Stupebrett over basseng

Energibruk i norske svømmehaller

Denne artikkelen setter fokus på energibruk i norske svømmehaller og bruk av nøkkeltall for sammenligning av anlegg. Artikkelen tar utgangspunkt i forskning gjennomført ved NTNU.

Artikkelen er mer enn 3 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Svømmeanlegg i Norge

I Norge finnes det rundt 850 offentlige svømmeanlegg (Kulturdepartementet), noe som er et høyt tall for et lite land som Norge. Til sammenligning er det rundt 450 svømmeanlegg i Sverige. Det er kjent at anleggene er dyre i drift og krever mye energi. Det viser også en rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB: Energibruk i bygninger for tjenesteytende virksomhet, side 19).

Nøkkeltall for svømmeanlegg

Skal man sammenligne svømmeanlegg med andre bygningstyper, brukes kWh/m² BRA. Det er et greit nøkkeltall når man referer til hele bygningskategorien, men skal ikke brukes når man sammenligner forskjellige svømmehaller. Svømmeanlegg er veldig forskjellige, og parametre som besøkstall og åpningstid inngår ikke i statistikken når man bruker kWh/m² BRA som nøkkeltall. Et bedre tall å bruke er kWh/besøkende.

Stor forskjell på energibruk i norske svømmehaller

Figuren under viser energibruken i et utvalg av norske svømmehaller. De beste ligger på litt over 10 kWh/besøkende mens den som bruker mest ligger på 80 kWh/besøkende. Den store spredningen er et fenomen som er ikke observert i andre bygningskategorier, og kan spores tilbake til mange forskjellige løsninger og teknologier som er brukt i de forskjellige anleggene. Det er også vanskelig for alle parter i ett byggeprosjekt å tilegne seg kunnskap ettersom svømmeanlegg bygges i langt mindre grad enn for eksempel boliger og næringsbygg.

Energibruk målt i kWh/besøkende.
Figur: Energibruk, målt i kWh per besøkende, varierer kraftig mellom svømmehaller i Norge. Gjennomsnittet er markert med grønn linje, mens de grå søylene markerer svømmehallene.

Alder ikke hovedårsak til forskjellen i energibruk 

Forskningsarbeid fra NTNU (Wolfgang Kampel sin Ph.D.-avhandling "Energy Efficiency in Swimming Facilities", 2015) viser at alderen på bygget eller for eksempel vanntemperaturen i bassenget er ikke hovedårsaken til høy/lav energibruk i anleggene. Disse parametrene påvirker selvfølgelig energibruken, men det som er avgjørende er den valgte systemløsningen i svømmeanlegg. Det er store mengder vann som skal varmes opp, sirkuleres og holdes rent. I tillegg må man håndtere store luftmengder som skal avfuktes hele året. Disse prosessene krever såpass mye energi at tapet gjennom veggene i mye mindre grad er avgjørende for ytelsen i svømmeanlegg, enn det er i andre bygningstyper.

Energigjenvinning og behovsstyring er løsningen

Anleggene med lavest energibruk utnytter energien i vann og luft før den forlater bygningen. Det er også viktig med behovsstyring av anleggene. Besøket i svømmehaller varierer mye gjennom åpningstiden og det gjelder å tilpasse de tekniske systemene så godt som mulig. Utenfor åpningstiden er det også mulig å redusere sirkulasjonsmengden til vannet og luften.