I masteroppgaven "Etableringen av Nord-Norges største svømme- og badeanlegg - En studie av beslutningsprosessen fra idé til vedtak, i etableringen av Tromsøbadet" undersøker studenten beslutningsprosessen i etableringen av Tromsøbadet. Selv om case-studiet kun studerer et tilfelle av en spesiell hendelse, og at man dermed ikke kan generalisere funn, kan den likevel brukes til å lære og forstå hvordan beslutningsprosesser av offentlige byggeprosjekter foregår.
Sammendrag
Denne masteroppgaven omhandler beslutningsprosessen i etableringen av Nord-Norges største svømme- og badeanlegg, Tromsøbadet. Studien baserer seg på en kvalitativ metode, der studenten gjennom en casestudie har benytte seg av intervju og dokumentanalyse for å besvare oppgavens problemstilling. Studenten har analysert sine funn av prosessen sett i lys av tre beslutningsmodeller, som hjelp for å forklare problemstillingen:
- Hvordan forløp beslutningsprosessen, og hva kan forklare utfallet med å bygge Tromsøbadet?
Fokus på forbedret svømmeundervisning
Debatten om hvordan bassengstrukturen skulle være i Tromsø kommune har pågått siden 2004. Kommunen innså da at noe måtte gjøres, da de eksisterende bassengene trengte omfattende rehabilitering. Prosessen startet med et fokus på problemer og utfordringer som var knyttet opp til dårlig kvalitet på svømmeundervisningen, og svømmeidrettens behov for et 50-meteresbasseng. Etter hvert i prosessen fikk behovene fra idretten større plass, og fokuset ble utelukkende på å etablere et svømme- og badeanlegg som tilfredsstilte idrettens krav til et 50 meter langt basseng. Et badeanlegg på Templarheimen blir presentert som en løsning fra partiet Høyre, som har dette som et valgkampløfte i 2011. Høyre vinner valget og det innføres samtidig parlamentarisme for første gang i Tromsø kommune.
Et prosjekt båret fram av ulike interesser
Prosessen bærer preg at ulike interesser bærer fram prosjektet, og uklar målformulering, sett i lys av den politiske forhandlingsmodellen og garbage can modellen. Idretten ønsket opprinnelig en flerbrukshall på Templarheimen, men kommunen styrer prosjektet i retning av et selvstendig svømme- og badeanlegg. Samtidig kan resultatet av etableringen skyldes hastverk i kartleggingsfasen, og fravær av administrative anbefalinger. At Høyre kom til makten i 2011, kombinert med at Tromsø innførte en parlamentarisk styringsmodell, var etter studentens syn utslagsgivende for etableringen av Tromsøbadet, da det er de som driver prosjektet fram.
