Studietur til København - se og bli inspirert av danskene

Handicapidrættens Videnscenter

Studieturen startet hos Handicapidrættens Videnscenter(HANDIVID). De arbeider med å samle, utvikle og formidle kunnskap om hvordan man kan tilpasse idrett og jobb til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Senteret gir gratis rådgivning til profesjonelle, personer med handikap, studenter og andre interesserte. I dette tilfelle oss, sammen med Trøndelag idrettskrets som også var med på studieturen.

• Gå til HANDIVIDs hjemmeside for å lære mer om ressurssenteret.
• Se også Inspirasjonsguide for tilgjengelige idrettsbygg på godeidrettsanlegg.no

Det ble et lærerikt møte, der fokuset lå på å få innsikt i hva de gjør og hvordan de har klart å bygge opp et slikt ressurssenter. Senteret har vært et selveiende selskap siden 1995. Dansk Handicap Idræts-Forbund, Danske Handicaporganisationer og Roskilde kommune velger styret, og det er finansiert av staten via satsreguleringspuljen og Kulturministeriets udlodningsmidler (motsvarende spillemidler).

Gjennom 23 år har de naturligvis opparbeidet seg mye kunnskap som kan være nyttig for alle som arbeider med og for at idrettsanlegg skal være tilgjengelig for alle, samt lære om ulike handikap. Heldigvis for oss er mye av materiell, artikler og bøker tilgjengelig for alle i HANDIVIDs bibliotek på nett.

Lokale og anlægsfonden

Danmark er vært i forsetet når det kommer til design og arkitektur i Norden, og vi i har registrert at mange allerede lar seg inspirere av danskenes idretts- og nærmiljøanlegg. Lokale og anlægsfonden (LOA-fonden) har blitt populære og er ofte invitert til konferanser og utviklingsmøter for å inspirere og fortelle om deres erfaringer rundt utvikling av gode idrettsanlegg. På sine egne sider beskriver de seg slik:

«Populært sagt er vi sat i verden for skabe fremtidens mødesteder, der er tilgængelige, giver mening og sætter spor. Det gør vi som en selvejende institution, vidensformidler og udviklingsfond i Kulturministeriets regi.

Helt konkret udvikler og rådgiver vi om byggeriprojekter og fysiske faciliteter indenfor fritidslivet. Det vil sige indenfor idræts-, frilufts- og kulturlivet.»

• Les mer om LOA-fonden på deres hjemmeside.

Vi i Gode idrettsanlegg følger selvfølgelig med på hva de legger ut, og vi har omtalt flere av deres artikler og anlegg som vi mener er relevante for utvikling av norske idrettsanlegg. I tillegg ligger de som eget punkt under forbildeanlegg, nettopp på grunn av deres mange inspirerende og nytenkende anlegg.

Denne dagen var satt av til befaringer av ulike idrettsanlegg i regi LOA-fonden. Vi hadde på forhånd meldt inn noen ønsker om å se anlegg der det har vært fokus på flerbruk, gjerne med utradisjonelle sammensetninger og for de «ikke typiske» brukerne av idrettsanlegg. Nedenfor kan du lese litt om alle anleggene vi besøkte.   

Konditaget

Dette anlegget har etter hvert blitt et velkjent anlegg i København. Konditaget Lüders er et 2.400 m2 offentlig byrom med fasiliteter for trening, opphold og lek. København er som mange andre storbyer under stor utvikling, og med mye bebyggelse kan det være utfordrende å finne områder for å skape aktivitet/ nærmiljøanlegg. Dette har de løst med Konditaget, som skiller seg ut ved at det ligger på taket av et parkeringshus, nærmere bestemt i 24 meters høyde.

Fasiliteten Konditaget begynner ved trappene som er plassert på to av parkeringshusets fasader. Dermed er det allerede tilrettelagt for aktivitet på veien opp taket der resten av fasiliteten holder sted. I trappen kan du også ta tiden på deg selv, og se resultatet på en tavle når du når toppen. Selve taket er utformet med utgangspunkt i temaene løp, crossgym og opphold. Det er laget med ulike typer underlag, stativer og benker som er plassert i direkte kontakt med aktivitetssonene. Dette gir mulighet for variert trening og plass for opphold.

Ler mer om Konditaget:

• LOA-fonden: Om Konditaget på LOA-fonden sine nettsider. 
• By & Havn: Om Konditaget på By & Havn sine nettsider.

Gyngemosehallen

Gyngemosehallen er et sjeldent eksempel på en idrettshall dedikert for turn og gymnastikk – ikke ballspill. Her har arkitektene tenkt gjennom idrettens arkitektur og skapt nye, fine løsninger for kropp og bevegelse.

Gyngemosehallen er en flerbrukshall. Den består av både springgrav, stortrampoliner, fasttrack og pommes frittgrav (skum pit) for gymnastikk, i tillegg til å romme fitnessfasiliteter og mosjonsrom som egner seg til zumba, pilates, yoga og andre aktiviteter samt et stort rytmeområde.

Ler mer om Gyngemosehallen:

• LOA-fonden: Om Gyngemosehallen på LOA-fonden sine nettsider.
• Gladsaxe kommune: Om Gyngemosehallen på Gladsaxe kommune sine nettsider. 
• BBP Arkitekter A/S​:​ Om Gyngemosehallen på BBP Arkitekter A/S sine nettsider (flere bilder)  

Hafnia-Hallen

Hafnia-Hallen er et kommunalt flerbruksanlegg. Det var opprinnelig en dedikert fotball- og friidrettshall. Etter at deler av hallens tak raste sammen på grunn av store snømasser i 2011 ble hallen ubrukelig. I 2014 ble hallen kjøpt av København kommune og i 2015 begynte arbeidet med å utarbeide en plan for ny hall med gjenbruk av den gamle takkonstruksjonen, som var egnet for flere ulike idretter (behovet for fotballflater var redusert, da det på området hadde blitt etablert flere kunstgressbaner for vinterbruk).

I 2017 kunne Hafnia-hallen endelig åpne døren med en grunnflate på 9200 kvm. Hallen inneholder tre innendørs sandvolleyballbaner (som også kan brukes til to beach-håndballbaner eller to beach-fotballbaner), en 8-manns innendørs kunstgressbane (egnet til fotball, lacrosse, amerikansk fotball og diskgolf mm.), multi-hall med banestørrelse 40 x 20 m (for volleyball, futsal, badminton, håndball, basketball, hockey mm.), fire mini-fotballbaner, et fitness-senter, møtelokaler og kafé.

Definitivt et innholdsrikt anlegg med mange aktivitetsflater for en mengde ulike idretter, som dessuten har fått utmerkelser for sin grafiske profil. Det vi også la merke til var hvor mange ungdommer som brukte hallen som oppholds-/møtested. Daglig leder fortalte at hallens møterom blant annet blir brukt til undervisning for den nærliggende skolen, i sammenheng med gym og annen undervisning. Han poengterte også viktigheten med en god kafé. Mange mener det ikke er nødvendig i idrettshaller, men her har de en helt motsatt erfaring og mener det er et must for å skape et attraktivt anlegg.

Les mer om Hafnia-hallen 

• Om Hafnia-hallen på deres hjemmeside. 

StreetMekka

StreetMekka er et idretts- og aktivitetshus tilrettelagt for Københavns fysiske og musikalske streetkultur. Anlegget er bygd opp med utgangspunkt i to nedlagte industrihaller med et areal på 1940 kvm. Her får brukerne mulighet til å utfolde streetkulturen i form av rom for musikkøving – og produksjon (DJ-rom), streetbasketbaner, dans, parour, yoga, graffiti og mye mer. I tillegg har det flere kontorer for de frivillige som jobber i GAME, oppholdsrom og møtelokaler. GAME er en non-profit organisasjon, som arbeider med og for gateidrett og streetkultur. Les mer om GAME på GAME Denmark sine nettsider.

Les mer om StreetMekka

• LOA-fonden: Om StreetMekka på LOA-fonden sine nettsider.

TIPS: Lei sykkel for å oppleve denne type anlegg. København er perfekt tilpasset syklister, man får et helt annet inntrykk av byen og mange bonusanlegg dukker tilfeldigvis opp langs veien. Det hjelper selvfølgelig om værgudene spiller på lag.

Amager Fælled skole

Amager Fælled Skole var en typisk byskole preget av murbygg og asfalt. I 2015 ble murene og inngjerdingen rundt skolegården revet, og i dag er den et aktivt og rekreativt oppholdssted for både elever og beboere i nærområdet. De mange nye aktivitetsmulighetene er kun en del av forandringene som ble gjort. Skolen har i tillegg fått en ny «skog» midt i byen, noe det var mangel på fra før. På det 10 000 kvm store skolearealet ble det plantet ca. 100 nye trær av forskjellige sorter. Dermed brukes skogen både som et læringsmiljø for skolen og som et utfluktsmål for nærmiljøet.

Skolegården er utformet med mange små lommer/avdelinger med ulike aktivitetsmuligheter, både i skogområdet og langs kantene. Det var et ønske – spesielt fra skolens jenter – å få flere steder hvor man kan være for seg selv.

Les mer om Amager Fælled Skole:

• LOA-fonden: Om Amager Fælled Skole på LOA-fonden sine nettsider.  

Prismen

Prismen i Holmbladsgade på Amager, skal styrke og synliggjøre det lokale idrettslivet. Hallen skal gi følelsen av å være ute inne. Samtidig skal hallen være et møtested, hvor nabolagets idrettsutøvere og beboere kan møtes til gjensidig inspirasjon, og med tiden også inspirere nye potensielle idrettsutøvere til å komme i gang. Hallen ligger midt i et nabolag, som en del av et kvartal med boligblokker. I tillegg til å romme mye aktivitet, som handballflate, mulighet for å spille bordtennis og gym, tilbyr hallen også en kafé med bibliotek og kulturdel for blant annet dans og møtevirksomhet.

Hallen bader i dagslys noe gjør at den oppleves som harmonisk og lun. Hovedflaten i hallen er en handballflate, men det som trekker like mye oppmerksomhet er utformingen av tribuneområdet. Dette er smart utført med ulike trinnstørrelser og en litt utradisjonell form som gir hallen et spennende uttrykk. Det er tydelig at mengden tilskuere i denne hallen er vurdert til at dette er ingen elitehall, og bygget deretter. Trappene og tribunene er åpne mot resten av anlegget, noe som gir mulighet for å bruke disse til aktivitet også. 

I det vi skulle sykle videre til neste anlegg, møtte vi en gjeng blide, voksne damer som skulle på pensjonisttrim. Vi håper de bruker kafeen etterpå, som har lyktes med noe mange sliter med, å skape en hyggelig sosial sone litt avgrenset fra inn- og utgang. Dette området kan også bookes som møte- eller selskapslokale.

Les mer om Prismen:

• LOA-fonden: Om Prismen på LOA-fonden sine nettsider.  

Havnebadet

Havnebadet er resultatet av LOA-fondens start på utviklingen av nye tiltak innen vannkultur ved årtusenskifte. Dette var begynnelsen på en større prosess med idéutvikling for vannkulturhus, husbåter som foreningslokaler, friluftsbad og havnebad. Havnebadet på Islands Brygge var et mobilt ”testbad”. Det ble en brakende suksess, og dermed ble det etablert et nytt, fastliggende havnebad her. Badet ligger i vannet inntil en park, og er utformet med fokus på praktiske behov og krav til tilgjengelighet, sikkerhet og fleksibilitet. Havnebadet gir innbyggerne en overgang fra land til vann med mulighet for å svømme midt i storbyen.  

Les mer om Havnebadet:

• LOA-fonden: Om Havnebadet på LOA-fonden sine nettsider.
• BIG: Om Havnebadet på arkitektgruppen BIG sine nettsider.

Kalvebod Bølge

Formålet med Kalvebod Bølge er å skape mer liv og aktivitet i et tidligere industrielt havneområde. Selve promenaden er 400 meter lang som balanserer på 284 stolper ute i Københavns havn. Det er tilrettelagt for kajakk, med både opplegg for kajakkpolo og rutsjebaner. Det kan også brukes av mosjonister som løper langs havnen. Ved å løpe ut på ”trebølgen” kommer man helt ned til vannet. I tillegg kan man finne et utendørs treningselement med mange muligheter for variert trening.

Les mer om Kalvebod Bølge:

• LOA-fonden: Om Kalvebod Bølge på LOA-fonden sine nettsider.  

Israels Plads

Nye Israels Plads skal hylle betydningen og historien til stedet. Den åpne plassen skal være en levende, variert plass for alle slags mennesker - for fritid, kultur, aktivitet og offentlige arrangementer. Det er arkitektkontoret COBE fikk oppdraget med å fornye plassen i 2008. Resultatet er en plass som inneholder ulike fasiliteter for gatesport og forestillinger/konserter. Fasilitetene har spennende utforming av den hensikt å skape inspirasjon og plass for mange ulike aktiviteter. Man har valgt å senke områdene for ballspill og leg i avrundede former.

Plassen fungerer også som skolegård for to skoler som ligger inntil plassen. Vi var på der under skoletiden, og kunne se at hele området var full av aktive skolebarn blandet med andre besøkere som tok en pause på en av plassens benker.

For øvrig en ypperlig plass for en pause i befaringene med mathallene Torvehallerne i umiddelbar nærhet. 

Les mer om Israels Plads:

• COBE: Om Israels Plads på arkitektfirmaet COBE sine nettsider.
• ArchDaily: Om Israels Plads på arkitekturnettsiden ArchDaily.

Superkilen

Parken Superkilen i Nørrebro, et område med et stort etnisk mangfold, har fått mye internasjonal oppmerksomhet siden åpningen i 2012. Den er utviklet i et samarbeid mellom Bjarke Ingels Group (BIG), Superflex og landskapsarkitektene Topotek1 fra Berlin. Parken strekker seg mellom flere kvartaler og består av segmentene Den Røde Plads, Det Sorte Marked, og Den Grønne Park med gjennomgående gang- og sykkelvei samt to større plasser. Det som gjør parken unik er at den inneholder elementer fra forskjellige land og områder. Her finner du reklame, benker, sykkelstativ, kumlokk, fliser mm. fra Marokko, Armenia, USA, Zanzibar og Skandinavia for å nevne noen. De har til og med reist sammen med enkelte lokale beboere til deres hjemland for å finne effekter og inventar til parken.

Da vi var der, var store deler av Den Røde Plads under rehabilitering, men vi regner med at det står klart til bruk igjen så fort som mulig.

Les mer om Superkilen:

• ArchDaily: Om Superkilen på arkitekturnettsiden ArchDaily.
• BIG: Om Superkilen på arkitektgruppen BIG sine nettsider.

Naturlegepladsen i Valby

Naturlegepladsen ligger i Valbyparken i utkanten av København. Dette er Danmarks største naturlekeplass, en plass for utendørs lek og utfordringer som får pulsen opp. Idéen med lekeplassen har vært å skape et godt alternativ til kommersielle fornøyelsesparker, der alle kan komme gratis for å leke og oppleve naturens utfordringer, utfoldelsesmuligheter og sanseinntrykk. Lekeplassen beviser at man trenger ikke å bruke skarpe farger og organiske former for å appellere til aktivitet. Her fikk vi se et eksempel på en lekeplass som tar hensyn til den omliggende parken, og er holdt i naturlige farger og materialer.

Les mer om Naturlegepladsen:

• København kommune: Om Naturlegepladsen på København kommune sine nettsider.
• Visit Denmark: Om Naturlegepladsen på Visit Denmark sine nettsider.

Kommentar: Viktigheten med gode bilder!

En siste ting vi kan lære av danskene er å ha mer fokus på hvordan vi presenterer anleggene vi bygger her til lands. På GIA har vi et mål om å være den kanalen som presenterer gode idrettsanlegg i Norge, dette gjør vi gjennom det vi kaller «forbildeanlegg». Men vi har ofte problemer med å få tak i gode bilder av anleggene vi skal publisere. Det er synd at det bygges anlegg til flere titalls millioner med mange smarte, flotte løsninger som folk kan lære av, men som ingen tar ordentlige bilder av. Så dagens oppfordring: ta bedre bilder av anleggene dere bygger! Ofte undervurderes effekten med bilder. Og nei, man trenger ikke å hyre en fotograf eller kjøpe et fancy kamera. Alle bildene i denne saken har vi tatt selv, med en iPhone7.

Nå håper vi på å kunne ta en lignende tur rundt om i Norge for å besøke inspirerende og flotte idretts- og nærmiljøanlegg vi har her til lands, for ja, vi vet at de finnes!

Vet du om et anlegg som fortjener å bli et forbildeanlegg?

Send oss et tips ->  gia@siat.ntnu.no