UV-bestråling, både lavtrykks og mellomtrykks, har vist seg å effektivt degradere bundet klor i vann og det er derfor flere badeanlegg som sverger til denne metoden for å overholde forskriftskravene til bundet klor. Resultater fra noen studier viser imidlertid at, selv om UV-bestråling reduserer konsentrasjonen av bundet klor, dannes det mer av andre desinfiseringsbiprodukter (DBPer).
Artikkelen er mer enn 3 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Fritt klor og desinfiseringsbiprodukter
Av hygieniske årsaker er det viktig med tilstrekkelig desinfisering av badevannet. Ettersom det tar flere timer før alt vannet i badebassengene er renset gjennom filter i renseanlegget, er det pålagt å til enhver tid ha noe fritt klor (aktivt klor) i vannet. Fritt klor forbrukes av vannets forurensinger, og det dannes desinfiseringsbiprodukter. En kjent gruppe med DBPer kalles bundet klor eller kloraminer. Denne gruppen består av de tre komponentene monokloramin, dikloramin og trikloramin.
Faren med trikloramin
Mono- og dikloraminer er ikke kjent å forårsake alvorlige helseeffekter ved eksponering. Det er imidlertid trikloramin. Trikloramin er svært flyktig og er representert i høyere konsentrasjoner over vannflaten sammenlignet med i selve vannet. Det er også trikloramin som anses å være hovedårsaken til akutte helseplager som røde, kløende øyne og hudirritasjoner, og langtidseffekter som astma eller andre mindre alvorlige respirasjonsproblemer. I Norge reguleres konsentrasjonen av bundet klor i vann, men ikke i luft. På grunn av trikloraminenes dokumenterte helsekonsekvenser har imidlertid verdens helseorganisasjon (WHO) foreslått en øvre grenseverdi for denne komponenten i luft til 0,5 mg/m3. Også Frankrike og Sveits har angitt egne grenseverdier på henholdsvis 0,3 mg/m3 og 0,2 mg/m3.
Uønskede effekter av UV-bestråling?
UV-bestråling, både lavtrykks og mellomtrykks, har vist seg å effektivt degradere bundet klor i vann og det er derfor flere badeanlegg som sverger til denne metoden for å overholde forskriftskravene til bundet klor. I en nylig publisert tysk studie ble det imidlertid funnet at dersom det tar 4-5 timer før alt vannet er renset gjennom filtrene i vannbehandlingssystemet, bidrar ikke UV-bestråling til noen betydelig degradering av trikloraminer i vann. Resultater fra andre studier viser også at selv om UV-bestråling reduserer konsentrasjonen av bundet klor, kan det dannes mer av andre DBPer.
Hvordan påvirker bruk av UV-bestråling konsentrasjonen av trikloraminer og trihalometaner i luften ved innendørs svømmebasseng? For å besvare dette spørsmålet skal SIAT, i løpet av mars og april, kartlegge hvordan luft- og vannkvaliteten endrer seg når UV-bestrålingen tas av og på. Ettersom det i Norge kun stilles krav til konsentrasjonen av bundet klor i vannet, kan det tenkes at vi, med bruk av UV-bestråling, lukker øynene for dannelsen av andre potensielt helseskadelige biprodukter.
Alle resultatene av studiet kan du lese i publikasjonen til gode idrettsanlegg.
