.063